Produsent- og engrosprisindekser

Norske industriverksemder får framleis høgare prisar for varene sine enn for eitt år sidan, men dei siste par månadene har prisveksten falle. Dette gjeld både for eksporterte varer og varer selt i Noreg.

I februar falt produsentprisindeksen for fjerde måned på rad. Lavere energipriser bidro sterkt til at den samlede produsentprisindeksen gikk ned med 2,5 prosent siste måned.

Priser på energivarer fortsatte å falle inn i det nye året og vi har med dette hatt synkende kraftpriser i tre måneder på rad. Produsentprisindeksen synker i januar med 3,2 prosent som følge av dette. Prisene i industrien stiger derimot noe i januar.

Industriprisene fortsatte å stige noe fra 2022 til 2023, men veksten var langt svakere enn i de to foregående årene. Næringsmiddel-, mineralprodukt, - og metallvareindustriene opplevde alle prisvekst siste året, mens prisene på metaller og raffinerte petroleumsprodukter gikk ned.

Produsentprisene i industrien steg med 0,6 prosent fra oktober til november. Dette var tredje måned på rad med økte industripriser. Produsentprisindeksen (PPI) samlet sett gikk derimot ned med 0,3 prosent.

Produsentprisindeksen (PPI) gikk opp med 5,2 prosent i oktober. Oppgangen skyldes hovedsakelig økte priser på energivarer samt høyere priser på tjenester til bergverksdrift. Industriprisene økte for andre måned på rad.

Prisene på energivarer i PPI økte med 9,2 prosent fra august til september. Samtidig falt produsentprisene i industrinæringene utenom raffinerte oljeprodukter for fjerde måned på rad.

Produsentprisindeksen (PPI) økte med 4,8 prosent fra juli til august. Høyere pris på olje og gass, samt raffinerte petroleumsprodukter bidro mest til oppgangen. Industriprisene fortsatte nedover og var med på å dempe PPI totalt.

Produsentprisene i industrien falt med 0,6 prosent fra juni til juli. Dette var tredje måned på rad med fall i industriprisene. Det var likevel en prisnedgang innen utvinning av råolje og naturgass som trakk den totale produsentprisindeksen mest ned.

Produsentprisindeksen (PPI) økte med 0,3 prosent fra mai til juni. Oppgangen skyldtes i all hovedsak økte priser innen utvinning av råolje og naturgass, men også næringsmiddelindustrien bidro med blant annet økte priser på fiskeprodukter.

Energiprisene i Produsentprisindeksen (PPI) gikk ned med 14,8 prosent fra april til mai. Nedgangen bidro til at indeksen falt med 8,3 prosent. Prisene på næringsmidler gikk ned 0,2 prosent.

Produsentprisindeksen (PPI) gikk opp med 0,8 prosent fra mars til april. Oppgangen kom hovedsakelig av økt pris på råolje, men også industriprisene fortsatte å stige, blant annet på grunn av høyere priser i næringsmiddelindustrien.

Produsentprisindeksen (PPI) falt med 3,5 prosent fra februar til mars. Nedgang i naturgassprisene forklarer mesteparten av nedgangen. Industrien hadde en liten prisoppgang, hvor næringsmiddelindustrien bidro mest.

Produsentprisindeksen (PPI) falt med 2,9 prosent fra januar til februar. De største bidragene til nedgangen kom fra kraftforsyning og naturgass. Oljeprisen og prisen på raffinerte petroleumsprodukter gikk motsatt vei sist måned.

Produsentprisindeksen (PPI) falt med 17,3 prosent i januar. Dette er den største nedgangen målt fra en måned til den neste i produsentprisindeksen på 2000-tallet. De største bidragene til nedgangen kommer fra priser på kraftforsyning og naturgass.

Produsentprisindeksen (PPI) økte med 51,9 prosent i 2022. Dette kom av en sterk prisvekst innen energivarer og som følge av stor prisoppgang på 24,7 prosent innen industrinæringene. For desember 2022 økte PPI med 4,9 prosent.

Prisene på naturgass, kraftforsyning og raffinerte oljeprodukter økte alle fra oktober til november. Dette gjorde at energiprisene samlet sett i PPI gikk opp med 9,6 prosent.

Indeksen for utvinning av råolje og naturgass gikk ned med 31,8 prosent fra september til oktober, hovedsakelig på grunn av nedgang i gassprisen. Indeksen for kraftforsyning ble også redusert, mens industriprisene økte igjen etter å ha falt de to siste månedene.

Produsentprisene i industrinæringene falt med 1,8 prosent fra august til september. Dette var andre måned på rad med prisfall i industrien. Samtidig var det prisnedgang innen utvinning av råolje og naturgass som trakk PPI mest ned.

