Innhold

Endringer i KPI (og HKPI) f.o.m. 2023

Fra og med januar 2023 er det gjort endring i behandling av detaljerte varekoder i prisindekser for dagligvarer. SSB mottar strekkodedata med detaljerte varekoder fra dagligvarebutikker, som brukes til å måle prisendringer i KPI. Det aller viktigste for å sikre god kvalitet i en prisindeks, er å sammenligne likt med likt, dvs. at prisene som sammenlignes må gjelde varer av samme kvalitet. Strekkodedataene i KPI er svært gode på å sikre dette formålet. En annen fordel er at dataene er svært omfattende. Med strekkodedata vil selv mindre endringer i varen kunne resultere i en ny varekode. Ved å følge detaljerte varekoder over tid vil man ikke fange opp en eventuell prisendring mellom gammel og ny varekode selv om innholdet i varen kan være det samme. Et annet viktig prinsipp i KPI er at når utgåtte varer forsvinner skal disse erstattes av nye varer. Fra og med januar 2023 gjør SSB endring i behandling av de detaljerte varekodene som inngår i prisindekser for dagligvarer, ved å i større grad enn tidligere knytte sammen varekoder der innholdet i varen er tilnærmet det samme. For å identifisere sammenlignbare varer utnyttes informasjonen i en beskrivende varetekst som finnes i datasettene. Ved mindre forskjeller sammenlignes prisene på varene, etter at prisen er korrigert for eventuelle endringer i mengdeinnhold. Nye varer utgjør en liten andel av det totale omfanget av strekkoder som inngår i beregningene. Analyser viser at den nye måten å sammenligne detaljerte varekoder over tid gir små forskjeller i resultatene på aggregert nivå. For detaljerte varegrupper kan ny praksis spille en noe større rolle, effektene ser riktignok ikke ut til å være systematiske. Disse endringene berører også HKPI og avledede serier slik som blant annet KPI-JA, KPI-JAE og HKPI-CT.

Vare- og tjenesteutvalget som inngår i KPI blir oppdatert i januar hvert år. Fra januar 2023 inkluderes blant annet måling av hurtiglading av elbil som baseres på prismateriale for Tesla superchargers fra tocn.no og prisene for andre hurtigladere fra elbil.no. I KPI klassifiseres hurtiglading under varegruppen drivstoff og smøremidler, og ikke i gruppen elektrisitet inkludert nettleie, da formålet med lading er transport. Prismaterialet og vektandelen til hurtiglading holdes utenfor beregningene av KPI-JE og KPI-JAE.

Vektene som inngår i KPI er oppdatert med anslag på husholdningenes konsum i 2022. Metoden for å oppdatere vektene er den samme som ble brukt i fjor, med en kombinasjon av tall fra både årlig og månedlig nasjonalregnskap (NR), les mer om oppdatering av vekter i KPI i fjor i egen artikkel.

Årlig NR publiseres om lag to år etter måleåret. Månedlig NR, som er tilgjengelig om lag 40 dager etter måleperioden, benyttes for å supplere årlige NR med mer oppdatert informasjon. For vektoppdateringen i 2023 ble det besluttet å bruke årlig NR 2019 som hovedgrunnlag for å unngå uheldige effekter av de store konsumendringene under pandemien. Konsumet herfra er fremskrevet med utviklingen i månedlig NR for 2019 til 2022.

Endringer i KPI (og HKPI) f.o.m. 2022

Fra og med publiseringen av KPI for januar 2022 utvider SSB bruken av multilateral beregningsmetode for prisindekser basert på strekkodedata. Metoden som ble innført for delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer fra og med januar 2021, utvides til også å omfatte varer utenom matvarer fra dagligvarebutikkene, samt varer og tjenester fra bensinstasjoner. Denne metoden fanger i langt større grad endringer i varesortimentet og forbruksmønsteret fra måned til måned enn tradisjonell KPI-metodikk. For mer informasjon om metoden se «Ny beregningsmetode for prisindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI (Notater 2021/2)». Metodeendringen gjør også at et langt større vareomfang dekkes sammenlignet med tidligere. Analyser av tidligere metode mot den nye for perioden 2018-2021 viser at det er små forskjeller i resultatene på aggregert nivå. Metodeendringen berører også HKPI og avledede serier slik som blant annet KPI-JA og KPI-JAE.

