Når vi skal måle prisveksten for en enkelt vare eller tjeneste er det lett å si hvor mye mer den koster i dag enn før, men for å måle prisveksten på taco, må vi sette sammen en prisindeks.

Hvor mye du betalte for fredagstacoen denne uken i forhold til forrige uke, vet du best selv. Men om vi vil måle prisveksten på taco mer generelt, må vi sette sammen en prisindeks. I denne artikkelen ser vi på hvordan det kan gjøres - og hvor stor tacoinflasjonen er.

Har tacoen blitt dyrere?

Et eksempel på en kjent prisindeks er konsumprisindeksen (KPI), som er det vanligste målet vi har på inflasjon. KPI er imidlertid satt sammen av flere hundre forskjellige varer og tjenester, som samlet sett viser den generelle prisveksten. Disse tallene stemmer ikke nødvendigvis med prisendringen for varene i din egen handlekurv. 

I tacoindeksen tar vi utgangspunkt i de varene man trenger for å lage taco, og hvordan det kan brukes til å lage en egen tacoprisindeks med utgangspunkt i kjente varegrupper.

Inflasjon betyr at prisene på varer og tjenester går opp over tid. Konsumprisindeksen (KPI) er et vanlig mål på inflasjon i Norge. Denne indeksen beskriver utviklingen i prisene for varer og tjenester som kjøpes av norske husholdninger. Målet med KPI er å si noe om den generelle, eller samlede, prisveksten, men den bygges opp fra prisendringer på helt konkrete varer og tjenester.

SSB publiserer konsumprisindeksen (ssb.no) den 10. i hver måned. Da publiserer vi indekser for den foregående måneden, som viser prisveksten samlet sett og for ulike vare- og tjenestekategorier. Basert på indeksene kan man regne ut hvor mye prisene har gått opp for eksempel den siste måneden eller de siste tolv månedene.

Dersom KPI viser en vekst på 3 prosent, betyr ikke det nødvendigvis at alle varer har blitt 3 prosent dyrere. Det er gjennomsnittet av endringene i alle priskategoriene som gjenspeiles i KPI. KPI består nemlig av en rekke underkategorier for prisutvikling på varer og tjenester. Matvarepriser kan ha steget med 4 prosent, mens priser på klær kan ha steget med kun 2 prosent. 

Du kan lese mer om hva inflasjon er i denne (ssb.no) artikkelen.

Prisendring på taco siste 12 måneder
Ikon av mynter
Prisendring på taco siste 12 måneder
Januar 2024 - Januar 2025
2,5
prosent
 

Tacoindeksen tar utgangspunkt i følgende oppskrift:

  • 400 gram kjøttdeig
  • 350 gram tortillalefser
  • 300 gram rømme
  • 225 gram tacosaus
  • 200 gram mais
  • 200 gram ost
  • 200 gram agurk
  • 200 gram tomat
  • 200 gram salat
  • 25 gram tacokrydder

Fredagstacoen endrer seg i pris, som alt annet vi kjøper. Den kan endre seg mer eller mindre enn den generelle prisveksten (KPI), og ulikt prisene på andre matvarer. I figuren under ser du hvordan prisutviklingen på taco har vært, sammenlignet med KPI.

Tacoindeksen og konsumprisindeksen

2015=100

Videre kan vi se hvor mye tacoindeksen har endret seg i forhold til andre prisindekser de siste tolv månedene.

Prisendring siste 12 måneder

Det vi her kaller vegetartaco inneholder 400 g bønner, mens det vi bare kaller taco inneholder 400 g kjøttdeig. Ellers er oppskriftene helt like.

Hvordan måler vi prisveksten på taco?

Når vi måler prisveksten på taco, starter vi først med å finne prisutviklingen på hver av ingrediensene. Figuren under viser hvordan prisen på de enkelte ingrediensene i tacoen vår har utviklet seg i løpet av de siste tolv månedene.

Prisendringer på tacoingredienser siste 12 måneder

¹ Inkluderer kjøttdeig

Hvor viktige er de ulike ingrediensene i tacoindeksen?

Når vi setter sammen ingrediensene i tacoindeksen, er det ikke alle varene som vektlegges like mye. Derfor bruker vi vekter når vi lager prisindekser.

