Uføre opprettholder inntektene når de blir pensjonister

Frem til og med 2014 gjaldt «gamle» regler for uførepensjon, som innebar at både uføreytelser og alderspensjon ble skattlagt som pensjon. I 2015 kom nye regler hvor uføretrygd ble skattlagt som lønn. Nye regler skulle også gjøre det lettere for uføre å utnytte restarbeidsevnen og gi dem muligheter til å ha arbeidsinntekt. For personer født i 1948 betydde dette at de som var uføre i 2015, gikk over til nye regler for uførepensjon i sitt siste år som uføretrygdede, året før hele kullet ble alderspensjonister. De ble dermed berørt av overgangsordninger fra gammelt til nytt regelverk.

I 2016 var 14,2 prosent av alle uføretrygdede i jobb alle månedene de var uføretrygdet, og det er helst de som har gradert uføretrygd som er i lønnet arbeid. Det kan være litt tidlig å se om de nye reglene i realiteten påvirker de uføres muligheter til å være i lønnet arbeid, men vi vil her sette søkelyset på inntektsforskjeller mellom uføre og ikke-uføre i overgangen til pensjonsalder.

I denne artikkelen følger vi personer i 1948-kullet og overgangen deres til alderspensjon. Vi ser på disse personenes uføregrad, og sammenligner dem som var 100 prosent uføre og dem som ikke var uføre i 2011. Gruppene blir fulgt i perioden frem til 2016. Uføretrygdede mister retten til uføretrygd når de fyller 67 år, men går da til gjengjeld over til alderspensjon. I 2016 hadde hele 1948-kullet nådd pensjonsalder, da alle var blitt 68 år.

Flest uføretrygdede blant kvinner

I 1948-kullet var om lag 27 prosent 100 prosent uføre i 2011, da de var 63 år – 23 prosent av mennene og 31 prosent av kvinnene, som vist i figur 1. Andelen øker litt de påfølgende årene frem til og med 2014, da det i alt var 30 prosent uføretrygdede i dette kullet. 25 prosent av mennene og 35 prosent av kvinnene hadde en uføregrad på 100 prosent som 66-åringer i 2014. Dette betyr at noen av dem som var i gruppen ikke-uføre, har blitt uføre i løpet av perioden vi tar for oss her. Blant dem som var 100 prosent uføre i 2011, er det svært få som har redusert uføregraden sin, eller som har blitt helt uten uføreytelser. I løpet av det året man fyller 67 år, 2015 for 1948-kullets del, vil alderspensjon overta for uføreytelser.

Inntektsnedgang ved overgang til pensjonsalder

For 1948-kullet sett under ett gikk inntektene ned i perioden fra 2011 til 2016. I løpet av denne femårsperioden har inntekt etter skatt blitt redusert med 7,2 prosent for menn og 1,7 prosent for kvinner. Siden alderspensjon er gunstigere beskattet enn yrkesinntekt, er det en viss forskjell på samlet inntekt og inntekt etter skatt før og etter pensjonsalder for dem som har vært i arbeid. Nedgangen i gjennomsnittlig samlet inntekt har derfor vært større, som det fremgår av figur 2.

Det er naturlig at inntektene blir lavere ved overgangen til alderspensjon, og fra 2015 til 2016 har det vært størst nedgang i inntektsnivået. For 1948-kullet ble inntekt etter skatt redusert med respektive 7,1 og 4,1 prosent for menn og kvinner. Altså har menn fått en større reduksjon enn kvinner da de ble alderspensjonister. Dette kommer av at inntektsnivået til menn har vært høyere før pensjonsalder, og overgangen til alderspensjon bidrar dermed til mindre ulikhet mellom kjønnene.

Forklaringer på ulik inntektsutvikling for menn og kvinner, og mellom uføre og ikke-uføre, må sees i sammenheng med inntektsnivå og -sammensetning før og etter overgangen til alderspensjon.

