Innhold i artikkelen
- Generelle retningslinjer
- Eksempel på prisjustering basert på en vanlig prosentmetode
- Leieprisjustering med konsumprisindeksen
Det finnes flere prisindekser som kan være relevante for justering av ulike kontrakter.
Konsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen for varer og tjenester for en gjennomsnittshusholdning i Norge. KPI brukes ofte for prisjustering av forskjellige typer betaling og levekostnadsjusteringer.
Produsentprisindeksen for varer (PPI) måler gjennomsnittlig endring i prisene som norske produsenter mottar for sine produkter ved salg til norsk marked og eksport. Denne indeksen brukes som regel for prisjustering av langsiktige salgs- og kjøpskontrakter.
Prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser prisutviklingen på ulike varer på hjemmemarkedet og import, noe som kan gjøre den egnet til å beskrive leverandørers varekostnader.
I tillegg har SSB produsentprisindekser for ulike tjenester, samt en rekke andre indekser som f.eks. byggekostnads- og boligprisindekser som også kan være relevante i kontraktsammenheng.
Generelle retningslinjer
1. Definer hvilket beløp/pris som skal justeres
Det er viktig å gi en klar definisjon av produktet prisjusteringen skal gjelde, samt hvilken pris dette har i utgangspunktet, det vil si hvilken pris som i fremtiden skal justeres, og hvilken periode denne prisen gjelder.
2. Valg av riktig indeks
Hva som er riktig indeks avhenger av formålet med prisjusteringen, og er opp til kontraktspartene å avgjøre. I noen tilfeller kan det være ønskelig å veie flere ulike indekser sammen for å komme fram til en endringsrate som skal brukes til prisjusteringen. I så fall må også de enkelte bestanddelenes vekter defineres i kontrakten.
De fleste indeksene er tilgjengelige på forskjellige aggregeringsnivå/ detaljeringsnivå. Det er derfor viktig å spesifisere hvilke av disse som skal brukes. Her er et eksempel på hvordan en prisindeks kan brytes ned i mer detaljerte grupper, basert på PPI:
| Aggregeringsnivå | Indeks |
|---|---|
| NACE 05 til NACE 36 | PPI totalt |
| NACE 10 til NACE 33 | Industri |
| NACE 10 | Næringsmiddelindustri |
| NACE 101 | Bearbeiding av kjøtt og kjøttvarer |
Til tross for at serier på mer detaljert nivå kan fange opp en mer presis prisutvikling på den aktuelle varen, kan de også lettere bli avsluttet (for eksempel i forbindelse med omklassifisering eller tap av relevans).
3. Identifiser den valgte indeksen
Det anbefales å identifisere den relevante indeksen i kontrakten ved hjelp av fullstendig serienavn eller seriekode, samt referere til en kilde (Statistikkbanken til SSB) hvor man kan finne indeksen igjen. Man bør også spesifisere om det skal brukes månedlige, kvartalsvise eller årlige verdier på indeksen. Det bør ikke spesifiseres indeksverdier i kontrakten, kun navn på serien som skal brukes (se punkt 6).
4. Definer frekvensen til prisjusteringene
Det bør spesifiseres om prisjusteringer skal skje ved faste intervaller, for eksempel kvartalsvis, to ganger i året, årlig, eller ved kontraktenes utløp, samt dato for justering eller andre betingelser for at prisjustering skal finne sted. Vær oppmerksom på at indeksene publiseres en viss tid etter utgangen av perioden prisene måles. KPI for januar publiseres for eksempel 10. februar. KPI for 2019 publiseres følgelig først 10. januar 2020, når indeksen for alle måneder i 2019 er tilgjengelig. Se hver enkelt statistikks hjemmeside for detaljer om dette.
5. Bestem prosedyre ved manglende data eller avbrutte serier
Dersom et produkt eller en næring mister sin aktualitet/relevans i markedet kan en indeks bli permanent avbrutt. Det er derfor viktig å bli enig om hvilken indeks som skal brukes for prisjustering av kontrakter i tilfelle indeksen blir permanent avbrutt. En vanlig løsning er å bruke en indeks som går ett aggregeringsnivå opp fra den opprinnelige brukte indeksen.
6. Unngå avsluttede serier
Ved kontraktsjustering, må kontraktspartene spesifisere basisperioden til indeksserien, det vil si perioden hvor indeksens verdi er satt lik 100. Statistisk sentralbyrå anbefaler å bruke den siste tilgjengelige versjonen av indeksen. Dagens indekser er ikke i alle tilfeller tilgjengelige med tidligere basisperioder etter at basisperioden blir endret. For eksempel er basisår for PPI og KPI i dag 2015 (2015 = 100), mens TPPI bruker 2010 (2010 = 100) som basisår. Tabeller og offisielle historiske data for hver indeksserie basert på dagens basisår er tilgjengelige i Statistikkbanken.
Endring av basisperioden påvirker bare det absolutte nivået til en indeks, ikke den relative endringen i indeksserien over tid. Det absolutte nivået til indeksen har betydning bare i forhold til basisperioden, mens endringer i indeksen fra en periode til neste danner grunnlag for prisjustering. Dette er grunnen til at man ikke bør spesifisere en indeksverdi i kontrakten, men kun henvise til en bestemt indeksserie.
Eksempel på prisjustering basert på en vanlig prosentmetode
En avtale er inngått mellom en leverandør og en kjøper om at prisen på en vare skal justeres. I kjøpskontrakten er det spesifisert at varen i utgangspunktet koster 50 kroner per kilo i 2018 (jfr punkt 1). Prisen skal justeres årlig, den 10. februar hvert år, ved hjelp av endring i delindeksen for næringsmiddelindustri for hjemme- og eksportmarkedet fra PPI fra januar forrige år til januar inneværende år (jfr punkt 3 og 4). I januar 2018 var denne indeksens verdi 109,3, og i januar 2019 var den 113,2 (2015=100). Prisen fra 10. februar kan da regnes ut som følger:
Metode 1:
Man kan beregne verdien til prisøkningen og legge den til det beløpet som skal justeres.
Indeksverdi i januar 2018 = 109,3
Indeksverdi i januar 2019 = 113,2
Prosentvis endring i indeksen = (113,2-109,2)/109,3 = 0,036 = 3,6 prosent
Endring i kr. = 50,00 kr. * 0,036 = 1,8 kr
Justerte beløp = 50,00 kr. + 1,8 kr. = 51,80 kr.
Metode 2:
Man kan justere et beløp ved å gange det opprinnelige beløpet med indeksverdien i den perioden justeringen skjer og dividere med indeksverdien i utgangsperioden.
Justerte beløp = 50,00 kr. * 113,2/109,3 = 51,80 kr.
Leieprisjustering med konsumprisindeksen
Indeksregulering av husleie skjer ved hjelp av SSBs konsumprisindeks. Endringene i husleieprisene må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, og kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk. SSB har en egen kalkulator som regner ut ny husleie: Husleiekalkulator
Et eksempel: Man skal justere en husleie lik 7500 kroner i februar 2019 som var sist justert i juni 2017. Man kan bruke konsumprisindeksen (KPI totalindeks, basisår 2015=100) og samme prosentmetoden som i eksempelet ovenfor:
Indeksverdi i juni 2017 = 105,8
Indeksverdi i februar 2019 = 110,2
Det justerte leiebeløpet = 7500 kr. * 110,2/105,8 = 7812 kr.