Prisene norske produsenter fikk for varene sine økte samlet med 18,1 prosent fra januar 2024 til januar 2025, ifølge produsentprisindeksen (PPI). Dette er en oppgang på 8,8 prosentpoeng fra Tolvmånedersendringen i PPI angir veksten i PPI fra én måned ett år til samme måned året etter i desember, hovedsakelig drevet av prisen på naturgass, som falt betydelig for ett år siden og har steget de siste månedene.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Stabil prisvekst for industrinæringene
Prisene på industrivarer produsert i Norge steg med 5,6 prosent fra januar i fjor til januar i år, og fortsetter den relativt jevne prisveksten fra siste halvår.
– Etter store oppganger de siste årene og et volatilt første halvår i 2024, var det en relativt stabil prisvekst i norsk industri mot årsskiftet, og det ser ut til at dette fortsetter inn i 2025. sier Espen Kristiansen seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå
Prisnedgang i kjemisk industri i januar var en av hovedårsakene til at den samlede prisveksten i industrinæringene avtok noe i januar. Tolvmånedersendringen for kjemisk industri endte på 4,1 prosent i januar, ned fra hele 19,8 prosent i desember.
Særlig eksporterte industrivarer bidro mye til prisveksten i januar, med en tolvmånedersendring på 9,2 prosent. Flere næringer bidro til denne utviklingen. Blant dem var metallindustrien og produksjon av raffinerte petroleums produkter. Til sammenligning var tolvmånedersveksten for industrien på hjemmemarkedet kun 3,5 prosent.
Som vi ser i figur 1, fortsetter forskjellen mellom prisene på eksporterte varer og varer solgt på hjemmemarkedet å øke, i tråd med trenden de siste månedene.
Større prisforskjeller mellom hjemmemarkedet og eksport for sjømat
For næringsmiddelindustrien totalt var tolvmånedersveksten i januar 5,9 prosent, og holder seg på samme nivå som vi har sett de siste månedene. I de underliggende næringene ser vi varierende prisutviklinger. Prisene på fisk og skalldyr viste en økning i tolvmånedersveksten fra desember til januar. Dette er hovedsakelig på grunn av en økning i eksportprisene på fisk og skalldyr, som i januar hadde en tolvmånedersvekst på 26,4 prosent. Dette er en prisvekst vi ikke har sett siden 2022-23.
For prisene på fisk og skalldyr solgt til det norske markedet ser vi en annen utvikling. Selv om dette markedet også er viktig for norske produsenter, har prisveksten her vært lavere, og tolvmånedersendringen i januar er kun på 3,7 prosent. Dette bidrar til at vi ser et økende skille mellom priser på fisk og skalldyr som eksporteres og det som selges i Norge.
– At eksportprisene på sjømat stiger mer enn prisene på varer solgt i Norge er en trend vi har sett det siste halvåret. Vi ser at det nå er et betydelig gap mellom veksten i eksportpriser og priser til det norske markedet for sjømat, sier Espen Kristiansen.
På den andre siden er varer som fôrvarer, kjøtt, frukt og grønnsaker eksempler på varer som er viktigere for hjemmemarkedet enn for eksportmarkedet. Disse gruppene har siden august hatt en lavere prisvekst og til og med prisnedgang i noen grupper. Samlet sett bidrar dette til at prisveksten på næringsmidler solgt i Norge er betydelig lavere enn for eksporterte næringsmidler.
Figur 2 viser indeksverdien til hjemme- og eksportmarkedet for fisk og skalldyr. Lenge har disse to markedene hatt en ganske lik prisutvikling, men i løpet av det siste halvåret har prisene på eksportert sjømat økt i et høyere tempo. Eksportprisene har en tendens til å svinge mer opp og ned enn prisene på hjemmemarkedet, men som figuren under viser er det ikke vanlig at eksportprisene i flere måneder på rad stiger så mye mer enn prisene på varer solgt hjemme.