Størst inntektsfall for menn uten uføreytelser

Menn født i 1948 som ikke mottok uføreytelser i 2011, har hatt høyest median inntekt etter skatt i hele perioden fra 2011 til 2016. Det er imidlertid også disse som har opplevd størst inntektsnedgang. I hele perioden fra 2011 til 2016 har de hatt en nedgang på 13,5 prosent i inntekt etter skatt. Kvinner uten uføreytelser hadde tilsvarende nedgang på 6,1 prosent.

Ser vi på de årlige endringene for dem som ikke hadde mottatt uføreytelser i 2011, var det særlig mellom 2015 og 2016 at nedgangen var størst, det året 1948-kullet gikk over til alderspensjon. 2016 var også et år da alle husholdningsgrupper opplevde en kraftig realinntektsnedgang, grunnet en sterk prisvekst og svak nominell økning i lønn og pensjoner). Fra 2015 til 2016 ble inntekt etter skatt for menn og kvinner uten uføreytelser redusert med henholdsvis 12,3 og 5,4 prosent. Inntektsnedgangen til kvinner uten uføreytelser har altså ikke vært så stor som for menn, men inntektene til kvinnene er lavere enn for menn.

Nedgang i yrkesinntekter

Figur 3 viser sammensetningen av samlet inntekt fra 2011 til 2016 for menn og kvinner i 1948-kullet etter uføregraden deres i 2011. Vi legger her vekt på inntektssammensetningen rett før og etter alderspensjon, for uføre og ikke-uføre, for å se hvordan overgangen har vært.

Menn som ikke har vært uføre i 1948-kullet, hadde høyest inntekt både før og etter pensjonsalder, sammenlignet med alle og med dem som var 100 prosent uføre i årene før pensjonsalder. Som vi har sett, er det imidlertid også denne gruppen som har hatt størst inntektsfall i hele perioden fra 2011 til 2016, og særlig ved overgang til alderspensjon fra 2015 til 2016. For både kvinner og menn som ikke hadde mottatt uføreytelser, utgjorde yrkesinntektene en stor del av gjennomsnittlig samlet inntekt – 67 prosent for menn og 71 prosent for kvinner i 2011. Yrkesinntekter var fremdeles en del av samlet inntekt etter pensjonsalder – henholdsvis 30 og 21 prosent av gjennomsnittlig samlet inntekt for menn og kvinner som ikke hadde vært uføre – da noen fortsatt valgte å stå i jobb etter pensjonsalder.

Yrkesinntektene ble imidlertid gradvis redusert allerede før pensjonsalder. I 2015, da kullet var 67 år og på vei over til alderspensjon, var yrkesinntektene på 37 og 34 prosent for menn og kvinner som ikke hadde vært uføre, mot 67 og 71 prosent for disse mennene og kvinnene i 2011. En del av kullet var allerede begynt å ta ut alderspensjon, og noen kombinerte dessuten alderspensjon med yrkesinntekt. Året etter, da hele kullet var 68 år, og alle hadde nådd pensjonsalder, hadde yrkesinntektene og AFP falt, og alderspensjon hadde økt. Tjenestepensjon lå omtrent på samme nivå som før. At yrkesinntekter og AFP ble redusert mer enn alderspensjonen økte, bidro til at inntektsnivået falt for denne gruppen. Fra 2015 til 2016 var det også en sterk nedgang i kapitalinntektene, som også bidro til inntektsnedgangen. Dette kan forklares av en fallende innskuddsrente, men også rekordhøye aksjeutbytter i 2015

Inntektsfall også for kvinner uten uføretrygd

Inntektsnedgangen i hele perioden fra 2011 til 2016 har også vært forholdsvis stor for kvinner som ikke var uføre i 2011 – 6,1 prosent i median inntekt etter skatt for hele denne perioden. Årlig nedgang vær særlig stor fra 2015 til 2016 – 5,4 prosent. Disse kvinnene har ikke hatt like mye tap i kapitalinntekter som menn uten uføregrad har hatt. For kvinnene betydde det mest at det var et stort fall i yrkesinntekter, men også at AFP ble kraftig redusert. Tapet av yrkesinntekter og AFP utgjorde mer enn det alderspensjonen kunne kompensere for, og dermed sank inntektene også for kvinner.

