Innhold i denne artikkelen: 

Generelt om valg av indeks i kontrakter

I mange kontraktsforhold er det viktig å sikre at verdien av avtalte beløp opprettholdes over tid, til tross for inflasjon og endringer i kostnadsnivået. Dette gjøres gjerne ved at partene tar utgangspunkt i en forhåndsdefinert indeks. Hva som er riktig indeks avhenger av formålet med prisjusteringen, og er opp til kontraktspartene å avgjøre. Et generelt råd ved valg av indeks er å ta utgangspunkt i hva som er formålet med indeksreguleringen og vurdere de ulike indeksenes konsepter og metoder opp mot dette. Vi anbefaler også å lese disse seks tipsene for bruk av indekser i kontraktsammenheng.

SSB bærer ikke ansvar for verken brukernes beslutning om å justere prisene eller valg av indeks. SSB kan derimot bistå med orientering om tilgjengelige indekser og detaljer om disse.

Hva er en prisindeks?

En prisindeks måler prisutviklingen for varer og/eller tjenester. Det kan være den faktiske prisen forbrukeren betaler for en vare eller tjeneste (for eksempel Konsumprisindeksen), eller prisen som produsentene mottar som betaling for varen/tjenesten (for eksempel Produsentprisindeksen for tjenester (TTPI)). Prisindeksen beskriver alltid utviklingen i prisene i forhold til et bestemt tidspunkt, for eksempel et basisår.

Prisindekser kan brukes til justering av kontrakter for å sikre at betalinger og andre avtalevilkår holder tritt med endringer i priser over tid. Prisindekser er særlig relevant i for eksempel leieavtaler og forsyningskontrakter. Nedenfor kan du lese om de ulike prisindeksene i SSB.

Ulike prisindekser og deres bruksområder 

Hva indeksen måler:
Konsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Målet med KPI er å si noe om den samlede prisveksten i Norge, men den bygges opp fra prisendringer på helt konkrete varer og tjenester. Ved valg av indeks er det derfor viktig å merke seg at det i tillegg til totalindeksen, som ofte brukes som et mål på inflasjon, er konsumgruppene utgangspunktet for delindeksene i KPI. For en oversikt over KPI etter konsumgruppe, se statistikkbanktabell 03013. Det lages også egne indeksserier for KPI etter leveringssektor (statistikkbanktabell 11117). Her finner du en oversikt over KPIs representantvarer gruppert etter leveringssektor.

Indeksen oppdateres månedlig, om lag 10 dager etter tellingsmåneden.

Brukere og bruksområder:
Siden KPI måler utsalgsprisen, altså prisen på varer og tjenester husholdningene faktisk betaler, brukes KPI ofte for prisjustering av forskjellige typer betaling og levekostnadsjusteringer.

I henhold til husleieloven (lovdata.no) skal endring av husleie baserer seg på endringen i konsumprisindeksen, og kan ikke overstige denne. Du kan justere leien tidligst ett år etter kontraktsinngåelse eller forrige justering. Unntaket er ved justering til gjengs leie. Du kan beregne ny husleie og lese mer om justering av husleien i vår husleiekalkulator.

Dersom formålet med kontraktsjusteringen er å sikre realverdien, altså å justere det opprinnelige beløpet i kontrakten til dagens kroneverdi, slik at det opprinnelige kronebeløpet opprettholdes gjennom kontraktsperioden, peker det i retning av en indeks som måler generell inflasjon, altså KPI totalindeksen.

Ved valg av indeks, kan det også være aktuelt å vurdere hvem varen eller tjenesten leveres til. Det kan være greit å merke seg at KPI måler prisutviklingen for varer og tjenester som selges til husholdninger, men inkluderer ikke offentlig konsum eller varer og tjenester solgt til andre bedrifter.

