Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands

Kjedet Young formel benyttes i produksjonen av prisindeksen. Dette er en variant av Laspeyres formel. En Laspeyres formel er særpreget av at vektgrunnlaget holdes konstant over tid. En kjedet Laspeyres prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I PIF endres vektene en gang i året.

Norsk marked er en samlebetegnelse for alle salg av varer produsert i Norge til kjøpere lokalisert i Norge. Prisobservasjoner skal være ab fabrikk (ex works), dvs. salgspris ved fabrikkporten inkl. eventuell fakturert verdi av emballasje og transport med bedriftens eget personell og materiell, eksklusiv alle avgifter. Importmarkedet gjelder varer som er produsert i utlandet og importert til landet. Prisobservasjoner skal være CIF (cost, insurance, freight) ved norsk tollstasjon, eksklusiv alle avgifter.

Imputert verdi er en estimert pris der faktiske prisobservasjoner mangler.

Elementærnivå (eller mikronivå) er det laveste nivået hvor det beregnes indekser, og er nivået under nivået laveste vektnivå. I PIF er HS elementærnivå.

Vektandelen er den andel av totalindeksen som et elementærnivå (en HS-vare) utgjør.

HS - (Harmonized System) - en internasjonal toll- og statistikknomenklatur. Norsk tolltariff bygger på HS (6 sifret) med nasjonale koder i 7 - og 8 siffer.

SITC rev 3 - FNs standard for varegruppering i internasjonal handel, brukes ved aggregering av indeksen.

Varegrupper &– EUROSTAT sin varegruppering (engelsk: Main Industrial Groupings (MIGS)) brukes i aggregeringen av indeksen.

Navn: Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands

Emne: Priser og prisindekser

Seksjon for prisstatistikk

Kun nasjonalt.

Månedlig. Fra og med indeksen for september 2024, som publiseres i oktober, er publiseringstidspunktet for PIF endret fra den 10. i påfølgende måned til den 9. i påfølgende måned. Når den 9. faller på en fridag skjer publiseringen påfølgende arbeidsdag.

Fra januar 2024 er referanseåret 2021 (2021=100). Før dette var referanseåret 2015=100. Merk at oppdatert referanseår ikke påvirker endringer i indeksseriene over tid, utover avrundingseffekter som kan flytte enkelte endringsrater på desimalen.

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) har ingen rapporteringsplikt internasjonalt.

Data om bedrifter, produkter og priser er lagret i Oracle-databaser.

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) skal måle den faktiske prisutviklingen i første omsetningsledd av varer i det norske markedet, dvs. fra norsk produksjon solgt i det norske markedet, og ved import. PIF går tilbake til 1926, og ble før 1989 kalt Engrosprisindeksen.

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) er en viktig del i et system for korttidsstatistikk utarbeidet for overvåking av norsk økonomi. Sammen med produsentprisindeksen (PPI) måler PIF prisutviklingen i produsent- og importleddet av økonomien. Disse statistikkene dekker sammen prisutviklingen på tre markeder: norsk marked, eksportmarked og importmarked. Prisene som brukes til å beregne disse statistikkene samles inn i samme undersøkelse.

Fra og med indeksen for januar 2001 ble det tatt i bruk et modernisert beregningsopplegg og en oppdatert versjon av klassifiseringen.

Finansdepartementet er både oppdragsgiver og finansierer av statistikken.

Statistikken benyttes av offentlige bedrifter og finans- og analysemiljøene. Indeksen blir også benyttet som grunnlag ved regulering av ulike typer kontrakter.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammen med produsentprisindeksen (PPI) måler PIF prisutviklingen i produsent- og importleddet av økonomien. PIF og PPI dekker sammen prisutviklingen på tre markeder: norsk marked, eksportmarkedet og importmarkedet.