Uføretrygdede hadde en økonomisk mykere overgang til pensjonsalderen

De som var 100 prosent uføre, har naturlig nok ikke hatt yrkesinntekter av betydning, om lag 10 000 kroner i snitt for menn og 5 000 kroner for kvinner både før og etter pensjonsalder. For denne gruppen betydde oppnådd pensjonsalder at de i hovedsak gikk fra én trygdeutbetaling til en annen – fra uføretrygd til alderspensjon. Dette innebar en mykere overgang til alderspensjon fra 2015 til 2016 enn for dem som ikke tidligere hadde mottatt uføreytelser.

Mens de som ikke hadde mottatt uføreytelser, opplevde realinntektsfall i perioden 2011-2016, hadde de som var 100 prosent uføre i 2011 en liten økning i median inntekt etter skatt i løpet av denne perioden – 2,9 prosent for menn og 3,3 prosent for kvinner.

I 2016, da de som var 100 prosent ufør i 2011 var blitt alderspensjonister, var inntektsnivået litt høyere enn fem år tidligere, både blant kvinner og menn (målt i faste priser). De hadde en årlig inntektsvekst alle år i perioden fra 2011 til 2015, men lavere inntektsnivå enn de som ikke hadde vært uføre.

2015 var det første året uførepensjon ble skattlagt som lønn, og overgangsordninger ble innført. Dette var også det året da de som var 100 prosent uføre i 1948-kullet, startet overgangen fra uføretrygd til alderspensjon, og de fleste mottok begge typer overføringer i løpet av dette året – uføretrygd frem til fylte 67 år, og alderspensjon etter fylte 67 år. Summen av disse to ytelsene i 2015 var høyere enn det uførepensjonen alene i snitt var året før, og alderspensjon alene året etter. For dem som var 100 prosent uføre i 1948-kullet, kom også den største årlige veksten i median inntekt etter skatt fra 2014 til 2015, på henholdsvis 1,3 og 2,1 prosent for menn og kvinner. Økningen i samlet inntekt var større, henholdsvis 4,6 og 7,8 prosent for menn og kvinner, som kommer av at skatt på alderspensjon er lavere enn på den nye uføretrygden.

Også denne gruppen, som hadde vært 100 prosent ufør før pensjonsalder, opplevde imidlertid en nedgang fra 2015 til 2016, da inntekt etter skatt ble redusert med henholdsvis 2,7 og 3,6 prosent for menn og kvinner i løpet av disse 12 månedene.

Mens nivået for uføretrygd for dem som var 100 prosent uføre i 1948-kullet var litt høyere enn alderspensjonen var to år senere, er det motsatt for 1946-kullet, som verken var berørt av nytt regelverk for uføretrygd eller overgangsregler. 1946-kullet hadde et noe høyere nivå på alderspensjonen i 2014 enn på uføretrygden i 2012. Summen av uføretrygd og alderspensjon var litt høyere enn uføretrygden alene i 2012, men alderspensjonen i 2014 var noe høyere enn dette. Inntektsnedgangen kom imidlertid årene etter, fra 2014 til 2016, både blant dem som hadde vært uføre før pensjonsalder, og dem som ikke hadde vært det.

Mange uførepensjonister i bunnen av inntektsfordelingen

Så langt har vi sett på endringer i inntektsnivå og -sammensetning for uføre og ikke-uføre ved overgangen til alderspensjon. Vi vil nå se nærmere på i hvilken grad det har skjedd endringer i inntektsfordelingen for personer i 1948-kullet. Hele 1948-kullet sorteres fra lavest til høyest inntekt etter skatt, og deles i fire like store grupper, såkalte kvartiler. På denne måten kan vi se hvordan nivå og sammensetning av inntektene endrer seg i henholdsvis toppen og bunnen av fordelingen etter uføregrad.

