Prisene norske produsenter fikk for varene sine økte med 0,5 prosent fra mai til juni, det viser tall fra Produsentprisindeksen (PPI). PPI måler prisutviklingen innen utvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning. I juni falt prisene i industrien med 0,8 prosent.
Industrivarer solgt hjemme i Norge hadde en prisnedgang på 0,2 prosent og priser på industrivarer solgt til utlandet gikk ned 2 prosent fra mai til juni. Et fellestrekk for hjemme- og eksportmarkedet er at prisene i næringsmiddelindustrien, altså produksjon av matvarer, faller, mens prisene i metallindustrien stiger.
– Selv om prisene i industrien falt den siste måneden er de fortsatt høyere enn for ett år siden. Sett mot juni i fjor har prisene økt mer for varer som selges i Norge enn for industrivarene som eksporteres, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Produsentprisen for matvarer gikk ned i juni
Prisene i næringsmiddelindustrien gikk ned i juni. På hjemmemarkedet falt prisene med 0,5 prosent, og dette er tredje måned på rad at vi ser et svakt prisfall for norskproduserte matvarer som selges her hjemme.
Fra juni i fjor til juni i år ser vi derimot en prisvekst på 2,1 prosent på hjemmemarkedet. Tolvmånedersveksten har vært avtagende i en lang periode, etter at prisveksten var svært høy i store deler av 2022 og 2023 (se Figur 2).
Med noen unntak har tolvmånedersveksten også på importerte matvarer vært avtagende i en lang periode, noe vi kan se i SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF).
På eksportmarkedet har prisene i næringsmiddelindustrien tatt en ny vending. Siden januar i år økte prisene hver måned til mai, men fra mai til juni falt derimot prisene med 3,9 prosent. Dette fallet skyldes hovedsakelig prisnedgang på sjømat.
Prisene i metallindustrien fortsetter å øke
I mai var det et kraftig byks i metallprisene, da de steg med hele 5,7 prosent. I juni fortsatte prisoppgangen, men ikke like mye. Fra mai til juni steg prisene med 2,7 prosent. Økningen skyldes prisstigning på både hjemme- og eksportmarkedet.
– Metallprisene har svingt mye de siste årene. På slutten av fjoråret og et stykke inn i 2024 flatet de ut, men siden februar har vi sett en ganske sterk oppgang igjen, sier Espen Kristiansen.
Juni var femte måned på rad hvor norsk metallindustri har stigende eksportpriser, og tredje måned på rad med stigende priser på hjemmemarkedet.
Prisnedgang på eksporterte industrivarer samlet sett
Norske eksportbedrifter hadde en sterk prisvekst fra midten av 2021 til midten av 2022, etterfulgt av en lengre periode med en fallende pristrend. Med noen unntak har prisene steget sammenhengende siden august 2023 og fram til mai i år. I juni falt derimot eksportprisene innen industrien med 2 prosent.
Prisfallet fra mai til juni drives av flere faktorer. Som nevnt over ser vi lavere priser innen næringsmiddelindustrien, i tillegg har eksportprisene i petroleums- og kullvareindustrien samt kjemisk industri gått ned.
Som du ser i Figur 3 er derimot eksportprisene innen industrien 2,7 prosent høyere nå enn de var for ett år siden, denne tolvmånedersveksten er tilnærmet lik den vi så i mai.