Vekter i denne sammenheng handler ikke om vekter som i kilo eller gram. I KPI gir det for eksempel ikke mening å måle forbruket av de ulike varene og tjenestene i kilo eller andre mengdeenheter. Derfor er vektene som brukes i KPI basert på hvor stor andel av forbruket i kroner som blir brukt til for eksempel mat, klær og bolig.

Også for tacoindeksen skal vektene reflektere utgiftsandelene for hver ingrediens. Disse finner vi ved å benytte mengde i kombinasjon med prisen per gram for hver av ingrediensene.

Under følger en oversikt der utgiftsandelen per ingrediens er beregnet. Når vi ganger sammen mengde i gram med pris per gram, finner vi hvor mye vi må betale for hver ingrediens gitt oppskriften. Dette kan til slutt brukes til å beregne utgiftsandelen, som er utgift per ingrediens delt på totalkostnaden for tacomiddagen.

I tabellen bruker vi estimerte priser per gram i 2015-kroner til å beregne utgiftsandelene. Det betyr at utgiftsandelene er basert på hva ingrediensene omtrent kostet i 2015. I tacoindeksen holder vi for enkelhets skyld utgiftsandelene konstante over tid.

Beregning av vekter til tacoindeksen
Beregning av vekter til tacoindeksen
Mengde (gram)Pris per gram (2015-kroner)UtgiftUtgiftsandel (vekt)
Kjøttdeig4000,13kr 52,0032 %
Tortillalefser3500,05kr 17,5011 %
Rømme3000,05kr 15,009 %
Tacosaus2250,03kr 6,754 %
Mais2000,06kr 12,008 %
Ost2000,10kr 20,0012 %
Agurk2000,07kr 14,009 %
Tomat2000,04kr 8,005 %
Salat2000,04kr 8,005 %
Tacokrydder250,32kr 8,005 %
SUMkr 161,25100 %
1Merk at denne tabellen viser kostnaden for taco med kjøttdeig. Kostnaden og utgiftsandelene i vegetartaco blir annerledes, ettersom bønner er billigere per gram enn kjøttdeig. Metoden er likevel den samme.
Standardtegn i tabeller

I virkeligheten vil hva vi bruker mer og mindre penger på, endre seg over tid – både for det generelle forbruket og for tacoen. Hvis prisen på én tacoingrediens øker mer enn de andre, vil mange reagere ved å justere litt ned på mengden av den relativt sett dyrere ingrediensen og heller kompensere med litt mer av de relativt billige. Slik endres utgiftsandelene over tid, som følge av endringer både i prisene vi betaler og i mengden vi kjøper.

I KPI oppdateres utgiftsandelene hvert år. Slik holdes vektene, altså utgiftsandelene, representative for et norsk forbruksmønster som er i stadig endring.

Men min taco ser ikke slik ut?

Vi regner ut prisindekser for å gi et generelt bilde av hvordan utviklingen i prisene er, men hva som er riktig bilde er ikke likt for alle. For akkurat deg er kanskje tacomiddagen annerledes enn den vi har presentert her, og da vil vektene i din taco være annerledes.

Det kan for eksempel hende at du putter dobbelt så mye ost på din taco sammenlignet med vår oppskrift. Da vil din fredagstaco øke mer i pris enn gjennomsnittstacoen, dersom osteprisene går opp. Dersom osteprisene stiger kan det også hende at du ønsker å bruke mindre ost, for å spare penger. Dette avhenger av hvor viktig denne ingrediensen er for deg. På samme måte kan vi si at de som ikke spiser ost, ikke vil oppleve at tacoen blir dyrere dersom osten blir dyrere, så lenge de andre ingrediensene ikke har endret pris. For de som ikke har ost på tacoen i det hele tatt, kan man tenke at vekten for denne ingrediensen fordeles på de andre matvarene i tacooppskriften i stedet.

Når vektene for de ulike ingrediensene er på plass, bruker vi disse i kombinasjon med prisendringene til hver ingrediens for å komme frem til en prisutvikling for taco samlet sett.

Hvilke ingredienser skal inngå i tacoindeksen?