Figur 4 viser grenseverdiene for de ulike kvartilene i 2014 og 2016, det vil si de nedre inntektsgrensene for inntektsgruppene. For eksempel må en person ha en inntekt etter skatt over 223 000 kroner (løpende kroner) for å være i kvartil 2. I 2016 var grensen hevet til 232 400 kroner. Midt i fordelingen finner vi inngangen til kvartil 3, med omtrent samme grenseverdi i 2014 og 2016. I 2016 var imidlertid terskelen for kvartil 4 blitt lavere – 406 400 kroner i 2014 og 369 700 kroner i 2016.

Når vi ser hvordan personene i 1948-kullet fordeler seg i kvartilene etter uføregrad i 2014, finner vi at de som ikke var uføre, eller som bare delvis hadde mottatt uføreytelser, er sterkest representert øverst i fordelingen. 34 prosent var i kvartil 4, 27 prosent i kvartil 3 og 19 prosent i både kvartil 1 og 2. 77 prosent av dem som var 100 prosent uføre, fordelte seg i bunnen av fordelingen – henholdsvis 38 og 39 prosent i kvartil 1 og 2. Bare 3 prosent av dem som er 100 prosent uføre, er i øverste kvartil.

Figur 5 viser hvordan personene i 1948-kullet fordelte seg på inntektskvartilene i 2014, og hvorvidt personene har blitt værende i bunnen eller toppen av fordelingen, eller om de har flyttet på seg frem til 2016.

80 prosent av alle som var i kvartil 1 i 2014, var fremdeles i bunnen i 2016. Blant dem som har flyttet seg oppover i fordelingen, er det særlig de som ikke mottok uføreytelser i 2014. Det er imidlertid mer vanlig at personene flytter seg nedover i inntektsfordelingen ved overgangen til alderspensjon fra 2014 til 2016. 70 prosent som var i kvartil 4 i 2014, var også her i 2016, men 20 prosent har gått ned til kvartil 3. Fra kvartil 3 i 2014 har det vært en viss mobilitet oppover, da i alt 24 prosent av dem som var i kvartil 3 i 2014 var i kvartil 4 i 2016. 28 prosent av dem som ikke var uføre, og 14 prosent av dem som var 100 prosent uføre i kvartil 3 i 2014, var å finne i kvartil 4 i 2016. Dette kan sees i sammenheng med at inntektsgrensen til kvartil 4 var lavere i 2016 enn den var i 2014.

Personer som har vært 100 prosent uføre før de oppnådde pensjonsalder, har som vi har sett hatt en jevn overgang til alderspensjon. Trygdeutbetalingene de har fått som uføre, har blitt erstattet av alderspensjon. Personer som ikke har vært uføre, har hatt en mye større inntektsreduksjon, mye på grunn av tap av yrkesinntekter. Dette er imidlertid en mindre homogen gruppe, og vi ser at det har vært større mobilitet mellom kvartilene. Ved å se på inntektssammensetningen for de ulike gruppene, kan vi lettere danne oss et bilde av hvorfor det er slik.

Alderspensjon gir et økonomisk løft for ikke-uføre lavest i fordelingen

Figur 6 viser inntektsnivå og -sammensetning for 2014 og 2016 for personer født i 1948, etter kvartiler og uføregrad i 2014.

Menn og kvinner som var i 1. kvartil i 2014, har hatt en økning i inntekt etter skatt fra 2014 til 2016 (målt i faste priser). Særlig gjelder dette menn som ikke var uføre i 1. kvartil, som har økt inntekt etter skatt med 82 prosent i løpet av disse to årene. Kvinner i samme gruppe har hatt en økning på 52 prosent i gjennomsnittlig inntekt etter skatt. Gjennomsnittlig alderspensjon i 2016 var på henholdsvis 190 600 kroner og 166 200 kroner for menn og kvinner som ikke hadde vært 100 prosent uføre før oppnådd pensjonsalder, og som befant seg i laveste kvartil i 2014. Veksten må sees i sammenheng med svært lave inntekter for denne gruppen før pensjonsalder, og at særlig alderspensjon bidro til den store inntektsveksten.

