Årets første måned var preget av en fortsatt sterk nedgang i priser på Energivarer: Består av utvinning av råolje og naturgass, kraftforsyning og petroleums- og kullvareindustrien.. Særlig priser på utvinning av råolje og naturgass trakk produsentprisindeksen ned i januar, med en prisnedgang på 8,3 prosent, og fortsetter med dette den sterke prisnedgangen som startet i november.
Med denne siste nedgangen var produsentprisene på energivarer hele 24 prosent under nivået i januar 2023. Årsaken til den store forskjellen i prisnivået fra i fjor til i år er hovedsakelig en kraftig nedgang i gassprisene i første halvår av 2023, samt de betydelige – om ikke like store nedgangene nå i desember og januar. Priser på Kraftforsyning: Dette består i all hovedsak av strømpriser og nettleie, med en mindre andel damp, gass og varmtvann til oppvarming.synker også i januar, men lite i forhold til råolje og naturgass, med en nedgang på beskjedne 1 prosent. Priser på energivarer har en stor innvirkning på produsentprisindeksen, så disse prisnedgangene bidrar sterkt til at produsentprisindeksen synker i januar og ligger nå på samme nivået som høsten 2021.
Industriprisene trekkes i begge retninger
Etter en prisnedgang i desember stiger prisene i industrien igjen i januar. For industrinæringene så vi samlet sett en prisøkning på 1,3 prosent fra desember til januar. Dette er en relativt stor økning for industrien fra en måned til den neste, med den nest høyeste prisveksten siden februar i fjor. Fra januar 2023 til januar i år har prisene i industrinæringene økt med 2,8 prosent.
– Selv om industrien samlet sett opplever en prisvekst i januar, så er ikke dette entydig med en oppgang for alle industrinæringer. Industrien er heller preget av store prisoppganger og -nedganger som jevner hverandre ut, sier seksjonssjef Espen Kristiansen
En næring som opplevde økte priser i januar, er kjemisk industri. Det skyldes særlig høyere priser på Kjemiske råvarer: Består av råvarer som gjødsel og nitrogenforbindelser, basisplast, industrigasser, kjemikalier, fargestoffer e.l., som økte med 16,7 prosent i januar. Prisene for produksjon av kjemiske råvarer har vært preget av en urolig høst med både store oppganger og nedganger. Til tross for den store prisøkningen i januar, så ender tolvmånedersendringen i januar på hele 6,8 prosent under prisnivået i januar 2023. Dette skyldes den jevne prisnedgangen over sommeren i denne næringen. Blant andre næringer med betydelige bidrag til prisstigningen i januar finner vi priser på reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, hvor prisene økte med 2,8 prosent i januar, og maskinindustri, som økte med 4,1 prosent.
I næringsmiddelindustrien var prisene uendret fra desember til januar. Faktorene som trakk opp var bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr- og bløtdyr som økte med 1,4 prosent, og bearbeiding av kjøtt og kjøttvarer som økte med 0,1 prosent. Vi kan ikke peke på en spesifikk gruppe som trakk prisene ned, men vi ser en svak og bred nedgang i priser innen de fleste næringshovedgrupper innen produksjon av nærings- og nytelsesmidler med unntak av de nevnt over.
Blant næringene som trakk den samlede prisendringen for industrien ned kom den største prisnedgangen fra produksjon av raffinerte petroleumsprodukter. Prisene gikk ned for tredje måned på rad og sank med 3,9 prosent i januar.
Prisnedgangene for produksjon av raffinerte petroleumsprodukter de siste to månedene har utgangspunkt i et høyt nivå tidligere i høst, så tolvmånedersendringen fra januar 2023 til januar i år viser fortsatt en liten økning på 1,3 prosent. Hvis vi ser på prisene for industrien ekskludert raffinerte petroleumsprodukter, så økte den med 1,8 prosent¹ i januar, noe som er den største prisstigningen for denne delen av industrinæringene siden mai 2022. Derimot var det en rekke andre industrinæringer hvor prisene sank i januar. Metallindustri var en annen viktig bidragsyter til å bremse prisveksten i industrien med en prisnedgang på 1,1 prosent i januar.
¹ Tallet ble korrigert fra 1,9 prosent den 9. februar 2024 kl. 11.45.
Oppdaterte vekter for 2024
Produsentprisindeksen (PPI) beregnes som et veid gjennomsnitt av prisendringer. For at indeksen best mulig skal gjenspeile næringsstrukturen i Norge, oppdateres Vektene i PPI bygger på nasjonalregnskapets produksjons- og eksportverdier fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag for det kommende året framskrives produksjonsverdier på mer aggregert nivå ved bruk av kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid vil referere seg til året før hver indeksperiode.ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får effekt fra og med indeksen for januar.
PPI måler prisutviklingen innen bergverksdrift og utvinning, industrien, kraftforsyning og vannforsyning. Et prisfall på energivarer fra 2022 til 2023 bidro til at energivarene sin vektandel av totale PPI i 2024 har falt sammenliknet med 2023. En betydelig nedgang for utvinning av råolje og naturgass sin verdiandel gjør at de fleste andre næringer har en større vektandel i 2024 sammenliknet med fjoråret. Vektene til utvinning av råolje og naturgass utgjør 44,8 prosent av totale PPI i 2024, en nedgang fra 2023, da vektandelen lå på 57,5 prosent. Det er et kraftig fall i vektandelen til naturgass som fører til lavere vektandel for råolje og naturgass samlet.
Vektandelen for tjenester til bergverksdrift og utvinning i 2024 er 4,8 prosent av totale PPI, og går ganske mye opp fra fjoråret da vektandelen lå på 3,2 prosent.
I 2024 utgjør industrien samlet 44,1 prosent av det totale vektgrunnlaget til PPI, dette er en oppgang fra fjoråret, da industri totalt utgjorde 32,9 prosent. Industrinæringene med størst vektandeler i 2024 er næringsmiddelindustrien (12,1 prosent), petroleums- og kullvareindustrien (4,7 prosent), kjemisk industri (3,4 prosent), metallindustrien (4 prosent) og maskinreparasjon og -installasjon (3,6 prosent).
Kraftforsyning sin vektandel av totale PPI utgjør i 2024 rundt 5,6 prosent. Dette er et lite fall fra 2023, da den var på 5,8 prosent. Et betydelig prisfall på elektrisitet fra 2022 til 2023, bidro mest til nedgangen i vektandelen for kraftforsyning. Det var derimot også en liten nedgang i vektandelen til distribusjon av elektrisitet, sammenlignet med fjoråret.