I tacoindeksen har vi ikke med alle ingrediensene som er mulig å putte i en taco. Vi har valgt å se på prisutviklingen til de viktigste tacoingrediensene. Hvilke ingredienser som er relevante kan endre seg over tid.

Mange vil merke seg at avokado ikke er inkludert i oppskriften, selv om kanskje et flertall av norske husholdninger alltid har guacamole på fredagstacoen. I slike tilfeller må SSB vurdere om avokado skal inkluderes i tacoindeksen, siden målet med indeksen er at den skal gi et generelt bilde av prisutviklingen på taco.

Men hva hadde skjedd med tacoindeksen om vi skulle lagt til en ny ingrediens?

Dersom vi inkluderer avokado i tacooppskriften, må vi starte med å omfordele vektene. Se for deg at hele tacoen utgjør 100%. Da vil andelene til hver ingrediens fordele seg annerledes med enda en ny ingrediens. Tilsvarende ville blitt gjort om man skulle legge til løk eller paprika i tacoindeksen.

Beregning av vekter ved flere ingredienser
Beregning av vekter ved flere ingredienser
Mengde (gram)Pris per gram (2015-kroner)UtgiftUtgiftsandel (vekt)
Kjøttdeig4000,13kr 52,0028 %
Tortillalefser3500,05kr 17,509 %
Rømme3000,05kr 15,008 %
Tacosaus2250,03kr 6,754 %
Mais2000,06kr 12,006 %
Ost2000,10kr 20,0011 %
Agurk2000,07kr 14,007 %
Tomat2000,04kr 8,004 %
Salat2000,04kr 8,004 %
Tacokrydder250,32kr 8,004 %
Avokado3000,09kr 27,0014 %
SUMkr 188,25100 %
Standardtegn i tabeller

Når vektene er oppdatert, må vi samle inn priser på den nye varen, avokado. Vi trenger priser for to perioder for å kunne måle en eventuell prisendring. Når dette er på plass, kan den nye varen bli en del av indeksen.

Selv om vi inkluderer nye ingredienser i tacoindeksen, er det fortsatt mulig å studere prisutviklingen på taco over tid. For å gjøre det mulig å sammenligne prisveksten mellom ulike perioder må vi lage en sammenhengende tidsserie ved å koble sammen indekser basert på forskjellige utvalg og vektinger. Dette ligner prosessen som skjer i konsumprisindeksen.

Hvert år må SSB vurdere om det er nye varer og tjenester som burde inkluderes i KPI dersom disse utgjør en betydelig del av konsumet til norske husholdninger. Noen ganger må man også vurdere om det er varer eller tjenester som skal tas ut av KPI og som norske husholdninger ikke konsumerer noe særlig lenger. I Statistikkbanken finnes KPI-tall tilbake til 1979, og du kan tenke deg selv hvordan konsumet har endret seg frem til i dag. Den gangen fantes for eksempel ikke smarttelefon, airfryer eller hurtiglading til elbil, men alt dette er inkludert i dagens KPI.

Tacoindeksen er bygget opp fra kategorier, ikke konkrete prisobservasjoner

Det er verdt å merke seg at kategoriene vi bruker her, og tallene som publiseres i Statistikkbanken (ssb.no), inneholder mer enn ingrediensene vi har i oppskriften. For å bygge tacoindeksen har vi hentet tall fra kategorien som inneholder varen vi har i oppskriften, selv om den også kan inneholde andre varer. For eksempel vil prisutviklingen på tortillalefser måles ut fra ingredienskategorien lomper/lefse/tortillalefse.

Innenfor kategorien kjøtt- og karbonadekaker finner vi kjøttdeig. Vi har mange forskjellige kjøttdeigtyper som havner i denne kategorien. Dersom kjøttdeig av storfe fra et spesielt merke øker i pris, så kan prisindeksen for denne kategorien øke. Men denne delindeksen avhenger også av prisen på de andre varene i denne kategorien, for eksempel storfekjøttdeig fra andre merker eller svinekjøttdeig. Det vil si at dersom du pleier å bruke svinekjøttdeig i tacoen din, så er det ikke sikkert at du opplever at tacoen blir dyrere, selv om kategorien kjøtt- og karbonadekaker øker i pris når storfekjøttdeig fra det ene merket skulle øke i pris.