Vektene som inngår i KPI (og HKPI) i 2022 er oppdatert med husholdningenes konsum slik det forekommer i årlig og månedlig Nasjonalregnskap i 2021. For mer informasjon, se artikkel Vekter for KPI og HKPI 2022.

Endringer i KPI (og HKPI) f.o.m. 2021

Ny datakilde og et større datagrunnlag i prisindeks for flyreiser ble innført f.o.m. 2021. Pga. korona-pandemien ble ikke ny metode tatt i bruk for innlandsreiser før juni-publiseringen, og september-publiseringen for utenlandsreiser. Se artikkel Ny prismåling på flyreiser i KPI.

Fra og med publisering av KPI januar 2021 innfører SSB multilateral beregningsmetode i delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Denne metoden fanger i langt større grad endringer i varesortimentet og forbruksmønsteret fra måned til måned enn tradisjonell KPI metodikk, se serien Notater (2021/2) Ny beregningsmetode for prisindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI. Metodeendringen berører også HKPI og avledede serier slik som blant annet KPI-JA og KPI-JAE.

Koronapandemien har fått følger for den årlige vektoppdateringen i KPI og HKPI. Pandemien har påvirket husholdningers vare- og tjenestekonsum gjennom store deler av 2020, med følger for vektoppdateringen i 2021. For KPI er vektene basert på et gjennomsnitt av husholdningers konsum slik det fremkommer i årlig og månedlig Nasjonalregnskap i 2019 og 2020. For HKPI, som er bundet av EUs reguleringer, er vektene basert på konsumet i 2020.

Ekstrainformasjon koronapandemi 2020

Koronaepidemien slo inn for fullt i Norge fra midten av mars 2020. Myndighetenes tiltak for å bremse pandemien fikk betydning for KPI. Internasjonale retningslinjer for valg av metoder som ble utarbeidet for å handtere denne ekstraordinære situasjonen kan du lese mer om i artikkelen Hvordan påvirker koronatiltakene KPI.

De strengeste nasjonale tiltakene knyttet til utbruddet av koronaviruset strakk seg utover mesteparten av april, og ble etter hvert avløst av regionale tiltak. Artikkelen Korona-konsekvenser for KPI beskriver hva den påvirkede datainngangen fikk for beregning av konsumprisindeksen (KPI) for april, og prinsipper for hvordan områder med tilvarende nullkonsum har blitt behandlet i påfølgende perioder.

Behandling av NRK lisensen i KPI f.o.m. 2020

Norsk Rikskringkasting (NRK) er fra og med 2020 ikke lenger finansiert med lisensavgift, men med en ordinær bevilgning på statsbudsjettets utgiftsside. Dermed fjernes lisensen fra konsumprisindeksen. Se Behandling av NRK-lisensen i KPI.

Nytt basisår i KPI f.o.m. 2017

Fra januarindeksen 2017 er basisåret i KPI endret til 2015 (2015=100). Dette gjelder også KPI-JA, KPI-JAE og andre serier. Mer informasjon om nytt basisår, se Nytt referanseår (2015=100) i Konsumprisindeksen (KPI).

Fra og med januar 2017 er vareutvalget sterkt utvidet for prisindekser basert på dagligvarer som ikke er mat- og drikkevarer. Dette følger av bedre utnyttelse av skannerdata fra dagligvarekjedene. Prisindeks for flyreiser er utvidet med ytterligere 2 avreisetidspunkt i tilknytning til helger per måned. Også prisindeks for passasjertransport med tog er kraftig utvidet både med tanke på måleperiode og vareutvalg. 

Overgang til ECOICOP og ny versjon av KPI etter leveringssektor f.o.m. 2016

Fra januar 2016 har KPI tatt i bruk Eurostats konsumklassifisering (ECOICOP) - en utvidet klassifisering på detaljert nivå. Da SSB lenge har publisert uoffisielle 5- og 6-sifrede konsumgrupper innen matvarer og alkoholfrie drikker medfører det at enkelte varer og tjenester har flyttet konsumgruppe når de nå klassifiseres etter ECOICOP. Dette gir brudd i noen tidsserier på de mest detaljerte nivåene, spesielt merkbart for statistikkbankens brukere innenfor gruppene matvarer og alkoholfrie drikker. Samtidig har KPI tatt i bruk en ny offisiell norsk oversettelse av ECOICOP. Dette medfører navnendring for noen av de publiserte gruppene. Se utfyllende liste over gamle og nye navn (last ned Excel).