De som var 100 prosent uføre i kvartil 1 i 2014, hadde en langt svakere vekst i gjennomsnittlig inntekt etter skatt – respektive 6 og 2 prosent for menn og kvinner – da alderspensjon utgjorde omtrent det samme i 2016 som uførepensjonen gjorde i 2014. I gjennomsnitt var alderspensjonen på 208 900 kroner for menn, og 178 700 kroner for kvinner i denne gruppen omtrent det samme som uførepensjonen utgjorde i 2014 (faste priser). Dette gjør at inntektsnivået har vært stabilt for denne gruppen etter overgang til alderspensjon.

Menn og kvinner som var uføre i 2014, har høyere alderspensjon i 2016 enn de som var delvis uføre eller uten uføreytelser i 2014. Dette ser vi i alle kvartiler.

Reduksjon av yrkesinntekt ga inntektsfall i toppen

Personer i toppen av inntektsfordelingen har hatt størst inntektsnedgang, både blant dem som var uføre i 2014 og dem som ikke var det. Menn som befant seg i 4. kvartil, og som var 100 prosent uføre i 2014, hadde en nedgang på 30 prosent i inntekt etter skatt, mens kvinner hadde en inntektsreduksjon på 37 prosent. Alderspensjon var på omtrent samme nivå i 2016 som uførepensjonen var i 2014. For menn ble ytelsen litt større ved overgangen til ny pensjon, mens den ble litt mindre for kvinner.

Andre inntekter gikk derimot ned. Tjenestepensjon ble redusert med 17 prosent for menn og 10 prosent for kvinnelige uføre, målt i faste priser. I toppen av fordelingen var det høye kapitalinntekter, både blant dem med og uten 100 prosent uføregrad, og disse inntektene gikk ned fra 2014 til 2016. Det må her tas med i betraktningen at denne type inntekter er konsentrert om svært få personer i toppen av fordelingen.

For dem som ikke hadde vært 100 prosent uføre i toppen av fordelingen i 2014, var nedgangen på 19 og 22 prosent i inntekt etter skatt for menn og kvinner fra 2014 til 2016. I 2014 var det flere som kombinerte yrkesinntekt med både AFP og alderspensjon. I tillegg til at de hadde høyere yrkesinntekter enn alle andre.

I 2016 var gjennomsnittlig AFP blitt mindre, men tjenestepensjon og særlig alderspensjonen gikk opp. Til sammen hadde AFP, tjenestepensjon og alderspensjon en økning på 21 og 41 prosent for henholdsvis menn og kvinner. Inntektsnedgangen skyldes i hovedsak at yrkesinntektene nesten ble halvert fra 2014 til 2016.

Endringene i inntektsnivå- og inntektssammensetning som er beskrevet over gjør at inntektsfordelingen er jevnere når kullet har nådd pensjonsalder. Dette kan oppsummeres ved å beregne ginikoeffisienten for de ulike gruppene før og etter pensjonsalder.

Jevnere inntektsfordeling etter pensjonsalder

Tabell 1. Ginikoeffisient for menn og kvinner født i 1948 etter uføregrad. 2014 og 2016

Til tabellen

For hele 1948-kullet har inntektsfordelingen blitt jevnere etter pensjonsalder, som ginikoeffisienten i tabell 1 viser. Ulikhetene er størst blant menn som ikke har vært uføretrygdede, og den opprettholdes ved overgangen til pensjon i 2016. Blant ikke-uføre kvinner har forskjellene blitt betydelig mindre ved overgangen til alderspensjon. De uføre er en langt mer homogen gruppe. Vi ser at det er større forskjeller blant uføre kvinner enn blant de uføre mennene, både før og etter pensjonsalder. Ulikhetene er imidlertid blitt mindre etter denne overgangen, både for kvinner og menn som var uføre før pensjonsalder.