5 500 år ubetinget fengsel

Publisert:

Det var i 2016 omtrent like mange ubetingede fengselsdommer som i 2006, men mengden idømt ubetinget fengsel har økt med 1 000 år i samme periode, til 5 500 år i 2016.

Det ble registrert nesten 10 900 rettskraftige dommer på ubetinget fengsel i 2016, viser nye tall fra statistikken Straffereaksjoner.

Omtrent halvparten av de ubetingede fengselsdommene var på under to måneder, mens gjennomsnittet var på litt over seks måneder. Samlet ble det idømt to millioner dager, eller litt over 5 500 år, ubetinget fengsel i saker registrert i 2016.

Om å regne ut den samlede mengden idømt fengsel

I denne artikkelen viser vi hvordan statistikkene med tall for straffeutmåling kan brukes til å angi den totale mengden utmålt straff i løpet av et år. I Statistikkbanken (tabell 10651) og vedleggstabeller publiserer SSB kun tall for antallet ubetingede dommer og for den gjennomsnittlige utmålte straffen målt i dager fengsel per ubetinget fengselsdom. Den samlede summen av idømt fengselstid må derfor regnes ut fra disse to størrelsene, ved å gange dem opp. Det kan gjøres for totalen av alle ubetingede dommer, for ulike kombinasjonsdommer (betinget fengsel, bøter) og for de ulike gruppene og typene av hovedlovbrudd. Denne summen, eller samlede mengden idømt ubetinget fengsel målt i dager, kan deretter regnes om til idømte fengselsår ved å dele på 360 dager, eller fengselsmåneder ved å dele på 30 dager.

Siden gjennomsnittlig utmålt straff er publisert avrundet til hele dager, vil summen av dager utregnet på denne måten ikke bli helt eksakt lik den nøyaktige summen registret i grunnlagsdata. Summen vil også bli litt forskjellig avhengig av hvilke delmengder (f.eks. type lovbrudd) som brukes til å regne ut totalen, og oppgis her kun i avrundet form (i tusen eller millioner dager).

Det samlede omfanget idømt ubetinget fengsel i 2016 er dermed omtrent like stort som i de tre foregående årene, slik det framgår av figur 1. Det er også noe større enn årene 2010–2012. Og det er vesentlig større enn for årene 2006–2009, da omfanget lå på nærmere 1,5 millioner dager. Omregnet til år ble det i 2006 gitt 4 500 år ubetinget fengsel. Regnes mengden idømt ubetinget fengsel i forhold til innbyggertallet, er imidlertid det historiske toppåret fremdeles 2005.

Figur 1. Totalsum dager idømt ubetinget fengsel, etter hovedlovbruddsgruppe. I millioner dager

Millioner dager 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Eiendomstyveri 0.238 0.255 0.277 0.285 0.236 0.219 0.199 0.178 0.240 0.244 0.251 0.300 0.266 0.243 0.188
Annet vinningslovbrudd 0.120 0.130 0.143 0.155 0.157 0.135 0.161 0.115 0.149 0.148 0.141 0.157 0.142 0.193 0.205
Eiendomsskade 0.014 0.014 0.008 0.019 0.016 0.017 0.019 0.015 0.018 0.018 0.026 0.016 0.027 0.011 0.015
Vold og mishandling 0.353 0.470 0.400 0.466 0.446 0.392 0.386 0.368 0.567 0.469 0.526 0.661 0.598 0.537 0.577
Seksuallovbrudd 0.094 0.134 0.122 0.149 0.156 0.162 0.144 0.152 0.216 0.180 0.251 0.251 0.294 0.257 0.283
Rusmiddellovbrudd 0.411 0.588 0.599 0.758 0.544 0.580 0.588 0.624 0.628 0.773 0.551 0.562 0.602 0.696 0.592
Ordens- og integritetskrenkelse 0.028 0.055 0.045 0.035 0.038 0.031 0.038 0.038 0.060 0.052 0.053 0.062 0.084 0.125 0.113
Trafikkovertredelse 0.015 0.018 0.017 0.017 0.016 0.016 0.016 0.014 0.015 0.012 0.011 0.012 0.011 0.017 0.012
Annet lovbrudd 0.002 0.001 0.001 0.002 0.002 0.001 0.000 0.000 0.000 0.000 0.001 0.001 0.001 0.001 0.002

Straffeutmåling påvirkes av mange forhold

Antallet ubetingede dommer har vært relativt stabilt i perioden 2006–2016 , noe som innebærer at lengden på dommene i snitt har steget betydelig.