SSB publiserer en ny versjon av prisutviklingen i KPI etter leveringssektor som er mer i tråd med utviklingen i økonomien og gir bedre muligheter for å analysere prisimpulsene for hver gruppe mer rendyrket. Se egen ØA-artikkel: Hvor stammer prisimpulsene fra?. Se her for oversikt over KPIs representantvarer gruppert etter leveringssektor. Disse vil ikke oppdateres automatisk ved eventuelle endringer.

Måleperioden for dagligvarer er utvidet fra en til tre uker. Dette gjelder mat-, drikke- og andre dagligvarer som leveres som skannerdata av dagligvarekjedene. 

Endringer i KPI f.o.m. 2015

Vare- og tjenesteutvalget som inngår i KPI blir oppdatert i januar hvert år. Husholdningenes indirekte utgifter til bank- og finanstjenester (FISIM) er tatt ut av utvalget for KPI f.o.m. januar 2015. Nasjonalregnskapet (NR) inkluderer FISIM og ble for første gang tatt inn i KPI i 2011. Dette er utgifter som ikke kan måles direkte og det er utfordrende å lage gode prismålinger på disse tjenester. FISIM inngår ikke i harmonisert KPI (HKPI). KPI vil heretter ikke tiltales med «15.» i stikktittelen. Det er ingen endringer i datafangsten som ligger bak dette. Med unntak av elektrisitet og noen andre volatile varer og tjenester, bygger KPI på priser for midtuken i hver måned, som anses som en representativ periode for å måle prisene i en aktuell måned. 

Endringer i KPI f.o.m. 2013

I prisindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer, som i sin helhet er basert på strekkodedata fra det norske dagligvaremarkedet, er beregningsmetoden på det mest detaljerte nivået endret. For mer detaljer se Slik beregnes prisutviklingen på matvarer i KPI eller ØA 6/2012 - Bruk av strekkodedata i matvareindeksen. 

Fra og med januarindeksen, som publiseres 11. februar 2013, er det foretatt forbedringer i husleieundersøkelsen i KPI. Det er hovedsakelig gjennomført endringer knyttet til datainnsamlingen, men det er også foretatt justeringer i metoden for å måle månedlige husleieendringer, se Nye leieboere i KPIs husleieindeks.

Endringer i KPI f.o.m. 2012

I prisindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer, som i sin helhet er basert på strekkodedata fra det norske dagligvaremarkedet, innføres det en metode for å korrigere for frafall. Bakgrunnen for dette er indikasjoner på nedadgående skjevhet blant annet som et resultat av økt tilbudsaktivitet kombinert med frafall. Den nye løsningen bidrar til å redusere skjevheten i indeksen. På grunn av manglende behandling av varer som kun er tilgjengelig i visse perioder av året - betegnes sesongvarer - har disse til og med desember 2011 ikke blitt tatt med i beregningen av prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. En innføring av estimerte verdier ved frafall fører til at sesongvarer inkluderes fra januar 2012. For mer informasjon om bakgrunnen for endringene, se notatet ”Skjevheter i prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer?”

I prisindeks for legemidler, helseartikler mv. blir vareutvalget sterkt utvidet. SSB har mottatt strekkodedata for farmasøytiske produkter over flere år, men har bare brukt data for noen utvalgte representantvarer. Fra og med januarindeksen 2012 legges tilnærmet alle produkter som forbrukerne kjøper til grunn for beregningene. Som tidligere vil prisindeksen bli beregnet ved hjelp av et uveid geometrisk gjennomsnitt på elementærnivå.

I tillegg er det gjort små justeringer i prisindeksen for flyreiser ved at indeksen utvides med ett ekstra måletidspunkt per måned. Samtidig reduseres antall datainnsamlingstidspunkt noe.

