1 av 10 er uføretrygdet

I 2019 ble i alt 34 700 nye personer i alderen 18-67 år uføretrygdet, og når vi trekker fra dem som gikk ut av ordningen, bidro det til at antallet bosatte uføre økte med nesten 13 600 sammenlignet med året før. Statistikken over uføretrygdede viser at uføreandelen blant de yngste øker, mens den fortsetter å falle litt blant de eldste, viser nye tall fra statistikken Uføretrygdede.

Uføreandelen blant kvinner er nå 12,6 prosent, mens den er 8,4 prosent blant menn. Dette er en større forskjell enn for få år tilbake, og kjønnsforskjellen er økende med alder.

Størst andel uføre blant dem med grunnskoleutdanning

Forskjellen mellom utdanningsgrupper fortsetter også å forsterke seg. Blant 18-67-åringer med grunnskoleutdanning har andelen uføre økt fra 18,9 til 21,8 prosent fra 2015 til 2018. Andelen blant dem med videregående utdanning har økt fra fra 10,2 til 10,8 prosent i samme periode, mens 4,3 prosent av dem med universitets- eller høgskoleutdanning var uføre i 2019, en øking fra 3,8 prosent i 2015.

Uendret bruk av gradering

Bruken av gradert uføretrygd har stått relativt stille de siste fem årene. Bare 17 prosent var gradert uføre i 2019, det er en nedgang på et halvt prosentpoeng siden 2015. Med en økning fra 5,7 til 7,3 prosent graderte blant 18-34 åringene, ser vi likevel en liten tendens til en økende andel yngre som ikke er 100 prosent uføre. Fremdeles er det slik at det er blant uføre 45-61 år vi finner de høyeste andelene graderte med 20 prosent. I alt 20,3 prosent av uføre kvinner mottar gradert uføretrygd, gjelder det 12,3 prosent av de uføre mennene.

Det er også en klar sammenheng mellom utdanning og gradering av uføretrygd. Mens nesten tre av ti uføre med høyere utdanning mottar gradert uføretrygd, gjelder det en av ti uføre med grunnskole som høyeste utdanning. Blant kvinner er forskjellen mellom utdanningsgrupper større enn blant menn.

Lite tegn til økt yrkesaktivitet

Uførereformen i 2015 gjorde det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid enn det hadde vært tidligere. Dette ser likevel ikke ut til å ha hatt betydelig effekt på yrkesaktiviteten blant uføre.

Ser vi på antall måneder i arbeid samtidig som man mottar uføretrygd, jobbet hver uføretrygdet person i gjennomsnitt 2,14 måneder i 2015. I 2019 jobbet hver ufør i gjennomsnitt 2,11 måneder. Vi vet ikke hvor mange timer hver ufør jobber, men det er likevel et tegn på at kombinasjonen av arbeid og trygd ikke øker.

I alt 75,8 prosent av de uføre var ikke arbeid i det hele tatt samtidig som de var uføre i 2019. Det er 0,2 prosentpoeng lavere enn året før. Andelen med full arbeidsintensitet holdt seg på samme nivå som året før, 14,4 prosent, en liten økning sammenlignet med 2015. Selv om det er små tegn til økt arbeidsintensitet blant de yngste uføre, er det fremdeles de i alderen 45-61 år som jobber mest.