Byggekostnadsindeks for veganlegg

Byggekostnadsindekser
Byggekostnadsindeksene måler prisutviklingen på innsatsfaktorene til bygging og vedlikehold av veganlegg, og omtales også som faktorprisindekser eller «input»-prisindekser.

Representantvare
Representantvare er betegnelsen på enhetene vektgrunnlaget er bygget opp av, og som det beregnes prisendring på. Det kan f.eks. være material- eller transporttype.

Innsatsfaktor
Innsatsfaktor er betegnelse på kostnadsgruppene, som man har valgt å gruppere representantvarene i. Disse omfatter arbeidskraft, maskiner ekskl. fører, transport inkl. fører, materialer og andre kostnader.

Kostnadsandel (vekt)
Hver representantvare og innsatsfaktor er tillagt en kostnadsandel (vekt) som bestemmer hvor stor betydning disse elementene skal ha ved beregning av indeksen. Vektene revideres ca. hvert 15.-20.år.

Laspeyre indeks
Laspeyre indeks er en prisindeks hvor vektgrunnlaget holdes konstant. En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter.

Pris
Pris skal forstås som faktisk pris til entreprenør på varer og tjenester som oppnås ved salg eller utleie til næringen. Prisene oppgis fratrukket rabatter og ekskl. mva pr. 15. i kvartalets midtre måned. Der det er hensiktsmessig, hentes det inn prisgjennomsnittet for kvartalets tre måneder.

Standard for næringsgruppering 2007 (ec.europa.eu)

Navn: Byggekostnadsindeks for veganlegg
Emne: Priser og prisindekser

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kun på nasjonalt nivå

Kvartalsvis. Statistikken publiseres om lag 3 uker etter kvartalets utløp.

Ikke relevant

Prisobservasjoner for hver enkelt vare/tjeneste er lagret hvert kvartal på UNIX.

Formålet er å måle prisutviklingen til innsatsfaktorene ved bygging av veganlegg. Indeksene blir ikke påvirket av endret produktivitet eller endringer i entreprenørene sine fortjenestemarginer. Indekser for veganlegg, vegvedlikehold og vannkraftanlegg er utarbeidet av SSB siden 1985. I 2004 er det brudd i publiseringen av anleggsindeksene i forbindelse med at vektgunnlaget er revidert. Indeksen for vannkraftanlegg er lagt ned. Samtidig har vi sluttet å publisere en rekke delindekser som ble lite brukt. Fra og med 2004 beregnes det indekser for veg i dagen, betongbru og fjelltunnel i tillegg til indeksen for veganlegg i alt. Videre beregnes det indekser for asfaltering, vinterdrift og en totalindeks for drift og vedlikehold av veger, som også inkluderer asfaltering og vinterdrift.

Statistikken brukes til å indeksregulere kontrakter i anleggsbransjen. "Veganlegg, i alt" benyttes i nasjonalregnskapet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Prinsipper for likebehandling.

Ikke relevant

Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 32, §10 og §20

Ikke relevant

Byggekostnadsindeksene måler prisutviklingen på arbeidskraft, maskiner ekskl. fører, transport inkl. fører, materialer og andre kostnader som inngår i produksjon og vedlikehold av veganlegg.

Populasjonen består av bedrifter som leverer varer og tjenester til bygg- og anleggsbransjen. Dersom en prisrapportør ikke fører produktet lenger, blir nye oppgavegivere inkludert fortløpende.

Det opereres med to typer observasjoner: kostnadsandeler (vekter) og priser. Vektene blir revidert om lag hvert 15.-20. år gjennom en strukturundersøkelse av anleggskostnadene. Prisene måles kvartalsvis ved hjelp av Altinn-skjema «Priser på materialer til anleggsarbeid», og er faktiske priser på varer og tjenester som blir oppnådd ved salg eller utleie til entreprenører.

Arbeidskraftkostnadene reguleres etter en spesialberegnet indeks for næringene 42.110, 42.120, 42.130 og 43.120. Indeksen inkluderer både direkte (avtalt lønn) og indirekte personalkostnader (naturalytelser, sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift) og legges inn med ett kvartals etterslep.

Det gjennomføres en kvartalsvis skjemaundersøkelse for et utvalg varer og maskiner. Øvrige prisdata hentes fra følgende prisstatistikker som Statistisk sentralbyrå produserer:

• Byggekostnadsindeks for boliger
• Byggekostnadsindeks for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg
• Konsumprisindeksen
• Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands
• Produsentprisindeksen
• Kostnadsindeks for lastebiltransport

I tillegg benyttes data fra NTNU sine maskinkostnadsindekser. I tilfeller, hvor det er hensiktsmessig, kan andre prisdatakilder benyttes.

Prisene samles inn gjennom Altinn-skjema «Priser på materialer til anleggsarbeid». Hvert kvartal innhentes det priser på ca.100 representantvarer.

I kontroll- og editeringsprosessen sammenlignes priser fra inneværende kvartal med prisene fra foregående kvartal. En hovedregel er at dersom prisendringen fra foregående kvartal er stor og ikke kan forklares med opplysninger oppgitt i skjema, blir det kontrollert med oppgavegiver. Videre blir indeksene sjekket mot historiske serier, og sammenholdt med andre relevante statistikker ved behov.

Nytt vektgrunnlag ble tatt i bruk i 2004. Vektgrunnlaget baserer seg på en kostnadsundersøkelse som er gjennomført i nært samarbeid med Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Skanska, Veidekke og Mesta og andre sentrale aktører i næringen.

Kostnadsfordelingen mellom arbeidsprosessene bygger på kalkyler og anbud på konkrete veganlegg, prosjektert og bygget rundt år 2000. Kostnadsfordelingen mellom innsatsfaktorene og representantvarer er basert på gjennomsnittstall fra entreprenører og underentreprenører. I tillegg er det benyttet regnskapstall fra både driftssiden og byggherresiden i Statens vegvesen/Vegdirektoratet.

Ikke relevant

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven § 7) og blir oppbevart på forsvarlig måte.

Det er brudd i tidsserier i 1. kvartal 2004 i forbindelse med overgang til nytt vektgrunnlag.

Spørreskjemaet er utformet slik at det går fram hvilken pris oppgavegiveren har innrapportert foregående kvartal. Dette skal sikre at det er prisen på den samme varen som blir oppgitt ved hver innsamling. Løsningen kan imidlertid medføre at oppgavegiver av praktiske hensyn unnlater å innrapportere prisendringer ved å bare fylle ut priser fra foregående kvartal. Det utføres kontroller for å identifisere og avklare denne typen situasjoner.

Prisene skal oppgis fratrukket eventuelle rabatter, men det antas at noe av prisdatagrunnlaget er listepriser. I slike tilfeller er det ikke mulig å fange opp endringer i rabattstrukturene. Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene.

Det totale frafallet er på om lag 1 prosent. Det partielle frafallet er lite, men ikke målt eksakt. Dersom en bedrift ikke sender inn priser et kvartal eller ikke oppgir pris på én eller flere varer, tildeles disse varene som regel en prisendring lik gjennomsnittlig prisendring for disse varene.

Noen av varene, som vi henter priser på gjennom skjemaundersøkelsen, kjennetegnes ved at de produseres eller importeres av ytterst få leverandører. Dette bidrar til sårbarhet, hvor bortfall av én eller flere rapportører kan ha stor betydning.

Utvalget av varer og tjenester blir oppdatert ca. hvert 15.-20. år, slik at eventuelle endringer som oppstår i løpet av denne perioden ikke blir ivaretatt i vektgrunnlaget før periodens utløp.

Ikke relevant