Når man sier at inflasjonen er høy, er det gjerne forbundet med noe som er negativt fordi det betyr at kjøpekraften til folk flest har blitt lavere. I hvert fall hvis ikke lønnsveksten har økt i tråd med prisstigningen.
Se oppdaterte tall fra statistikken Konsumprisindeksen
Enkelt forklart, hvis du tjener det samme du tjente i fjor og inflasjonen for eksempel er på 4 prosent, betyr det at du har mindre penger å handle for. De varene eller tjenestene du kunne kjøpt for 100 kroner i fjor, vil trolig koste deg 104 kroner i år. Siden inflasjonen er 4 prosent og du ikke tjener noe mer, så betyr det at kjøpekraften din er svekket.
Beregn prisendringene i priskalkulatoren
Inflasjon måles ved hjelp av konsumprisindeksen
Det er konsumprisindeksen (KPI) som brukes for å måle inflasjon. KPI beskriver utviklingen i prisene for varer og tjenestene som kjøpes av husholdningene i Norge.
Dersom KPI for eksempel viser en vekst på 4 prosent, betyr ikke det nødvendigvis at alle varer har blitt 4 prosent dyrere. Det er gjennomsnittet av endringene i alle priskategoriene som gjenspeiles i KPI. KPI består nemlig av en rekke underkategorier for prisutvikling på varer og tjenester. Matvarepriser kan ha steget med 5 prosent, mens priser på klær kan ha steget med kun 3 prosent.
Det er viktig å måle inflasjon fordi det skaper forutsigbarhet
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer nye tall for konsumprisindeksen månedlig. Tallene viser hvor mye endring det har vært i priser i løpet av det siste året, og er viktige fordi de bidrar til å skape forutsigbarhet i den norske økonomien. Tallene gir politikere og beslutningstakere et verktøy når de skal fatte viktige økonomiske beslutninger.
Store svingninger i priser på varer og tjenester er et problem fordi det skaper uforutsigbarhet. Som privatperson har du kanskje satt opp et månedlig budsjett – eller har i hvert fall en viss oversikt over hvor mye penger du for eksempel bruker på transport og mat i måneden. Dersom prisene på transport og mat plutselig stiger, vil det gjerne gå ut over noe annet. Prisene kan både øke som følge av kostnader ved produksjon eller som følge av at etterspørselen øker. Ofte øker prisene som følge av økte inntekter og økte kostnader.
Her kan du se hva en indeks er.
Det samme gjelder bedrifter som må sette opp budsjetter for hvor mye som skal gå til lønn eller til innkjøp av varer, og forventet inntekt opp mot dette. Når folk flest har lav kjøpekraft, er det naturlig at de handler mindre.
Norges bank (norgesbank.no) har et overordnet mål om en lav og stabil inflasjon, og justerer det som kalles Styringsrenten i Norge er renten som bankene får på sine innskudd i Norges bank opp til et fastsatt beløp. etter hvordan økonomien i Norge går. Norges bank har et mål om at prisveksten skal være på 2 prosent over tid.
Mer eller mindre penger i omløp påvirker prisene
Når det er mer penger i omløp enn det er varer og tjenester, vil det bli inflasjon.
Dette kan komme av generelt høyere lønninger eller at bankene har en lav rente på lån. Når Norges bank justerer styringsrenten, så vil andre banker følge etter og justere rentenivået sitt på bakgrunn av styringsrenten. Når du tar opp lån fra en bank, vil du ha mer penger å handle for enn før. Jo flere som har råd til å ta opp lån – jo mer penger vil det være i omløp. Dette vil føre til at bedrifter som leverer varer og tjenester kan sette opp prisene sine.
Hvis bankene setter opp renten, så vil færre kunne ta seg råd til å ta opp lån. Dette vil føre til mindre penger i omløp, og bedrifter må skru ned prisene sine for å beholde kundene sine. Dette kalles deflasjon, og er det motsatte av inflasjon. Dersom prisene går ned, får folk høyere kjøpekraft. Deflasjon i Norge er riktignok et sjeldent fenomen.