Nye vektkilde i KPI f.o.m. 2011

Fra og med januarindeksen 2011 (publiseres 10. februar 2011) vil konsumprisindeksen få et nytt vektgrunnlag basert på nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdningen. Les mer i artikkel om nye vekter i KPI.

Ny metode for flyreiser i KPI f.o.m. 2007

Se notat om Ny metode for flyreiser i KPI (Notater 2007/40)

Se også artikkelen Prisutvikling på flyreiser i KPI publisert i SSBmagasinet juni 2008.

Endringer i husleiekomponenten f.o.m. 2006

Fra og med juliindeksen, publisert 10. august 2006, er det foretatt endringer som berører husleiekomponenten i konsumprisindeksen. Det er etablert ny utvalgsplan med nytt trekkgrunnlag og det er foretatt en justering av metoden for å estimere månedlig prisendring for betalt og beregnet husleie.

Ny utvalgsplan – nytt trekkgrunnlag 

En av utfordringene ved å etablere husleiestatistikk er at det ikke eksisterer komplette registre over verken leietakere eller leide/utleide boliger. Utvalget av leieboliger/leietakere som har inngått i KPI i perioden 2003 til 2006, har blitt trukket årlig blant leietakere registrert i SSBs Folke- og boligtelling fra 2001. Fra og med juliindeksen 2006 er utvalget trukket fra Det Sentrale Personregisteret. For å etablere en trekkpopulasjon med størst mulig andel leietakere er enhetene koblet mot eieropplysninger i registeret over grunneiendommer, adresser og bygninger (GAB), og i tillegg koblet opp mot registerdata fra større boligbyggelag.

Opplysninger fra utvalget utgjør datagrunnlaget for leiemarkedsundersøkelsen (LMU) 2006 og for månedlig estimering av prisutviklingen for betalt husleie (leietaker) og beregnet husleie (selveier) i KPI.

Utvalgsstørrelsen i LMU er ca. 5 100 leietakere. Beregningene av den månedlige prisutviklingen bygger f.o.m. juliindeksen på et rullerende utvalg med ca. 1 700 leietakere i hvert delutvalg. Delutvalgene stratifiseres etter geografiske soner og størrelser på boligen, målt ved antall rom. Utvalget endres med ny årlig LMU.

Justering i beregningsmetode for betalt og beregnet husleie

Fra og med juliindeksen er også beregningsmetoden for husleiekomponenten noe endret. I KPI grupperes bokostnadene i betalt og beregnet husleie, se SSBmagasinet for mer om metode. Både betalt husleie og beregnet husleie bygger på faktiske observerte husleier fra leiemarkedet. Siden leiemarkedet og selveiermarkedet er vesentlig forskjellig mht. karakteristika ved boligene, foretar vi f.o.m. juliindeksen flere korreksjoner for forskjellene i de to markedene. Det innføres vektandeler i estimeringen for både geografiske soner og boligstørrelse for i best mulig grad gjenspeile leie - og selveiermarkedets karakteristika.

Det vil ikke bli noe brudd i de offisielle seriene for betalt og beregnet husleie som har blitt publisert tidligere, på mer detaljert nivå blir det imidlertid endringer som en konsekvens av ny stratifisering.

Nytt vektgrunnlag i beregnet husleie

I august hvert år oppdateres vektandelene i KPI med opplysninger fra den sist tilgjengelige forbruksundersøkelsen. Fra august 2006 til og med juli 2007 er det Forbruksundersøkelsene for 2003, 2004 og 2005 som danner grunnlaget for beregning av vektandeler. Fra og med augustindeksen hvor nye vektandeler inngår, som publiseres 11. september 2006, er det opplysningene fra LMU 2005 som danner grunnlaget for estimering av beregnet husleie i Forbruksundersøkelsen 2005 og derav vektandelene i KPI.

Om husleier skal gi en god tilnærming på selveiernes boligkonsum er det ønskelig å ta utgangspunkt i leieforhold som i minst mulig grad avviker fra normale avtalevilkår, dvs. husleier som ikke inneholder noen form for regulering og subsidier. Den beste løsningen vil da være å ekskludere husleier basert på slekts - og vennskapsforhold og andre subsidierte leieforhold i estimeringen av beregnet husleie. Datamaterialet vil dermed kun dekke det private, uregulerte markedet dvs. leieforhold inngått med profesjonelle utleiere. Denne avgrensningen gir et datagrunnlag som er best egnet til formålet - å måle selveiernes boligkonsum.

