Blir litt vanskelige tider snart litt bedre?

Flere sysselsatte enn noen gang

Tallet på sysselsatte er likevel høyere i 2002 enn noen gang før, men arbeidsledigheten er høyere enn for to år siden, selv om vi ligger svært lavt i en europeisk sammenligning. Nedgangen i industrisysselsettingen har lenge vært betydelig, men oppgangen i helse- og sosialtjenester har vært langt større. Det siste året har det vært nedgang i sysselsettingen også i undervisning og i IKT. Mangelen på arbeidskraft, særlig i det lange løp, oppfattes som et viktig problem. Økningen i sykefraværet og i antall uførepensjonister og nedgangen i pensjonsalder er problematisk, både for samfunnsøkonomien og mange enkeltpersoner. Det forberedes tiltak for å bedre tilgangen på arbeidskraft, blant annet pensjonsreformer og økt import av arbeidskraft. Økningen i arbeidsledighet kan like gjerne være knyttet til omlegging og økende spesialisering i arbeidsmarkedet som til nedgang i behovet for arbeidskraft. Det er særlig blant kvinner at sysselsettingen har økt, men andelen som arbeider deltid er fortsatt mye større blant dem enn blant menn. Det synes som om arbeidsmarkedet er i ferd med å bli mer krevende, med økende sykefravær, flere arbeidsledige (særlig blant unge), oppgang i andel langtidsledige, flere uføre og fortsatt synkende pensjonsalder i mange grupper.

- men også flere uføre og med sosialhjelp

Antallet alderspensjonister bestemmes av befolkningsutviklingen, og øker ikke så lenge de rekrutteres fra de små fødselskullene fra mellomkrigstiden. Fordi de har høyere levealder, er det flere kvinner enn menn blant pensjonistene. Halvparten av kvinnene er minstepensjonister, mot en av ni menn. I tillegg til vel 600 000 alderspensjonister er det nesten 300 000 uføretrygdede. Dette tallet øker. Arbeidsledigheten øker også, og bare tre av fem arbeidsledige mottok dagpenger i 2002. Antallet mottakere av sosialhjelp sank gjennom 1990-tallet, og utgiftene ble litt redusert. Antallet har økt igjen under oppgangen i arbeidsledighet. Sosialhjelpen øker i betydning for dem som mottar den. Det er særlig mange barn som lever i husholdninger som mottar sosialhjelp, og hjelpen har stor betydning for ikke-vestlige innvandrere.

Høy befolkningsvekst, men foreløpig ikke flere gamle

Norge har lenge hatt høyt barnetall per kvinne i forhold til resten av Europa. Denne forskjellen reduseres noe både fordi fødselstallet i Norge er blitt litt lavere og fordi det har vært oppgang i enkelte andre land. I tillegg bidrar synkende antall kvinner i fødedyktig alder til nedgang i tallet på fødte. Husholdningsstørrelsen har også gått ned, blant annet fordi flere lever alene, men nedgangen er langsommere enn tidligere. Levealderen øker som i de siste tiårene, men forventet levealder for kvinner i Norge ligger nå litt under det vest-europeiske gjennomsnittet, mens den lå to år over for 20 år siden. Sentraliseringen av befolkningen fortsetter. I tillegg til flyttingene, skyldes dette også at det nå fødes relativt flere barn i sentrale strøk enn i utkantene. Konjunkturnedgangen har så langt ikke ført til særlig reduksjon i sentraliseringen, men antallet som flytter har sunket. Norge har høyere befolkningsvekst enn de fleste europeiske land, av flere grunner. Vi har relativt få gamle, og sammen med ganske høy fruktbarhet får vi relativt stort fødselsoverskudd, og vi har hatt en nettoinnvandring fra utlandet som også er ganske stor, særlig i 2002.

Flere kvinner enn menn med høyere utdanning

Som i det meste av etterkrigstiden tar ungdom, og særlig unge kvinner, i stadig større grad høyere utdanning. Dette bidrar sakte, men sikkert til at hele befolkningens utdanningsnivå øker. Nå er det flere kvinner enn menn med høyere utdanning. Antall personer under utdanning har nå passert 1 million, og det er snart like mange med universitets- og høgskoleutdanning som med bare grunnskoleutdanning. Oppgangen i søkningen til høyere utdanning kan også ha sammenheng med økende arbeidsledighet. Målet om full barnehagedekning ligger nærmere, i hvert fall i småbarnsalderen hvor 80 prosent av barn mellom tre og fem år har barnehageplass. Blant ett til to-åringer er dekningen 40 prosent. Fra år til annet har det vært en synkende andel som benytter seg av kontantstøtten.

- og mange av dem leser bøker

Det skjer små endringer fra år til annet i de fleste sidene ved vår livsstil og levekår. I et noe lenger perspektiv er det dog mulig å se noen endringer. Det er færre som en vanlig dag lytter på radio eller leser aviser, men det er noe flere som ser på TV, og de gjør det i gjennomsnitt noe lenger per dag. Økningen i antallet TV-kanaler motsvares likevel ikke av oppgangen i seertall eller tid tilbrakt foran TV-en. Det er for tiden en økning i deltakelse i kulturtilbud som kino, teater, konserter og lignende. Det leses igjen flere bøker, og som ved alle kulturelle aktiviteter, er dette mye vanligere blant kvinner enn blant menn. Den kulturelle egenaktiviteten synker fortsatt.