Det er imidlertid ikke mulig med utgangspunkt i SSBs statistikk over straffereaksjoner å si sikkert om, eller i hvilken grad, det er straffeskjerpelser eller endringer i selve straffesakene (antall lovbrudd per dom, lovbruddenes alvorlighet, skjerpende omstendigheter, etc.) som har ført til økningen i idømt fengselsstraff. Statistikkene kan imidlertid brukes til å beskrive den totale mengden av fengselsstraff, og fordelingene på hovedlovbruddene gir oss et overblikk over hvilke grupper og typer av lovbrudd som i hovedsak kan knyttes til økningen i det siste tiåret.

Det er, slik vi ser i figur 1, dommer hvor hovedlovbruddet var vold og mishandling og seksuallovbrudd som står for de klart største delene av økningen siden 2006. Hver av disse to lovbruddsgruppene økte med rundt 130 000 flere dager ubetinget fengsel i tiårsperioden. Lovbruddsgruppen med størst økning etter disse to er orden- og integritetskrenkelser, fulgt av rusmiddellovbrudd og annet vinningslovbrudd.

Fremdeles mye fengselsstraff for narkotikaomsetning

For perioden tilbake til 2002 har rusmiddellovbrudd vært den hovedlovbruddsgruppen som har stått for den klart største andelen av den totale mengden idømt ubetinget fengsel, og i 2016 utgjorde denne lovbruddsgruppen 30 prosent.

Endringer i antallet dommer for grov narkotikaovertredelse står for mye av de årlige svingningene i mengden idømt fengsel, men både antallet dommer og mengden idømt fengsel er relativt likt i 2006 og 2016. Av den samlede mengden ubetinget fengsel idømt for rusmiddellovbrudd i 2016 er rundt tre firedeler gitt for grov narkotikaovertredelse, som vist i figur 2.

Figur 2. Totalsum dager idømt ubetinget fengsel ved rusmiddellovbrudd som hovedlovbrudd, etter type hovedlovbrudd. Andel. 2016

Prosent
Narkotika, legemiddelloven 0.03
Narkotikaovertredelse, straffeloven 14.78
Grov narkotikaovertredelse, straffeloven 72.62
Alkohollovovertredelse og andre typer rusmiddellovbrudd 0.05
Doping 1.36
Ruspåvirket kjøring 11.04

Mer idømt fengsel for vold og mishandling

Ubetingede dommer der vold og mishandling var hovedlovbrudd er den gruppen som har hatt størst økning i samlet mengde idømt ubetinget fengsel siden 2006, og utgjør 29 prosent av den totale mengden i 2016. Innad i lovbruddsgruppen fordeler størsteparten av denne straffen seg mellom lovbruddstypene kroppsskade, drap og drapsforsøk, samt mishandling i nære relasjoner.

Endringene siste tiår innen denne lovbruddsgruppen er som det framgår av figur 3, preget av at mishandling i nære relasjoner ble innført som en ny straffebestemmelse i 2006. Den nye måten disse typene voldslovbrudd registreres på, er i seg selv av betydning for utviklingen til de andre typene av voldslovbrudd i reaksjonsstatistikken. Straffeforfølgelsen av mishandling i nære relasjoner ser også ut til å ha vært sentralt for økningen i det totale omfang av idømt fengselsstraff for lovbruddsgruppen vold og mishandling – da særlig i 2010 og de etterfølgende årene.

Figur 3. Totalsum dager idømt ubetinget fengsel ved vold og mishandling som hovedlovbrudd, etter type hovedlovbrudd. I 1 000 dager

1000 dager 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Andre typer vold og mishandling 30 41 36 51 56 61 45 48 54 46 43 64 48 46 46
Ran og utpressing 87 111 80 91 91 87 114 74 119 85 120 102 81 74 59
Trusler, i alt 40 42 36 47 48 41 35 36 41 30 39 40 40 37 45
Mishandling i nære relasjoner, i alt 3 8 14 49 48 53 71 87 81 118
Drap (inkl. forsøk) 71 141 119 118 110 51 63 68 135 97 78 152 136 128 135
Kroppsskade, i alt 108 115 109 136 117 128 102 111 150 139 169 208 181 152 147
Kroppskrenkelse, i alt 17 19 20 24 24 21 19 16 19 24 24 24 26 18 27

Stor økning i utmålt fengselsstraff per voldtektsdom

Ubetingede dommer der seksuallovbrudd var hovedlovbrudd, sto for omtrent 14 prosent av den totale mengden idømt ubetinget fengsel i 2016. Innen denne lovbruddsgruppen gis det absolutt meste av mengden fengselsstraff for de typer av seksuallovbrudd som i dag er klassifisert som voldtekt. Den samlede mengden idømt ubetinget fengsel for voldtekt økte med 79 prosent fra 2006 til 2016, mens antallet ubetingede fengselsdommer nesten er likt: i overkant av 160 begge årene.