Forbedret matvareindeks f.o.m 2005

Konsumprisindeksen (KPI) per 15. august 2005 inneholder en forbedret delindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer som utelukkende baserer seg på strekkodedata. Metodevalg og beregningsopplegg for den endrede delindeksen blir grundig dokumentert i Økonomiske Analyser nr 4/2005.

Formålet med omleggingen av delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er å benytte tilgjengelig informasjon for å skape en bedre og mer robust indeks. Det vil ikke bli noe brudd i seriene som har blitt publisert tidligere og de offisielle grupperingene, coicop-nivå 4, 3 og 2, er helt identiske som før. På mer detaljert nivå blir det imidlertid endringer, den største er at representantvarene innen delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer forsvinner helt.

Delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer besto tidligere av omkring 250 representantvarer, og en rekke av disse varene ble publisert i tabell 4 med månedlig indekstall og en snittpris for basisåret 1998. En konsekvens av omleggingen av delindeksen er at vi ikke lengre benytter representantvarer. Beregninger av indekser basert på de om lag 250 representantvarene blir fra og med augustindeksen erstattet med et beregningsopplegg som omfatter nærmest samtlige varer innen segmentet matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Tilgangen på skannerdata gjør at vi hver måned fremover vil beregne en indeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer basert på omkring 300 000 prisobservasjoner for ca. 14 000 varer. Vi får med dette en bredere og mer robust indeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer.

En konsekvens av omleggingen er at indeksene på laveste nivå, mikroindeksene, ikke lengre blir beregnet på representantvarenivå, men til et mer aggregert nivå - COICOP-6 nivå. Som følge av dette må tabell 4 utgå, men en alternativ tabell vurderes. En eventuell alternativ tabell som erstatning til tabell 4 ikke vil bli oppdatert månedlig, men med regelmessig større tidsintervall.

Omklassifisering av andelseiere f.o.m. september 2002

Fra og med 10. september 2002 er andelseiere klassifisert som selveiere i konsumprisindeksen (KPI). Endringen får betydning for vektandelene innenfor husleiekomponenten i konsumprisindeksen.

I KPI bygger man som en hovedregel på kjøpsprinsippet. Dette innebærer at de enkelte varer og tjenester som inngår, regnes som konsumert av husholdningene i det de anskaffes. Fra dette prinsippet er det imidlertid gjort et viktig unntak for boliger, som i KPI ikke regnes som en vare. Kjøp av bolig betraktes derimot som en investering i boligkapital, som igjen yter husholdningen en strøm av boligtjenester over boligens levetid. Husleie utgjør prisen på boligtjenesten som ytes husholdningen.

Husleier i KPI grupperes i betalt og beregnet husleie. Betalt husleie, både ved beregning av vektandel og ved den månedlige prisutviklingen, har til og med juliindeksen bygget på faktiske husleieobservasjoner i leiemarkedet og for andelsboliger. Beregnet husleie skal uttrykke verdien på tjenestene som selveiere mottar av boligen sin. Verdien på disse tjenestene antas å følge utviklingen i tilsvarende boliger i leiemarkedet (leieekvivalensprinsippet). Både for beregning av vektandel og ved den månedlige prisutviklingen for beregnet husleie følges dette leieekvivalensprinsippet. Fra og med augustindeksen (publisert10. september) er utviklingen i husleier for andelsboliger uttrykt på samme måte som for reine selveiere, det vil si basert på utviklingen for tilsvarende boliger i leiemarkedet. Husleier for andelsboliger er dermed gruppert under beregnet husleie. Betalt husleie består fra og med augustindeksen bare av husleie fra leietakere.

Bakgrunnen for denne omleggingen er først og fremst å oppnå definisjonsmessig likebehandling av ulike statistikker i Statistisk sentralbyrå – herunder Nasjonalregnskapet.

Justert for avgifter og energipriser

Les om justering av komsumprisindeksen i artikkelen Konsumprisindeksen justert for avgifter og energipriser (Økonomiske analyser 6/2001).