Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. Samlet sett gikk norske produsentpriser ned med 1,8 prosent fra 2023 til 2024. Videre i denne artikkelen ser vi hovedsakelig på Generell vekst i verdien av en størrelse i et kalenderår sammenlignet med verdien for samme størrelse året før. Årsvekst beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende gjennomsnittstall for året før.i 2024 for noen næringer som er viktige for norsk industriproduksjon.
Årsvekst må ikke forveksles med tolvmånedersendringen som publiseres månedlig av SSB. Tolvmånedersendringen i PPI angir veksten i PPI fra én måned ett år til samme måned året etter.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Flere industrinæringer opplevde prisøkning i 2024
Gjennom 2024 har tolvmånedersendringene for industrivarer produsert og solgt på hjemmemarked vært relativt stabile, prisendringene har vært på mellom 4 og 2 prosent gjennom hele året. Tolvmånedersendringen for eksporterte industrivarer har derimot variert i større grad. I første halvdel av 2024 var tolvmånedersraten på eksportmarkedet mellom -2 og 2 prosent, i denne perioden var også tolvmånedersveksten høyere på hjemmemarkedet sammenlignet med eksportmarkedet. Fra sommeren skjedde det et skifte: Da begynte eksportprisene å øke mer enn prisene på hjemmemarkedet. Til slutt endte 2024 med en årsvekst på 4,0 prosent for eksporterte industrivarer og 3,3 prosent på hjemmemarkedet.
– Selv om prisveksten for året som helhet er noenlunde lik for varer solgt i Norge og eksporterte varer, hadde de to markedene ulik prisutvikling gjennom 2024. Veksten på hjemmemarkedet har stort sett vært avtagende, mens prisveksten for eksporterte varer tiltok gjennom året, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Industrien består av flere næringer, Figur 1 viser årsveksten til noen av de største næringene innen norsk industriproduksjon for hjemme- og eksport markedet samlet. Her kan vi se at næringsmiddelindustrien, metallindustrien samt kjemisk og farmasøytisk industri hadde relativt lik prisutvikling i 2024, mens flere av næringene opplevde fallende priser året før. Prisnedgangene i 2023 kom riktignok fra svært høye nivåer året før.
Årsveksten innen industrien var moderat i 2023 og 2024 sammenlignet med de to foregående årene, men prisene fortsatte å stige. Det var spesielt næringsmiddelindustrien som holdt årsveksten innen industrien oppe med en vekst på 4,1 prosent på eksport- og hjemmemarkedet samlet i 2024. Det er verdt å merke seg at prisveksten i næringsmiddelindustrien i løpet av 2000-tallet har vært på mellom 1 og 6 i de fleste tilfeller. 2022 og 2023 er unntaksår med en årsvekst på over 10 posent.
– Prisveksten i næringsmiddelindustrien var i 2024 på et relativt vanlig nivå sammenlignet med resten av 2000-tallet, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Innen petroleums- og kullvareindustrien var prisene samlet sett litt lavere i 2024 enn de var i 2023. Til tross for at prisene har gått noe ned i 2024 er fortsatt prisnivået innen denne industrien relativt høyt, som kommer til syne i Figur 2. Figur 2 viser også at relativt til de kraftige økningene i 2021 og 2022 flatet prisveksten ut i 2023 og 2024.
Energiprisene falt i 2024
Prisene for energivarer hadde en samlet årlig prisnedgang på 6,7 prosent fra 2023 til 2024. Til sammenligning var prisnedgangen i 2023 på hele 35,4 prosent.
Energivarer består av utvinning av råolje og naturgass, raffinerte petroleumsprodukter og kraftforsyning. Kraftforsyning omfatter blant annet prisen på produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet. Prisen på kraftforsyning falt med mer enn 10 prosent for andre året på rad.
Prisene på råolje og naturgass falt med 6,4 prosent i 2024, til sammenligning falt de med hele 40,1 prosent året før.
Selv om vi så en nedgang i årsraten for energivarer var fortsatt prisnivået relativt høyt sammenlignet med årene før 2021. Men, til sammenligning fra industriprisene som har begynt å flate ut på et høyt nivå i 2024 forsetter prisene på energivarer å falle. Prisfallet vi så i 2024 er dog lavere enn fallet i 2023.
