Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Prisoppgang i norsk industri
Produsentprisindeksen for olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning (PPI) gikk ned med 4,5 prosent fra desember 2014 til januar 2015. Prisfall på råolje og petroleumsprodukter var hovedårsaken. De fleste industrinæringer hadde prisvekst i januar.
Prosent | Indeks | Vekter1 | ||
---|---|---|---|---|
Januar 2015 / Desember 2014 | Januar 2015 / Januar 2014 | Januar 2015 | ||
1Vektene oppdateres årlig og gjelder for hele året. | ||||
Næring | ||||
Utvinning, bergverk, industri og kraftforsyning | -4,5 | -12,4 | 224,5 | 1 000,0 |
Utvinning og utvinningstjenester | -8,0 | -23,0 | 310,5 | 460,7 |
Bergverksdrift | 2,0 | 2,0 | 170,2 | 9,0 |
Industri | -1,5 | -2,4 | 157,6 | 488,6 |
Nærings-, drikkevare og tobakksindustri | 1,2 | 6,7 | 162,6 | 106,4 |
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri | -9,8 | -23,4 | 173,5 | 125,4 |
Metallindustri | 3,3 | 25,7 | 198,9 | 39,1 |
Maskinindustri | 1,0 | 4,2 | 159,3 | 52,8 |
Kraftforsyning | -3,1 | -4,2 | 240,9 | 41,7 |
PPI var 224,5 (2000=100) i januar, noe som tilsvarer en nedgang på hele 4,5 prosent fra desember 2014. Vi må helt tilbake til september 2009 for å finne en sterkere nedgang i PPI.
Kraftig reduksjon i oljeprisen
Nedgangen i den totale indeksen i januar kommer av et prisfall innen næringen ‘utvinning av råolje og naturgass’ på i underkant av 10 prosent. Dette skyldes en kraftig reduksjon i råoljeprisen, Brent Blend målt i NOK, på over 16 prosent fra desember 2014 til januar 2015. Hovedårsaken til fallende oljepris var overskudd av olje på verdensmarkedet. Lavere oljepris har gitt lavere priser på raffinerte petroleumsprodukter, og en nedgang i indeksen for ‘petroleums- og kullvareindustri’ på omtrent 14 prosent.
Økte priser i norsk industri for øvrig
Samlet sett gikk indeksen for industrien ned 1,5 prosent fra desember 2014 til januar 2015. Nedgangen i industrien skyldes imidlertid det nevnte prisfallet i næringen ‘petroleums- og kullvareindustri’. Ser man bort fra petroleumsnæringen var indeksen for industrien 1,2 prosent høyere i januar enn i desember.
Prisveksten i industrien, ekskludert petroleums- og kullvareindustrien, har vært sterk siden juni 2014 og kommer hovedsakelig av økte priser på eksporterte varer. Fra juni 2014 til januar 2015 har eksportprisene i industrien, ekskl. petroleums- og kullvareindustri, økt med over 9 prosent. Svekkelsen av norske kronen (NOK) mot valutaene til norske handelspartnere er med på å forklare prisoppgangen. Gitt at priser på mange eksportvarer er fastsatt i utenlandsk valuta, vil en svekkelse av NOK automatisk føre til høyere priser når disse veksles om til NOK.
Prisene på industrivarer solgt til kunder i Norge har også hatt en jevn stigning, men prisveksten var en del svakere enn på eksportmarkedet. I perioden juni 2014 til januar 2015 har industriprisene for varer solgt i Norge, unntatt petroleumsprodukter, økt med litt over 2 prosent.
Industrinæringene som hadde størst prisoppgang fra desember til januar var metallindustri og næringsmiddelindustri hvor prisene økte med henholdsvis 3,3 og 1,2 prosent. Det var hovedsakelig økte priser på aluminium, nikkel og fisk som bidro til prisoppgangen i disse industrinæringene.
Tolvmånedersendring – PPI ned 12,4 prosent
Fra januar 2014 til januar 2015 gikk PPI ned med 12,4 prosent. Viktige forklaringer til nedgangen i PPI var prisnedgang innen ‘utvinning av råolje og naturgass’ på 27,8 prosent, samt 31,6 prosent lavere priser innen ‘petroleums- og kullvareindustri’. Industrinæringene metallindustri og næringsmiddelindustri bidro til å moderere nedgangen i PPI i denne tolvmånedersperioden.
Oppdaterte vekter for 2015Åpne og lesLukk
PPI beregnes som et veid gjennomsnitt av prisendringer. For at indeksen best mulig skal gjenspeile næringsstrukturen i Norge, oppdateres vektene ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får effekt fra og med indeksen for januar. Fra 2014 til 2015 var det bare mindre endringer i vektene. ‘Utvinning av råolje og naturgass’ har fått noe mindre betydning for den totale indeksen. Sammen med utvinningstjenester utgjør ‘utvinning og utvinningstjenester’ omtrent 46 prosent av den totale indeksen.
Industrinæringene får økt innflytelse på totalen og vektes sammen til 49 prosent. Næringsmiddelindustri får økt vekt og blir dermed den største av industrinæringene, etterfulgt av petroleums- og kullvareindustri som får noe mindre vekt enn i tidligere år. Maskinindustri og tjenestenæringen ‘maskinreparasjon og – installasjon’ får begge større betydning for norsk industri.
De resterende vektene deles mellom elektrisitetsproduksjon og bergverksdrift.
Flere detaljer om vektene finnes i Statistikkbanken.
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
Produsentprisindeksen
E-post: produsentpris@ssb.no
tlf.: 21 09 40 00
-
Elisabeth Mælum
E-post: elisabeth.maelum@ssb.no
tlf.: 97 01 28 49
-
Morten Madshus
E-post: morten.madshus@ssb.no
tlf.: 40 90 26 94
-
Monika Græsli Engebretsen
E-post: monika.graesli.engebretsen@ssb.no
tlf.: 40 90 23 71
-
Håvard Georg Jensen
E-post: havard.jensen@ssb.no
tlf.: 40 90 26 86