Hva indeksen måler:
Produsentprisindeksen for tjenester (TPPI) måler utvikling på priser produsentene i ulike næringer mottar som betaling for sine tjenester. Statistikken dekker tjenester solgt av norskregistrerte produsenter innen tjenesteytende sektorer, norsk marked og eksport. I tillegg til totalindeksen, lages det egne indeksserier for utvalgte næringer. For en oversikt over indeksseriene for de utvalgte næringene, se statistikkbanktabell 14335. Det lages også egne delindekser etter marked (hvem tjenesten leveres til, enten bedriftsmarkedet eller privatmarkedet) eller produkt for noen næringer. For en oversikt over hvilke produkt/marked det lages delindekser for, se statistikkbanktabell 14472.

KPI måler prisene husholdningene betaler, mens TPPI måler prisene som produsentene mottar. Dette betyr blant annet at skatter og avgifter holdes utenfor, siden dette ikke kommer produsentene til gode. TPPI inneholder også tjenester som selges til husholdninger, men består også av tjenester som selges til andre bedrifter.

Merk at vi ikke lager egne prisindekser for import av tjenester.

Indeksen oppdateres kvartalsvis, innen 60 dager etter det aktuelle kvartalets utløp.

Brukere og bruksområder:
Fordi indeksen måler prisutviklingen på tjenester solgt av norskregistrerte produsenter, kan indeksen være egnet som grunnlag for kontraktsregulering av priser knyttet til tjenester. Dette kan inkludere regulering av priser i langsiktige avtaler som transporttjenester, konsulenttjenester o.l.

Hva indeksen måler:
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som norske produsenter mottar for sine produkter ved salg til norsk marked og for eksport. Indeksen viser altså hvordan prisene produsenter får for sine produkter endrer seg over tid. Det publiseres en totalindeks for PPI, men også delindekser for næringsgrupper og undergrupper innen de ulike næringene. Prisene gjelder for varer som produseres i Norge og selges til det norske markedet (hjemmemarkedet) samt eksport.

Sammenlignet med KPI måler PPI prisene på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene idet produktene forlater produsentene. Statistikken dekker olje og gassutvinning, industri, bergverk, kraftforsyning, vannforsyning og enkelte tjenester. For å finne alle delindekser i PPI for næringsgrupper og undergrupper innen de ulike næringene, se statistikkbanktabell 12462.

Indeksen oppdateres månedlig, om lag 9 dager etter tellingsmåneden.

Brukere og bruksområder:
Denne indeksen måler priser i produsentleddet, derfor kan den brukes til blant annet regulering av langsiktige salgs- og kjøpskontrakter. 

I kontraktssammenheng kan det være lurt å vurdere om man ønsker å følge prisutviklingen på varer i eksportmarkedet, importmarkedet, eller det norske markedet. Merk derfor at:

  • Produsentprisindeksen (PPI): dekker det norske markedet og eksportmarkedet.
  • Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF): Inkluderer både norskproduserte varer solgt i Norge og importerte varer.

Er du usikker på om du skal bruke PPI eller PIF? Les artikkelen "PPI og PIF – likheter og forskjeller" for en grundigere gjennomgang.

Hva indeksen måler:
Prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands (PIF) måler den faktiske prisutviklingen på norskproduserte varer som omsettes for første gang i det norske markedet. Det vil si prisen på norskproduserte varer som selges på hjemmemarkedet, målt i det de forlater fabrikken. I tillegg måles prisen på importerte varer når de importeres av en norsk importør (importmarkedet). PIF brytes også ned på ulike varekategorier. For en oversikt over de ulike varekategoriene i PIF, se statistikkbanktabell 03675 under «varegruppe».

Indeksen oppdateres månedlig, om lag 9 dager etter tellingsmåneden.

Brukere og bruksområder:
Indeksen måler prisutviklingen i første omsetningsledd av varer i det norske markedet. Fordi indeksen kan være egnet til å beskrive leverandørers varekostnader, brukes den ofte til regulering av langsiktige kontrakter.  

I kontraktssammenheng kan det være lurt å vurdere om man ønsker å følge prisutviklingen på varer i eksportmarkedet, importmarkedet, eller det norske markedet. Merk derfor at:

  • Produsentprisindeksen (PPI): dekker det norske markedet og eksportmarkedet.
  • Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF): Inkluderer både norskproduserte varer solgt i Norge og importerte varer.

