PPI og PIF - likheter og forskjeller

Forfatter: Elisabeth Mælum

PIF, tidligere engrosprisindeksen med røtter tilbake til 1926, er begrunnet ut fra nasjonale behov for prisstatistikk for innenlandsk omsetning. PPI ble første gang publisert i 1977 og er kommet til som følge av en forordning fra Eurostat.

Overordnede europeiske retningslinjer gir en del føringer på valg av populasjon og aggregeringsstruktur i PPI. I tillegg tar retningslinjene hensyn til nasjonalregnskapets behov. Dette gir seg blant annet utslag i at delindeksene som PPI publiserer, er basert på samme næringsklassifisering som mange andre av SSBs økonomiske statistikker, deriblant industristatistikken.

SSBs prisindekser har målepunkt ulike steder i økonomien. Formålet med PPI er å måle prisutviklingen på norsk produksjon av varer og enkelte tjenester, mens PIF skal måle prisutviklingen på varetilgangen innenlands i norsk økonomi. Som et resultat av dette måler PPI prisutviklingen på norskproduserte varer, solgt innenlands eller eksportert, mens PIF viser prisutviklingen på varer produsert og importert for salg i Norge.

Prisene som brukes til å beregne PPI og PIF, samles inn i samme månedlige utvalgsundersøkelse. De to statistikkene har derimot ulik populasjon, slik at ikke alle prisene inngår i begge indeksene. PIF omfatter dessuten et bredere spekter av varer enn PPI.

PPI og PIF har flere viktige brukere. I tillegg til offentlige virksomheter, som for eksempel departementer og Norges Bank, er finans- og analysemiljøer viktige brukere av begge statistikkene. Indeksene blir også benyttet som grunnlag for regulering av ulike typer kontrakter . I SSB er Nasjonalregnskapet den viktigste brukeren, da de bruker PPI som deflator i beregningen av fastpristall. Nasjonalregnskapet i faste priser i et gitt år gjør at man kan sammenligne aktivitetsnivået i norsk økonomi over tid.

Forskjeller i populasjon, vektandeler og ulik prisutvikling for eksport og importvarer gir til dels store utslag i disse to prisindeksenes utvikling. Figur 1 viser utviklingen i henholdsvis PPI og PIF fra 2006 til 2013. Senere i artikkelen vises noen eksempler på hvordan ulike forhold kan påvirke de to indeksene. Vi ser her at PIF, som inneholder import, viser en betydelig svakere utvikling enn PPI. Dette gjenspeiler blant annet at importprisene i lengre tid har vokst mye langsommere enn prisene på norsk produksjon, og at eksportprisene for enkelte varer har økt vesentlig raskere, blant annet på grunn av råolje, brent blend.

Populasjonen i PPI og PIF

PPI dekker (med visse unntak) næringene utvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Fra 2012 har også enkelte tjenestenæringer blitt inkludert i PPI. Dette gjelder tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning samt reparasjon og installasjon av industrielle maskiner og utstyr.

Siden hjemmemarkedet er felles for de to indeksene, er populasjonen til dels sammenfallende for PPI og PIF på dette markedet. Den kanskje viktigste forskjellen mellom indeksene er at i tillegg til hjemmemarkedet dekker PPI eksport, mens PIF dekker import.

I beregningen av PIF inngår dessuten en del varer som faller utenom PPIs populasjon. Eksempler på dette er priser på varer som hører inn under jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell (NACE 01), skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk (NACE 02), i tillegg til fiske fangst og akvakultur (NACE 03).

Gruppering/aggregering av PPI og PIF

I begge indeksene grupperes først varene etter tollnomenklaturen HS som er en detaljert vareklassifisering . Hvilke HS-grupper som er med i beregningene, er imidlertid til dels forskjellig for de to statistikkene. Deretter samles disse varegruppene i aggregerte indekser, og her skiller de to indeksene seg fra hverandre. PPI aggregeres etter EUs næringsklassifisering NACE , mens PIF aggregeres etter en standard vareklassifisering for internasjonal handel, SITC . SITC ble tatt i bruk i aggregeringen i PIF fra 1952. For mer detaljert gjennomgang av beregning og aggregering i PPI se ”Om statistikken”.

Energivarenes betydning for PPI og PIF

For å illustrere viktigheten av en varetypes vektandel kan man for eksempel sammenligne prisutviklingen i henholdsvis PPI og PIF ved å fjerne energiproduktene fra de to indeksene. Elektrisitet inngår under energivarer. Det samme gjør råolje, Brent blend, som er en av de viktigste energivarene. Denne råvaren har langt større vekt i PPI enn i PIF da størsteparten av råoljen eksporteres. Hvis man eliminerer råolje fra PPI og PIF, vil de to indeksseriene ligge nærmere hverandre.

Naturgass er en annen viktig energivare. Denne inngår både i PPI og PIF. Varen har imidlertid liten vekt i PIF da det er lite innenlands salg av denne energivaren. Å fjerne også naturgass fra indeksserien i PPI vil bidra til betydelig mindre forskjell mellom PPI og PIF-seriene, men det er fortsatt en forskjell.

Fiskepriser i PPI og PIF

Matvarer i PIF og næringsmiddelindustrien i PPI har i stor grad lik prisutvikling, dette til tross for et til dels ulikt vareutvalg i de to delindeksene. Matvaregrupper som er med i PIFs, men ikke i PPIs populasjon, er i stor grad råvarer og varer med lavere bearbeidingsnivå. Noen eksempler er korn, en del frukt og grønt, kaffe, honning, i tillegg til en del fiskevarer.

I næringsmiddelindustrien i PPI inngår for eksempel 'bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr'. I denne varegruppen er fisk på en eller annen måte bearbeidet. Eksempler er filet av fisk, røkt, gravet eller tørket fisk eller andre grader av bearbeiding (også ferdigvarer), og ulike sjø- eller skalldyr. I tillegg er frossen fisk inkludert i PPI.

Varene som inngår i kategorien 'fisk, skalldyr og bløtdyr' i PIF, omfatter varer innenfor ovennevnte kategorier. I tillegg er også fersk og kjølt fisk med i PIF. Indeksen inkluderer med andre ord noen varegrupper som er mindre bearbeidet enn det PPI gjør. En viktig konsekvens av dette er for eksempel at eksporten av hel fersk laks ikke inngår i PPI, men at salget kun er med i PIF, det vil si salg til det norske markedet.

Som følge av oppgangen i eksportprisene på spesielt laks økte fiskeprisene i PPI betydelig gjennom 2010, og prisene stabiliserte seg deretter på et høyt nivå i 2011. Hovedårsaken til prisoppgangen på laks i 2010 var lavere lakseproduksjon internasjonalt på grunn av lakselusepidemi i Chile og førte til full stans i den chilenske lakseoppdretten. Årsaker til høye fiskepriser i 2011 var fortsatt lavere produksjon av laks i verden enn normalt, samt generelt høy etterspørsel etter fisk. Fra og med mars 2011 begynte fiskeprisene imidlertid å flate ut, og prisene hadde en fallende tendens før de begynte å øke igjen i starten av 2013. Fiskeprisene i PIF har ikke fulgt samme prisutvikling som i PPI. PIF viste en fallende tendens fra og med september 2010 til mai 2012.