Kvartalsvis engrosprisstatistikk og byggekostnadsindeksene benytter prisdata samlet inn i forbindelse med produsentprisundersøkelsene.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) fra 2019-06-21;

§ 10, vedtak om opplysningsplikt og § 20, vedtak om tvangsmulkt

Rådsforordningen (EU) nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om korttidsstatistikk. Kommisjonsforordningen 586/2001 Kommisjons- og rådsforordning 1158/2005 Kommisjons- og rådsforordning 1983/2005 Kommisjonsforordning 1503/2006 Kommisjonsforordning 656/2007 Kommisjonsforordning 472/2008

Populasjonen er alle norskproduserte varer som selges til det norske markedet og importerte varer. PIF aggregeres etter SITC og omfatter matvarer og levende dyr (SITC0), drikkevarer og tobakk (SITC1), råvarer (ikke spiselige) eksklusive brenselsstoffer (SITC2), brenselsstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm (SITC3), animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC4), kjemiske produkter (SITC5), bearbeidde varer gruppert etter materiale(SITC6), maskiner og transportmidler (SITC7) samt forskjellige ferdige varer (SITC8).

Ettersom PIF er nært knyttet til PPI er varer innen følgende næringer (i henhold til SN2007 ) unntatt: bryting av uran- og thoriummalm (07.21), produksjon av kjernebrensel (24.46), produksjon av våpen og ammunisjon (25.4), bygging av skip og båter (30.1), produksjon av fly og romskip (30.3) og produksjon av militære stridskjøretøyer (30.4).

Informasjon om varer og priser hentes i all hovedsak fra bedrifter som driver produksjon eller import av varer, hvor bedriftene er trukket fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) på grunnlag av informasjon fra Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) og PRODCOM-undersøkelsen.

Den viktigste datakilden er elektroniske data fra bedriftene som dekker statistikken PPI og PIF. I tillegg benyttes data fra salgsorganisasjoner, utenrikshandelsstatistikken, Nord Pool (Nordens kraftmarked), og spotpriser fra internasjonale børser.

Utvalget omfatter om lag 273 varegrupper (3-siffer SITC-grupper, se punkt 4.3), som igjen består av ulike representantvaregrupper (HS-varer, se 4.2). HS-varene er valgt ut fra data fra utenrikshandelen og PRODCOM undersøkelsen, der de valgte HS-varene skal dekke de valgte SITC-produktene. Antallet HS-varer er vanligvis cirka 3500 totalt på hjemme-, eksport- og importmarkedet, og en HS-vare er med i utvalget fordi den har vekt på minst ett av de tre markedene. Utvalget av SITC-produkter og HS-varer justeres ifølge endringer i nasjonalregnskapet og utenrikshandelen. Det gjøres ved at vareutvalget og bedriftsutvalget oppdateres kontinuerlig. For å hente inn månedlige priser på varene brukes det et utvalg av bedrifter. I samarbeid med disse bedriftene velges et sett med varer, representantvarer, som skal dekke de valgte HS-varene (og SITC-produktene). Utvalget av bedrifter omfatter om lag 1300 bedrifter som rapporterer priser på omtrent 5000 produkter. Alle bedrifter med mer enn 100 sysselsatte inngår permanent i undersøkelsen. Utvalget suppleres fortløpende, ved konkurser e.l. trekkes nye bedrifter.

Tabellen under viser en opptelling av antall prisobservasjoner som inngår i hver varegruppe, inklusive både hjemme- og importmarkedene. Antallet reelle observasjoner varier noe fra måned til måned som følge av frafall.

PIF og PPI dekkes av samme undersøkelse: Månedig prisundersøkelse ved salg til norsk marked, eksport og import. For PIF brukes prisobservasjoner for hjemme- og importmarkedene. Data mottas gjennom elektronisk spørreskjema i Altinn. Oppgavegivere som har registrert en e-postadresse i Altinn mottar informasjon per e-post når spørreskjemaet frigis for en ny periode, som er rundt den 10. hver måned. Frist for innsending er omkring den 17. Data fra utenrikshandelsstatistikken benyttes der disse vurderes som gode indikatorer på prisutviklingen, og elektrisitetspriser hentes fra Nord Pool (Nordens kraftmarked) . Priser og informasjon hentes også fra internasjonale kilder som Bureau of Labour Statistics , London Spot Markets og London Metal Exchange .