Er du usikker på om du skal bruke PPI eller PIF? Les artikkelen "PPI og PIF – likheter og forskjeller" for en grundigere gjennomgang.

Hva indeksen måler:
Prisindeks for brukte boliger måler verdiutviklingen på brukte boliger, basert på løpende prisopplysninger over brukte boliger som omsettes i fritt salg. Det beregnes separate indekser for tre ulike boligtyper i 11 prissoner. Årlige tall finnes i statistikkbanktabell 07230 og kvartalsvise i statistikkbanktabell 07221.

Indeksen oppdateres kvartalsvis, om lag 13 dager etter det aktuelle kvartalets utløp.

Brukere og bruksområder:
Indeksen beskriver pris- og verdiutvikling på brukte boliger og brukes gjerne av kjøpere og selgere av boliger, samt takserings- og meglermiljøer. Den kan også brukes til å justere for prisutvikling ved arveoppgjør ol.

Hva indeksen måler:
Prisindeks for nye boliger måler prisutviklingen på nye boliger. Indeksen består av to separate prisindekser; én for nye flerboliger og én for nye eneboliger. Prisindeks for nye eneboliger baseres på data fra grunnboken. Prisindeks for nye flerboliger baseres på data fra skjemaundersøkelse sendt ut til de største utbyggerne.

Indeksen oppdateres kvartalsvis, om lag 60 dager etter det aktuelle kvartalets utløp.

Brukere og bruksområder:
Indeksen brukes til å følge prisutviklingen på nye boliger. Prisindeksene er viktige indikatorer for boligprodusenter, finansinstitusjoner, myndigheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, byggenæringen, media og andre som ønsker å følge prisutviklingen på nye boliger. Boligprisindeksene brukes også for internasjonal sammenligning. Forsikringsselskapene benytter prisindeks for nye eneboliger til å justere beregningsgrunnlaget for boligforsikring.

Hva indeksen måler:
Prisindeks for utleie av næringseiendom måler prisutviklingen på utleie av næringseiendom som leies ut til næringsdrivende aktører, samlet og for ulike eiendomstyper. 

Brukere og bruksområder:
Indeksen viser den historiske prisutviklingen på utleie av næringseiendom. Lav aktualitet gjør at indeksen ikke er godt egnet til justering av leiekontrakter. Dersom man ønsker å benytte en indeks med høyere aktualitet kan det vurderes å bruke KPI istedenfor.

Hva er en kostnadsindeks?

En kostnadsindeks måler kostnadsutviklingen på ulike innsatsfaktorer som brukes i produksjonen av produkter eller tjenester. Slike innsatsfaktorer kan for eksempel være materialer, arbeidskraft, renter og transport, avhengig av hvilken indeks det gjelder. I likhet med prisindekser så beskriver kostnadsindekser alltid utviklingen i priser/kostnader i forhold til et referansetidspunkt. Kostnadsindekser kan benyttes til å justere kontraktspriser i takt med endringer i produksjonskostnader, lage økonomiske analyser på spesifikke områder osv.  

En prisjustering skal kompensere for økte kostnader. Man bør derfor velge en kostnadsindeks som best vil reflektere kostnadsutviklingen knyttet til den aktuelle kontrakten. Dette krever en vurdering av hvilke kostnader som er relevante, og sammenligne de med hva de aktuelle kostnadsindeksene faktisk måler. Nedenfor kan du lese om de ulike kostnadsindeksene i SSB.

Ulike kostnadsindekser og deres bruksområder   

Hva indeksen måler:
Byggekostnadsindeks for bustader måler den månedlige kostnadsutviklingen på innsatsfaktorene til bygging av boliger. Kostnadene omfatter material-, arbeidskraft-, maskin-og transportkostnader, og andre kostnader som inngår i boligbyggingen. Det publiseres en totalindeks for alle boliger, i tillegg til en indeks for enebolig av tre og en for boligblokk. Disse to er delt inn i delindekser etter arbeidstype. For en oversikt over vektgrunnlaget, se Byggekostnadsindeks for bolig - vektgrunnlag (xlsx).