Spesiell økning i straff for retur etter utvisning

Dommer der ordens- og integritetskrenkelser var hovedlovbrudd er den gruppen med relativt størst økning i mengden idømt ubetinget fengsel – sett i forhold til utgangspunktet i 2006. Dette er nesten utelukkende et resultat av økningen i mengden fengselsstraff for brudd på innreiseforbud etter utlendingsrettslig utvisning.

På grunn av et økende antall dommer siden 2009 og en markant økning i gjennomsnittlig utmålt straff fra 2014, økte mengden idømt ubetinget fengsel i saker med brudd på innreiseforbud som hovedlovbrudd fra under 1 000 dager årlig før 2009 til over 74 000 dager i 2016. Noe av denne økningen må ses i sammenheng med endret straffebestemmelse i 2014 og ny lovbruddsinndeling fra 2015.

Figur 4. Totalsum dager idømt ubetinget fengsel ved ordens- og integritetskrenkelse som hovedlovbrudd, etter type hovedlovbrudd. Andel. 2016

Prosent
Offentlig ordenskrenkelse 6.9
Innreiseforbud 66.0
Myndighetskrenkelse, utenom innreiseforbud 15.5
Integritetskrenkelse 11.6

Fremdeles preget av nytt register og ny straffelov

Det ble innført et nytt reaksjonsregister fra 1. oktober 2015, og 2016 er første årgang i straffereaksjonsstatistikken hvor data for hele årgangen er hentet herfra (unntatt forenklede forelegg og et mindretall bøter og betingede påtaleunnlatelser). Ny registreringspraksis gjør sammenlignbarheten med tidligere årganger usikker, særlig med overgangsåret 2015 hvor antallet registrerte saker ser ut til å ha vært spesielt høyt. Se Om statistikken i kapittel om Produksjon under avsnitt om Sammenlignbarhet over tid og sted, og artikkel om 2015-årgangen for mer informasjon.

I datagrunnlaget fra det tidligere reaksjonsregisteret var fastsetting av hovedlovbruddet gjort av politi og påtalemyndigheten eller de som da var registeransvarlig (Kripos). Informasjonen om hvilke andre lovbrudd som eventuelt også inngikk i sakskompleksene var da ikke tilstrekkelig strukturert til at SSB kunne bruke denne informasjonen til statistikkformål. Med innføringen av det nye reaksjonsregisteret får SSB imidlertid strukturert informasjon om alle lovbruddene som inngikk i sakskomplekset for straffereaksjonen, og SSB velger nå det lovbruddet som etter loven har høyest strafferamme som representant for straffereaksjonen i statistikken («hovedlovbruddet»). Dette medfører at det forekommer endringer i antall for enkelte hovedlovbruddstyper fra og med 2016-årgangen som skyldes at valg av hovedlovbrudd nå er mer systematisert enn tidligere.

Samtidig med nytt grunnlagsregister, trådte ny straffelov i kraft i 2015. Straffeloven skiller nå ikke lenger mellom forseelser og forbrytelser slik som tidligere. Denne kategoriseringen i statistikken har derfor måttet utgå fra og med 2015-årgangen. SSBs nye lovbruddstandard ble implementert fra 2015-årgangen og tar høyde for ulike lovbruddskoder før og etter ny straffelov. Det er likevel ikke alt som er fullt ut sammenlignbart. Les mer i artikkelen om «De nye kriminalstatistikkene».

 

Nedgang i antallet dommer for tyveri

For tyverier peker pilen i motsatt retning enn for totalen. Ubetingede dommer der eiendomstyveri var hovedlovbruddet sto for omtrent 9 prosent av den totale mengden idømt ubetinget fengsel i 2016. Det er en lavere andel enn noe annet år i perioden 2002-2016, hvor den var 19 prosent i 2002 og 15 prosent så sent som i 2013. Nedgangen i den totale mengden idømt ubetinget fengsel for tyveri er et resultat av at antallet ubetingede fengselsdommer for slike lovbrudd har minsket med hele 40 prosent siden 2006, en utvikling som har sammenheng med den store nedgangen i anmeldte så vel som oppklarte tyverier under denne perioden.