Flere kontroller gjennomføres automatisk i elektronisk skjema, som for eksempel stor prisendring sammenliknet med forrige rapporterte pris. Skjemaene gjennomgår en manuell kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter, ekstremverdier og observasjoner med store prisendringer fra forrige måling. Det utføres kontroller på representantvaregrupper (HS-varer) og på varegrupper (CPA- produkter), og til slutt på publiseringsnivåer. Kontrollene foregår sortert på marked. Oppgavegiver kontaktes når det er store endringer som ikke kan forklares ved hjelp av informasjon fra rapporteringsskjema.

Frafall: Ved frafall av prisobservasjoner kontaktes oppgavegiver, og manglende data imputeres dersom oppgave uteblir. Kritiske enheter, dvs. bedrifter som rapporterer varer med stor innflytelse på aggregerte nivåer, prioriteres i oppfølgingsarbeidet. Frafall imputeres maskinelt med utviklingen i et høyere aggregat. En del SITC-produkter dekkes ikke av de utvalgte representantvarene. Disse imputeres ved å bruke endringsraten fra et høyere aggregat, f.eks. SITC 2. Hvilket aggregat som benyttes avhenger av hvor mange faktiske observasjoner som finnes innenfor gitte aggregat. På denne måten henter algoritmen utviklingen fra NACE 4-nivå, NACE 3-nivå osv. - den samme teknikken benyttes ved imputering av manglende prisobservasjoner.

På mikronivå (nivået under laveste vektnivå) benyttes Jevons formel som er geometrisk gjennomsnitt av prisendringer for varer innen samme representantvare (HS-vare se 4.2). En kjedet Young formel brukes i aggregeringen til høyere indeksnivåer. For PIF totalt veies indekser for hjemme- og importmarkedet sammen på HS-nivå sammen. Indeksen aggregeres etter nomenklaturen SITC , som et veid snitt av mikroindekser. Vektene oppdateres årlig og bygger på nasjonalregnskapets produksjonsverdier fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag i forhold til hver indeksperiode (kalenderåret) vil produksjonsverdiene på mer aggregert nivå framskrives ved bruk av resultater fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid vil referere seg til året før hver indeksperiode. Referanseåret er 2015 (2015=100).

Ikke sesongjustert.

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §7) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skjer i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

PIF går tilbake til 1926, og het før 1989 Engrosprisindeksen. Fra 1953 til 1977 ble kun totalen og hovedgrupper (1-sifret SITC) publisert, samt indekser etter anvendelse - konsum, investering og vareinnsats i bygg og anlegg. Før 1953 finnes kun totalindeks. Fra 1977 og frem til 2001 ble PIF publisert ned til 2-sifret SITC og med indekser etter varens anvendelse. Sistnevnte videreføres ikke etter desember 2000. I 2000 ble det gjort en del metodemessige endringer i statistikken, se Omlegging i år 2000 for mer om dette.

Riktig utfylling av spørreskjemaet forutsetter at oppgavegiver har forstått definisjoner av kjennemerker og at det gis korrekte opplysninger. For å redusere effekter av mulige målefeil i innsamlingsfasen er spørreskjemaet utformet slik at hvert produkt rapporterer pris på over tid er spesifisert i tekst og med anbefalt mengdeenhet. Oppgavegiver er oppfordret til å føre opp bedriftens egen produktkode eller beskrivelse for det aktuelle produktet og pris som ble rapportert i forrige måned blir preprintet på skjemaet. I tillegg er det utarbeidet et informasjonshefte der viktige kjennetegn er definert. Dette opplegget bidrar til oversiktlighet for oppgavegiver, men det kan likevel ikke utelukkes at feil kan forekomme.

Det forekommer at oppgavegivere over lengre tid rapporterer uendret pris. I mange tilfelle er det også riktig at priser er fast over tid noe som kan skyldes kostnader ved å endre priser (menykostnader). I enkelte tilfeller kan dette reflektere feil som trolig kan knyttes til manglende motivasjon hos oppgavegiver. Ved ekstreme tilfelle av uendret pris blir oppgavegiver kontaktet.