Statistikken blir publisert om lag den 12. i den påfølgende måneden.

Brukere og bruksområder:
Indeksene blir hovedsakelig brukt til prisjustering av byggekontrakter.

Hva indeksen måler:
Byggekostnadsindeks for røyrleggjararbeid i kontor- og forretningsbygg måler den månedlige kostnadsutviklingen på innsatsfaktorene for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg. Kostnadene omfatter både materialkostnader, administrasjon- og transportkostnader og arbeidskraftkostnader. Indeksene som publiseres er delt inn etter arbeidstype og innsatsfaktor. Du finner oversikt over vektgrunnlaget i "Om statistikken".

Statistikken blir publisert om lag den 12. i den påfølgende måneden.

Brukere og bruksområder:
Indeksen blir brukt til prisjustering av rørleggerkontrakter mellom rørleggerbedrifter og byggherrer. 

Hva indeksen måler:
Indeksene for veganlegg og drift og vedlikehold av veger måler den kvartalsvise kostnadsutviklingen på innsatsfaktorene knyttet til produksjon og vedlikehold av veganlegg. Kostnadene omfatter arbeidskraft-, maskin-, transport-, material- og energikostnader, i tillegg til andre kostnader som inngår i bygging og drift/vedlikehold av veg. Det publiseres en totalindeks for veganlegg samt delindekser for type veganlegg, i tillegg til en totalindeks for vegvedlikehold og delindekser for type vedlikehold.  Du finner dokumentasjonsnotatet som omhandler indeksens oppbygging, datakilder, beregningsmåte og vektgrunnlag i "Om statistikken", under "Relevant dokumentasjon".

Statistikken publiseres om lag 3 uker etter kvartalets utløp.

Brukere og bruksområder:
Indeksene brukes primært til prisjustering av kontrakter i bygg- og anleggsbransjen..

Hva indeksen måler:
Kostnadsindeks for vare- og lastebiltransport måler kvartalsvis utviklingen i kostnadene til vare- og lastebiltransport. Indeksen måler kostnadsutviklingen for syv typer lastebiltransport og én type varebiltransport og kostnadene består av både arbeidskraftkostnader, drivstoffkostnader, ferge- og bom, kapitalkostnader og øvrige kostnader. Du finner en oversikt over vektgrunnlaget i "Om statistikken", under "Produksjon" "Datainnsamling, editering og beregninger".

Indeksen for kvartalet før blir publisert rundt midten av påfølgende måned.

Brukere og bruksområder:
Brukes til å regulere kontrakter for vare- og lastebiltransport, samt prisforhandlinger mellom transportytere- og brukere.

Hva indeksen måler:
Kostnadsindeks for buss måler kvartalsvis endringer i kostnadene knyttet til drift av buss. Kostnadene omfatter både arbeidskraftkostnader, autodiesel, biogass, biodiesel, elektrisitet, reparasjon og vedlikehold, avskrivningskostnader, rentekostnader og administrasjonskostnader. Du finner en oversikt over vektgrunnlaget i "Om statistikken", under "produksjon" "datainnsamling, editering og beregninger".

Indekstallene publiseres om lag 70 dager etter kvartalets utløp.

Brukere og bruksområder:
Indeksen benyttes i forbindelse med inngåelse og regulering av kontraktbeløp for busstransport, samt prisforhandlinger mellom transportytere- og brukere. 

Hva indeksen måler:
Kostnadsindeks for innenriks sjøfart måler kvartalsvis prisutviklingen for innsatsfaktorene i innenriks sjøtransport. Indeksen måler kostnadsutviklingen for seks fartøytyper. Kostnadene omfatter drivstoff, mannskap, vedlikehold og reparasjon, administrative kostnader, øvrige operasjonelle kostnader, kapitalslit, rentekostnader. Du finner en oversikt over vektgrunnlaget i "Om statistikken", under "produksjon" "datainnsamling, editering og beregninger".

Statistikken publiseres om 90 dager etter kvartalets utløp.

Brukere og bruksområder:
Statistikken benyttes av rederier og offentlige myndigheter for regulering av langsiktige kontrakter for sjøtransport.

