Prisene norske produsenter fikk for varene sine gikk samlet opp med 3,3 prosent fra oktober til november, det viser tall fra Produsentprisindeksen (PPI). PPI måler prisutviklingen innen utvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på prisendringer innen industrinæringene.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Dalende prisvekst for industrivarer solgt på hjemmemarkedet
Prisene på industrivarer produsert og solgt i Norge har steget med cirka 2 prosent fra november i fjor til november i år. Både i oktober og november var tolvmånedersveksten på under 3 prosent, noe som er den laveste prisveksten siden 2021.
– På hjemmemarkedet fortsetter produsentprisene i industrien samlet sett å stige, men i mindre grad enn de har gjort de siste årene, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Prisveksten for industrivarer produsert i Norge og eksportert til utlandet er derimot stigende. Som Figur 1 viser har eksportmarkedet for industrivarer hatt en mer ujevn prisvekst de siste par årene, enn for hjemmemarkedet. Den økte prisveksten i november skyldes blant annet økte priser innen kjemisk industri, hvor eksportprisene på kjemiske råvarer har gått opp hele 22 prosent på tolv måneder, målt i norske kroner.
– Prisene på kjemiske produkter har det siste året tatt til å stige igjen, etter at de falt en del i 2023. Det har vært til dels store svingninger i prisene fra måned til måned, men i de siste fire månedene har det vært en vekst i eksportprisene, sier Espen Kristiansen.
Prisfall for oljeprodukter
Prisene på raffinerte petroleumsprodukter, som blant annet inkluderer bensin og diesel, falt samlet sett med nærmere 12 prosent fra november i fjor til samme måned i år.
Det sterke prisfallet for oljeprodukter i november skyldes at disse prisene er styrt av prisutviklingen på råolje, ofte med et lite tidsetterslep. Oljeprisen falt i september og oktober, noe som resulterte i lavere priser på de raffinerte oljeproduktene i november.
Synkende prisvekst på næringsmidler solgt på hjemmemarkedet
Gjennom store deler av 2022 og 2023 lå tolvmånedersveksten for prisene i næringsmiddelindustrien på hjemmemarkedet på rundt 20 prosent. Siden da har prisveksten falt kraftig, og i løpet av 2024 har den ligget på mellom 2 og 4 prosent. I november i år var tolvmånedersveksten på 2 prosent.
Selv om prisøkningen på næringsmidler produsert i Norge og solgt på hjemmemarkedet er lavere nå enn i 2022 og 2023, øker fortsatt prisene. Prisene på kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker fortsetter for eksempel å stige. Prisene på fôrvarer har derimot gått ned de siste tolv månedene.
SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser blant annet prisutviklingen for importerte varer, og vi ser at også prisene på importerte matvarer går opp. For importerte matvarer er det spesielt frukt og grønnsaker som trekker opp prisene.
Figur 3 viser indeksverdien til hjemme- og importmarkedet for næringsmiddelindustrien. Lenge har de to markedene hatt en ganske lik prisutvikling, men i løpet av de siste fem månedene har prisene på importerte matvarer økt i et høyere tempo. Som grafen under viser er det uvanlig at importprisene i flere måneder på rad stiger så mye mer enn prisene på varer produsert og solgt hjemme.
