Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Prisindeks for kontor- og forretningseiendommer (opphørt)
Emne: Priser og prisindekser
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Bruttoarealet måles etter regler gitt i Norsk Standard nr. 3940 Areal- og volumberegning av bygninger. Bruttoareal er areal for måleverdige deler begrenset av ytterveggs utside. For deler av en etasje måles bruttoareal fra midten av vegg mellom delene. Bruttoareal for en bygning er summen av bruttoarealene for bygningens etasjer, inklusive innskutte etasjer og gallerier, og loft og kjeller.
Kjøpesum er prisen oppgavegiver har gitt for kontor- eller forretningseiendommen, inkl. merverdiavgift.
Kvadratmeterprisen er beregnet ved å dividere kjøpesum med bruttoareal.
-
Standard klassifikasjoner
-
ikke relevant
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Hyppighet: Halvårlig
Aktualitet: Statistikken publiseres om lag 15 uker etter halvårets utløp. Referansetidspunkt: 2000=100
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Mikrodata blir lagret som tekstfiler på Unix.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Publisering av statistikken Prisindeks for kontor- og forretningseiendommer er opphørt fra og med 1. halvår 2008. Årsaken er endringer i datagrunnlaget, som baserer seg på tinglyste salg av denne typen eiendommer. Fordi kontor- og forretningseiendommer i økende grad omgjøres til aksjeselskap og dermed ikke tinglyses når de selges, blir datagrunnlaget stadig mindre. Et mindre datagrunnlag fører til mer usikre prisberegninger.
-
Brukere og bruksområder
-
Utviklingen i eiendomsprisen kan være av stor betydning for finansinstitusjonenes soliditet og for stabiliteten i finansmarkedet. Videre er opplysninger om eiendomsprisene en viktig indikator på konjunkturutviklingen.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
I tillegg til prisindeksen for kontor- og forretningseiendommer publiserer Statistisk sentralbyrå kvartalsvis statistikk over alle tinglyste eiendomsomsetninger. Eiendommene grupperes i boligeiendom, fritidseiendom, eiendom til landbruks- og fiskeformål, forretnings-/ kontoreiendom, industrieiendom, eiendom til kommunikasjonsformål og annen eiendom. I denne statistikken blir gjennomsnittlig kjøpesum per omsetning beregnet.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven § 2-1, § 2-2 og § 3-2
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen er alle tinglyste omsetninger av kontor- og forretningseiendommer i fritt salg. Omsetninger av eiendommer ved eierskifter i aksjeselskap er ikke med. Statistikkenheten kan være en bygning, en del av en bygning, eller flere bygninger.
-
Datakilder og utvalg
-
Datagrunnlaget for denne undersøkelsen er informasjon fra Grunneiendoms-, Adresse og Bygningsregisteret (GAB-registeret) og opplysninger hentet fra en egen skjemaundersøkelse. GAB-registeret gir opplysninger om kjøpesum og eiendommens beliggenhet. Videre gir registeret oversikt over hvem som har kjøpt kontor- og forretningseiendommer.
Totaltelling
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
For å hente inn flere opplysninger sendes det hvert kvartal ut skjema til alle som har kjøpt kontor- og forretningseiendommer. Det sendes spørreskjema både postalt og på Internett med system for elektronisk rapportering for de som ønsker å benytte seg av det. I GAB mangler en del adresser til hjemmelshavere, og mange av disse adressene finnes ved å slå opp i enhetsregisteret. Skjema sendes ut 4-5 uker etter kvartalets utløp, svarfristen er 3 uker.
Det foretas sumkontroller for areal. Kvadratmeterprisen kontrolleres ved revisjon, hvis usikkerhet kontaktes oppgavegiver pr. telefon. Ved revisjon vurderes også fordeling av areal. Hvis lager eller produksjonslokaler utgjør mer areal enn kontorer og forretninger holdes disse utenfor undersøkelsen. I tillegg stilles følgende krav til datamaterialet:
- Det skal ikke være mer enn ett års avvik mellom underskriftsår og tinglysningsår
- Omsetning skal ikke bare inneholde tomt
- Bygg skal ikke være kjøpt med henblikk på nedrivning
- Bruksareal skal være mellom 50 og 20 000 kvadratmeter
- Kvadratmeterprisen skal ikke være lavere enn 1 000 kroner eller høyere enn 45 000 kroner
Det beregnes først delindekser for tre prissoner, Oslo og Bærum, Storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim og Resten av landet. Det korrigeres for sammenhengen mellom eiendommens pris og bygningens størrelse, standard, beliggenhet og andre egenskaper. Delindeksene for hver sone vektes sammen til totalindeksen som publiseres. Vektene er beregnet verdi av den totale mengde kontor- og forretningseiendommer per sone.
-
Konfidensialitet
-
Ikke relevant
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Indeksserien går tilbake til 1. halvår 1996, og det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Oppgavegiver kan oppgi feil bruttoareal. Fordi skjemaet innhenter opplysninger om fordeling av areal kan feil skyldes at deler av arealet kjøpet omfatter ikke er inkludert, eller at noe er oppgitt dobbelt. Denne feilen medfører at kvadratmeterprisen blir for høy eller for lav.
Skjemaene leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk lagringsform. Det kan forekomme feil ved den optiske lesingen, spesielt ved lesing av tall som består av mange siffer.
Ved revisjon kontrolleres areal og omsetninger med høye eller lave kvadratmeterpriser.
Totaltelling, ingen utvalgsusikkerhet.
Frafall: I skjemabaserte undersøkelser, som prisindeks for kontor- og forretningseiendommer, vil det alltid være et visst frafall. Dette fordi noen oppgavegivere enten ikke returnerer sine skjema eller returnerer dem i ufullstendig utfylt stand. De variasjoner i indeksestimatene en får på grunn av dette, kalles frafallsfeil. Ved fristens utløp ligger svarprosenten på ca. 55 prosent. Etter purring ligger svarprosenten på rundt 85 prosent.
Registerfeil:
Det tar ofte tid fra kjøpekontrakten undertegnes til eiendommen blir tinglyst i Tinglysningsregisteret. Kjøp der avvik mellom underskriftstidspunkt og tinglysningstidspunkt er mer enn ett år tas ikke med i undersøkelsen. Bygninger kan også være registrert med feil bygningstype. Mange av bygningene som er klassifisert som kontor- og forretningsbygning, men som skulle vært klassifisert som produksjons- og lagerbygg, blir oppdaget ved revisjon. Kontor- og forretningsbygg som viser seg å ha feil bygningstype kommer ikke med i undersøkelsen.