Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Industriprisene fortsetter å øke på hjemme- og eksportmarkedet
Prisene på industrivarer produsert i Norge steg samlet med 6,5 prosent fra februar i fjor til februar i år. Både for industrivarer produsert og solgt på hjemmemarkedet og eksporterte industrivarer var tolvmånedersveksten i prisene høyere i februar enn i januar
– En tendens vi så gjennom fjoråret fortsetter inn i 2025: Prisveksten for eksportrettet industri øker, mens prisveksten for industriens leveranser her hjemme er lavere og mer stabil, sier Espen Kristiansen seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
På hjemmemarkedet økte prisene i industrinæringene samlet med 3,8 prosent de siste tolv månedene, hvor blant annet varer innen kjemisk industri og metallindustri hadde økt tolvmånedersvekst fra januar til februar.
På eksportmarkedet opplevde alle de store industrinæringene en prisøkning fra februar i fjor til februar i år. Industriprisene på eksportmarkedet økte samlet med 11,3 prosent i denne perioden, mens tolvmånedersveksten i januar var på 9,2 prosent. Figur 2 viser næringene som bidro mest til økte eksportpriser innen industrien. Kjemisk industri hadde spesielt høy tolvmånedersrate, men som figuren under viser kan prisendringene i denne næringen svinge mye fra en måned til den neste.
Eksportprisene på sjømat stiger
Økte eksportpriser innen næringsmiddelindustrien skyldes hovedsakelig økte priser på sjømat. Fra januar 2024 til januar 2025 økte eksportprisene på sjømat med 26,4 prosent, mens tolvmånedersraten i februar var på 21,5 prosent. Prisveksten har altså avtatt noe den siste måneden, men er fortsatt høy.
Seksjon for utenrikshandel i SSB skriver i artikkelen "Norges viktigste handelspartnere" at Europa er det største markedet for norsk sjømateksport, men at mye norsk fisk også eksporteres til Kina og USA.
Det er flere faktorer som påvirker eksportprisene på sjømat. En viktig faktor er kronekursen. Norske eksportbedrifter mottar som regel betalingen for varene sine i euro eller dollar. Når krona svekker seg mot utenlandsk valuta får eksportørene flere kroner for hver euro eller dollar, og målt i norske kroner øker dermed eksportprisene. Krona svekket seg med i overkant av to prosent mot både euro og dollar fra første til andre halvår i fjor, noe som kan ha bidratt til at eksportprisene på sjømat øker.
Økte importpriser på matvarer
SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser blant annet prisendring på importerte varer. De importerte varene i denne indeksen inkluderer for eksempel matvarer, strøm, kjemiske produkter, klær, møbler og mange flere.
Igjennom stort sett hele 2023 var det høye tolvmånedersrater på importerte matvarer. I 2024 steg fortsatt prisene, men ikke like mye. Nå har prisveksten på importerte matvarer igjen begynt å stige.
– På slutten av 2024 og inn i de første månedene i år har prisstigningen på importerte matvarer tiltatt igjen, og var i februar på 11 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, sier Espen Kristiansen.
Prisøkningen på importerte møbler har vært relativt stabil i 2024 og 2025. Importprisene på klær og tilbehør har gått fra å ha en tolvmånedersrate på over 10 prosent i store deler i 2023, til å ha prisnedgang åtte måneder på rad.
Andre viktige tolvmånedersendringer - PPI total
- Prisene innen utvinning av råolje- og naturgass økte med 43 prosent det siste året. Den høye tolvmånedersraten skyldes det relativt lave prisnivået på naturgass for tolv måneder siden.
- Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av kraft, har økt med over 40 prosent de siste tolv månedene. Vi må tilbake til desember 2022 for å finne en tolvmånedersrate på dette nivået.