Prisene i industrien gikk ned 1,6 prosent fra juli til august. Dette var første måned med prisfall i industrien siden mai 2020. Til tross for dette steg produsentprisindeksen (PPI) med 8,2 prosent fra juli til august.

Produsentprisindeksen (PPI) steg i juli med 7,5 prosent, og fortsatte dermed oppgangen som begynte i mai. Et større prishopp på naturgass dro indeksen opp, samtidig med en bred prisoppgang innen næringsmiddelindustrien.

Prisindeks for engroshandel publiseres ikke lenger, og det er ingen prisindekser som direkte erstatter den. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands kan være aktuell å bruke på noen områder. Her kan du lese om forskjellene på de to indeksene.

Produsentprisindeksen (PPI) steg i juni med 7,2 prosent, og fortsatte dermed oppgangen som begynte i mai. Betydelig prisoppgang på fossilt brensel dro indeksen opp, mens prisnedgang i metallindustrien dempet oppgangen noe.

Produsentprisindeksen (PPI) gjorde et omslag i mai med en prisstigning på 1,7 prosent etter den kraftige nedgangen i april. Den totale prisveksten for norske produsenter i mai kom hovedsakelig fra industrinæringene der næringsmiddelindustrien var den største bidragsyteren.

Produsentprisindeksen (PPI) falt 7,2 prosent fra mars til april, sterkt drevet at prisfall på energivarer. I de fleste industrinæringene derimot, fortsatte prisoppgangen også i april med økte priser blant annet i petroleums- og kullvareindustrien og metallindustrien.

Sterkt drevet av store prishopp på energivarer steg Produsentprisindeksen (PPI) med 16,9 prosent fra februar til mars. Prisoppgangen i de fleste industrinæringene fortsetter, med økte priser blant annet innen metaller og næringsmiddelindustrien.

Prisene i industrien økte med 3,4 prosent fra januar til februar. Prisene på raffinerte petroleumsprodukter steg 9,4 prosent og bidro mest til oppgangen.

Produsentprisindeksen (PPI) falt i januar med 1,2 prosent. Det er første gang siden mars 2021 at indeksen synker. Nedgangen skyldtes hovedsakelig reduserte strøm- og gasspriser, og ble bremset av en oppgang i prisene i industrien.

Produsentprisindeksen (PPI) øker med 8,1 prosent fra november til desember. Prisoppgangen skyldes særlig oppgang i energipriser. Priser på naturgass og kraftpriser sto for en stor del av oppgangen. Moderat vekst i industrien ellers.

Vekst i priser på energivarer gir et stort bidrag til oppgangen i Produsentprisindeksen (PPI) fra oktober til november. Prisoppgangen skyldes særlig økte priser innen kraftforsyning, godt hjulpet av petroleumsindustrien. Prisveksten i industrien ellers var moderat.

Prisoppgang innen utvinning av råolje og naturgass bidro sterkt til at Produsentprisindeksen (PPI) gikk opp med 6,2 prosent fra september til oktober. Også metallindustrien bidro til oppgangen.

Høyere priser innen gruppen utvinning av råolje og naturgass var viktig for den samlede prisoppgangen i Produsentprisindeksen (PPI) i september. Også kraftforsyning dro PPI opp.

Prisen på utvinning av råolje og naturgass økte med 9,8 prosent fra juli til august. Kraftforsyning, raffinerte petroleumsprodukter og metallindustrien hadde også prisstigning siste måned.

Prisene på raffinerte oljeprodukter og metaller økte med henholdsvis 9,5 og 5,8 prosent fra juni til juli. Industrinæringene næringsmidler og kjemiske råvarer hadde også prisstigning siste måned.

Produsentprisindeksen (PPI) gikk opp med 4,6 prosent fra mai til juni. Prisoppgangen skyldtes hovedsakelig økte priser innen utvinning av råolje og naturgass. Industrien på sin side hadde bare en mindre oppgang.

Produsentprisindeksen (PPI) gikk opp med 2,8 prosent fra april til mai. Prisoppgangen styres hovedsakelig av økte priser innen utvinning av råolje og naturgass samt kraftforsyning, men også metaller bidro sterkt til oppgangen siste måned.

Produsentprisindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning (PPI) og prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) er to prisindekser som tilhører et system for korttidsstatistikk for overvåking av norsk økonomi. Indeksene er nært beslektet, og i denne artikkelen belyses de to prisindeksenes fellestrekk og ulikheter.

Arbeidet med en større revisjon og omlegging av produsentprisindeksen ble avsluttet i forbindelse med januarindeksen 2001. Omleggingen har berørt de fleste områder innen prisindeksen, noe som også brukerne merker.