Enslige mer utsatt for fattigdomsproblemer

Levekårsundersøkelsen 2017 viser at de færreste i Norge opplever husholdningens økonomi som trang, og de færreste har problemer med boligrelaterte utgifter. De fleste har også råd til grunnleggende materielle goder som møbler, klær og å gå til tannlege når de har behov for det. Økonomi er heller ingen hindring for sosial deltakelse for de fleste, for eksempel å gå ut å spise eller drikke med familie og venner.

Tematikken fattigdomsproblemer er mangfoldig og kompleks, og den kan belyses på mange måter. Den vanligste tilnærmingen er å bruke lavinntektsdefinisjoner. Mål som tar utgangspunkt i befolkningens opplevelse av sin situasjon, er et supplement til dette. Den nyopprettede statistikken Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen belyser hvilke økonomiske utfordringer som er vanlige i Norge ved å kartlegge befolkningens økonomiske romslighet samt tilgang til materielle og sosiale goder.

Fire av ti sosialhjelpsmottakere strever med å få endene til å møtes

Sosialhjelp er en økonomisk stønad til personer som er ute av stand til å forsørge seg selv, med det formål å sikre midlertidige inntekter til et forsvarlig livsopphold. Tall fra Levekårsundersøkelsen 2017 bekrefter deres vanskelige økonomiske situasjon.

Personer som har mottatt sosialhjelp, er den gruppen som i størst grad oppgir å være utsatt for fattigdomsproblemer. Fire av ti sosialhjelpsmottakere opplever det som vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes, og syv av ti har så stram økonomi at de ikke har mulighet til å betale en uforutsett utgift på 10 000 kroner. Tilsvarende gjelder dette henholdsvis 5 og 17 prosent^² av befolkningen 16 år og over sett under ett. Sosialhjelpsmottakere har også i større grad vanskeligheter med å håndtere boutgifter enn befolkningen som helhet.

Når det gjelder materielle og sosiale goder, mangler sosialhjelpsmottakere oftere slike grunnleggende goder av økonomiske årsaker. 23 prosent av sosialhjelpsmottakere har ikke råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag, og 50 prosent har ikke råd til å erstatte utslitte møbler, for å nevne noe. I befolkningen 16 år og over gjelder det henholdsvis 3 og 7 prosent. Personer som mottar sosialhjelp, er også i større grad forhindret fra å delta sosialt eller dra på ferie på grunn av dårlig økonomi.

Enslige mer utsatt enn par

Enslige i alle aldre, foruten unge enslige som bor med foreldre, har i større grad enn par problemer med å få endene til å møtes og i mindre grad økonomisk likviditet til å klare en uforutsett utgift. De har også i større grad tyngende boutgifter og i noe større grad problemer med å betale boligrelaterte boutgifter. 20 prosent av enslige i alderen 45 til 66 år og 8 prosent enslige som er 67 år eller eldre, mangler minst ett materielt gode. Til sammenligning gjelder dette 4 og 3 prosent blant par uten barn i samme alder. Enslige, særlig enslige i alderen 16 til 66 år, mangler også i større grad sosiale goder sammenlignet med par uten barn i samme alder. Mellom 17 og 21 prosent enslige i alderen 16–66 år mangler minst ett sosialt gode av økonomiske årsaker, den tilsvarende andelen blant par uten barn er 4–7 prosent.

Betydningen av å være to forsørgere i stedet for én kommer også tydelig fram hvis vi ser på barnefamilier. Par med barn kommer generelt godt ut av det økonomisk, mens enslige forsørgere oftere uttrykker at de har økonomiske vansker.

Enslige forsørgere i alt, uavhengig av hvilket inntektskvartil de tilhører, opplever vel så ofte økonomiske vansker som barnefamilier i laveste inntektskvintil (med to forsørgere). Eksempelvis rapporterer 16 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 19 prosent av enslige forsørgere at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes. Disse gruppene er også i større grad forhindret fra sosial deltakelse av økonomiske årsaker, som å dra på ferie og å delta i regelmessige fritidsaktiviteter.

38 prosent av enslige forsørgere mangler minst ett materielt gode, og 33 prosent mangler minst ett sosialt gode. Blant barnefamilier med lav inntekt er tilsvarende andeler henholdsvis 22 og 25 prosent.

Én av fire med lav inntekt hindret fra å delta sosialt

Fattigdomsproblemer er, ikke overraskende, også mer utbredt blant personer i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene (laveste inntektskvartil). Dette er personer som bor i de husholdningene som er registrert med lavest inntekt i Norge, men det er interessant å se på hvordan de selv opplever sin egen økonomi og hvorvidt de er utsatt for fattigdomsproblemer.

For de kartlagte økonomiske utfordringene samt tilgang til materielle og sosiale goder synker andelen med fattigdomsproblemer med økende inntekt. I den fjerdedelen av befolkningen som har lavest inntekt, opplever 14 prosent at det er vanskelig å få endene til å møtes. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn blant personer som tilhører andre inntektskvartil. I den fjerdedelen med høyest inntekt, oppgir 1 prosent at de har problemer med å få endene til å møtes. Den samme tendensen gjelder for de andre indikatorene for økonomisk romslighet. Blant personer med høyest inntekt har 8 prosent høy boutgiftsbelastning, mot 45 prosent av personer som har lavest inntekt. For befolkningen som helhet gjelder dette 20 prosent.

De aller fleste i Norge har råd til å holde boligen passe varm. Dette gjelder også for personer med lavest inntekt. Når det gjelder de andre grunnleggende godene oppgir likevel de med lavest inntekt i større grad at de ikke har råd til godet. 21 prosent med lav inntekt har ikke råd til å erstatte utslitte møbler. 11 prosent har ikke råd til å erstatte utslitte klær. Dette er på samme nivå som for gjennomsnittet av befolkningen i Europa i 2015, men betydelig høyere enn for befolkningen i Norge i 2017 generelt (4 prosent).

Personer i laveste inntektskvartil opplever også i større grad at de ikke har råd til å bruke litt penger på seg selv sammenlignet med andre inntektsgrupper. Én av fire personer med lavest inntekt mangler minst ett sosialt gode som for eksempel å ha råd til å spise og drikke ute med venner og familie minst en gang i måneden. Blant dem med høyest inntekt gjelder dette én av hundre personer.

¹ Tall i statistikkbanken ble revidert 16. august 2022 pga endring i vektene.

^² Tallene i artikkelen er rettet.