Regulering av arbeidskraft og lønnsindekser

Om lønnsindeksene

Lønnsindeksene måler endringer i lønnsnivået (gjennomsnittlig månedslønn) for alle lønnstakere i Norge. Noe som kan gjøre de egnet til kontraktsjusteringer, dersom formålet med justeringen er å sikre at prisene eller kostnadene skal gjenspeile endringer i lønnsnivået. Lønnsnivået påvirkes både av lønnsjusteringer, og av at jobber skiftes ut over tid.

Lønnsindeksene utarbeides og publiseres kvartalsvis, omtrent fem til seks uker etter utløpet av kvartalet. Tellingstidspunktet er midtmåneden i kvartalet. Lønnsindeksene viser forholdet mellom gjennomsnittslønnen i basisperioden og det aktuelle kvartalet. Lønnsindeksene er ikke sesongjustert, og det er derfor kun anbefalt å måle endringer mellom tilsvarende kvartaler.  

Det publiseres indekser etter fylke og næring 17-grupper (statistikkbanktabell 11654), og etter næring 88-grupper (statistikkbanktabell 12314). Det publiseres indekser for to lønnsbegrep. Indeks for gjennomsnittlig avtalt månedslønn er beregnet fra den faste bruttolønnen som utbetales i midtmåneden av kvartalet. Enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte omtalt som regulativlønn eller fast grunnlønn. Indeks for gjennomsnittlig månedslønn omfatter avtalt lønn, men også uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midmåneden av kvartalet. 

I kontraktsammenheng kan det være verdt å merke seg at indeks for gjennomsnittlig månedslønn inkluderer størrelser som kan variere betraktelig gjennom året, slik som bonuser. Det fører til at endringsraten kan variere mer mellom kvartalene for grupper der bonuser er utbredt. Indeksen for gjennomsnittlig avtalt månedslønn er mer stabilt mellom kvartalene siden den ikke påvirkes av bonuser gjennom året. 

Om arbeidskraftkostnadsindeksen

Dersom du skal måle arbeidskraftkostnader, kan du vurdere arbeidskraftkostnadsindeksen, som måler endringer i gjennomsnittlige arbeidskraftkostnader per betalt time totalt og for ulike næringer. Denne kan være egnet dersom formålet med justeringen er å justere de totale kostnadene arbeidsgiver har for arbeidskraften, inkludert Direkte personalkostnader er lønnskostnader og andre kontantytelser slik som blant annet feriepenger og sykepenger. og Indirekte kostnader er naturalytelser, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, forsikringer, opplæringskostnader, kostnader knyttet til HMS med mer. . 

Arbeidskraftkostnadsindeksene er ikke sesongjustert, og blir påvirket av strukturelle endringer både i antall timer og sysselsatte i kvartalet og konjunkturavhengige utbetalinger som for eksempel bonuser. Derfor kan det være anbefalt å måle endringer mellom tilsvarende kvartaler. Indeksene publiseres innen 60 dager etter kvartalets utløp, som foreløpig indeks. Foreløpig indekser blir endelige når resultatet av årlige arbeidskraftkostnader blir publisert 10-11 måneder etter årets utløp. 

Arbeidskraftkostnader vektes inn i ulike kostnadsindekser

Lønn- og arbeidskraftkostnader vektes også inn i de ulike kostnadsindeksene beskrevet i denne artikkelen. Merk at ikke alle kostnadsindeksene har egne serier for arbeidskraft, og at de også kan inkludere prisutviklingen på materialer og andre faktorer. 

KPI-tjenester hvor arbeidskraft dominerer

KPI er en prisindeks, og lønn er derfor ikke en komponent som vektes direkte inn i indeksen, slik som i kostnadsindeksene. Men KPI-tjenester hvor arbeidskraft dominerer og KPI-tjenester hvor arbeidskraft dominerer uten administrerte priser, inkluderer tjenester hvor lønn antas å være den dominerende kostnadsdriveren. For en oversikt over hva som inngår i tjenester hvor arbeidskraft dominerer, se KPIs representantvarer gruppert etter leveringssektor.