Dersom oppgavegiver rapporterer pris på et annet produkt enn det som er spesifisert på skjema - grunnet utgått vare eller at en vare temporært ikke er på lager for en periode - skal dette markeres på skjema. Unnlater oppgavegiver å gjøre dette kan produktendringer bli registrert som en prisendring. Normalt vil slike feil identifiseres.

Frafall: Ved fristens utløp ligger svarprosenten på 85 - 90 prosent, mens den er om lag 97 prosent ved publisering. Ved totalfrafall, dvs. skjema mangler i sin helhet, kontaktes oppgavegiver og manglende data imputeres dersom oppgave uteblir. Her vil kritiske enheter prioriteres, dvs. virksomheter som rapporterer priser på varer med stor innflytelse på aggregerte indekser. Det er ikke beregnet noe mål på feil eller skjevheter på grunn av frafall.

I utvalget er det lagt stor vekt på å dekke de større bedriftene der disse er dominerende, for å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad.

Varians: Beregnes ikke

Skjevhet: Produktutvalget som følges i hver enkelte bedrift fastsettes i samarbeid mellom oppgavegiver og SSB. Oppgavegiver skal oppdatere dette fortløpende ved å erstatte produkter som utgår eller som av andre grunner blir mindre viktig for bedriftens omsetning eller ikke er representativ for prisutviklingen for denne varegruppen. For praktiske formål sier vi at prisutviklingen skal være representativ for bedriftens produkter. Dersom oppgavegiver unnlater eller glemmer å oppdatere produktutvalget kan dette representere en kilde til skjevhet. Det er ikke gjort beregninger på skjevheten men erfaringsmessig kan slike forhold trekke i begge retninger. Effekter av slike kilder til skjevhet søkes redusert ved kontakt med bedriftene. Videre er det kontroller på varegruppenivå ved de årlige vektskiftene. Her vil alle varegrupper (med vekt) kontrolleres mot utvalget. Dersom det er varegrupper som er dårlig dekket av vareutvalget, vil tiltak iverksettes for å øke dekningsgraden.

Utvalget av bedrifter rulleres fortløpende, ved å erstatte bedrifter som utgår. En kilde til skjevhet kan være at store enheter (bedrifter) er overrepresentert i utvalget. I næringer med mange små enheter der prisutviklingen er enn annen for de små enhetene enn for de største vil det kunne ligge en kilde til skjevhet.

Erfaringsvis er en avgrenset andel av varene i populasjonen feilplassert hva gjelder næringskode og varekode (HS). Dette har å gjøre med endringer i klassifisering over tid, eller mangelfull eller misvisende informasjon om varen på et bestemt tidspunkt. Det arbeides kontinuerlig med å bedre informasjonen om produktene i utvalget og populasjonen. Det er ikke gjort beregninger for å tallfeste omfang og betydning av slike feiltyper. Feilen anses imidlertid å være av mindre betydning.

Over tid vil kvaliteten på produkter i undersøkelsen endres. Dette kan føre til en overestimering eller underestimering av prisutviklingen. For produkter vi vet har en kvalitetsendring, justeres dette ved å benytte vanlige metoder for kvalitetsjustering. Som nevnt forekommer det at enkelte priser ligger fast over lengre perioder. I enkelte tilfeller kan det skyldes at bedriften oppgir listepriser i motsetning til reelle salgspriser. I situasjoner der for eksempel etterspørselen eller konkurranseforhold endres, og rabattnivåene påvirkes, kan dette medfører at indeksen over- eller undervurderer prisutviklingen.

En type ikke-utvalgsfeil er effekter fra endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike produkter endres over tid, noe som kan skyldes f.eks. endrete etterspørselsforhold fra kjøperne. Dette kan i sin tur påvirke produsentenes priser og prisutvikling. For at slike substitusjonsforhold skal fanges opp av indeksen bør vektgrunnlaget og vareutvalget oppdateres jevnlig. Størrelsen på denne skjevheten er ikke estimert, men da både vareutvalg og vekter oppdateres anses denne feilkilden å være liten.

PIF blir ikke revidert.

Ikke sesongjustert.