Fattigdom - verre andre steder

Inntektene har forbedret seg markert gjennom 1990-tallet, og særlig i siste halvdelen av tiåret, til og med år 2000. For året 2001 er det registrert en svak nedgang i husholdningenes inntekter, mest blant høyinntektsgruppene slik at ulikheten er blitt mindre. Dette skyldes kraftig redusert aksjeutbytte, og henger mer sammen med regelendringer enn med en egentlig utjevning av forskjellene. Forbruket har fortsatt å endre karakter, mest hos enslige: Innkjøp av matvarer utgjør en synkende andel av de totale utgiftene, mens transport (les kjøp og bruk av bil) og bolig betyr mer. Velstanden manifesterer seg for mange i gode, moderne boliger med høy standard og god plass. I de siste ti år sett under ett, har vi nok hatt en viss økning i den økonomiske ulikheten. Mye av dette kan knyttes til at de rikeste tjener mer, blant annet fordi bankinnskudd, verdipapirer og lignende samles på færre hender. Andelen som med vanlige internasjonale definisjoner lever i inntektsfattigdom, har ikke økt, og ligger svært lavt i internasjonale sammenligninger.

Fortsatt sterk nedgang i dødelighet av hjerte-karsykdommer

Utviklingen i helse- og omsorgssektoren har både positive og negative tendenser. Levealderen øker fortsatt, særlig fordi nedgangen i hjerte-karrelatert dødelighet lenge har vært betydelig. Selv om det er en oppgang i andelen som opplever lettere helseplager, er det bedring i befolkningens egenvurderte helsetilstand. Det er økning i muskel- og skjelettsykdommer, og i lungesykdommer. Det har de siste par årene vært store organisatoriske endringer i helse- og omsorgssektoren. Etter fastlegereformen sier 98 prosent av befolkningen at de har en fast lege. Staten tok over ansvaret for sykehussektoren i 2002. Innen pleie- og omsorgstjenester er det en betydelig overføring fra tjenester i institusjon til tjenester i hjemmet. Det har vært en sterk økning i offentlige og private utgifter til helseformål, uten at bedringen i helsetilstanden har vært like klar.

- men kriminaliteten øker

Alkoholforbruket har økt i de gode tidene, og ungdommen bruker oftere illegale rusmidler. Halvannen prosent av alle 18-20-åringer ble tatt av politiet for å ha hatt befatning med narkotika i 2002. Den registrerte kriminaliteten har økt i de siste årene, slik den har gjort i nesten hele etterkrigstiden. Økningen i grove ran er kanskje den mest alarmerende. Noe av kriminalitetsøkningen kan etter all sannsynlighet føres tilbake til økende ressurser hos politiet, særlig gjelder dette den markerte økningen i narkotikalovbrudd. Andre deler av økningen i den registrerte kriminaliteten kan skyldes at vi nå lettere går til anmeldelser. Det har skjedd en klar nedgang i antallet grove tyverier i siste halvdel av 1990-årene. Gjennom media kan det synes som om det også er en drapsbølge i landet. I 2002 ble det anmeldt 53 drap og 71 drapsforsøk, noe over gjennomsnittet for de siste ti årene. Voldsutøvelse er ikke et typisk storbyfenomen, og det er mange kommuner som har relativt flere voldsutøvere enn Oslo.

Enkelte sider ved samfunnets eller enkeltindividenes måte å organisere seg på kan slå ut i våre indikatorer uten at den underliggende virkeligheten forandrer seg like sterkt. For eksempel er andelen barn født utenfor ekteskap vokst fra 5 til 50 prosent siden 1960-tallet. Det store flertallet fødes likevel av foreldre som bor sammen, slik at dette prosenttallet sier lite om andelen som vokser opp med en enslig mor. Mange bedrifter skiller ut tjenester som renhold eller regnskap i egne foretak, eller de leier inn slik tjenester. Dermed blir næringsfordelingen blant dem som arbeider endret, selv om de enkeltes oppgaver er de samme. Det blir færre sengeplasser i våre sykehus. Vi er ikke blitt mindre behandlingstrengende, og tallet på behandlede pasienter går opp fordi liggetidene blir kortere, og fordi flere får poliklinisk behand-ling. Slike endringer er ikke alltid like lette å få øye på i våre indikatorer.

Siden 1980 har det vært mange sider ved våre levekår som er bedret. Utviklingen har ikke vært entydig, og ikke like sterk for alle grupper. Den mest positive utviklingen var på 1980-tallet, på 1990-tallet har det vært langsommere bedring på noen områder, konsolidering på andre. De siste par årene har vært preget av økende arbeidsledighet og bekymring for økonomiske problemer. Enkelte av disse bekymringene kan nå synes å være på vei til å bli noe mindre.

Tabeller:

• Tabell 1 Befolkning
• Tabell 2 Helse
• Tabell 3 Omsorg
• Tabell 4 Utdanning
• Tabell 5 Arbeid
• Tabell 6 Inntekt og forbruk
• Tabell 7 Sosial trygghet
• Tabell 8 Boforhold
• Tabell 9 Sosial deltaking
• Tabell 10 Fritid og kultur
• Tabell 11 Kriminalitet