Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen

Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.

Materielle goder

Ikke råd til å holde boligen passe varm: Bor i en husholdning hvor man ikke har råd til å holde boligen passe varm.

Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag: Bor i en husholdning hvor man ikke har råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag. Eventuelt tilsvarende vegetarkost i samme prisklasse.

Ikke råd til å gå til tannlege: Har hatt behov for tannlege i løpet av de siste 12 måneder uten å gå dit, av økonomiske årsaker.

Ikke råd til å ha internett: Har ikke råd til å ha internett. Gjelder også via mobiltelefonen.

Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler: Bor i en husholdning hvor man ikke har råd til å bytte ut møbler hvis de er utslitte.

Har ikke råd til å erstatte utslitte klær: Har ikke råd til å erstatte utslitte klær med nye.

Disponerer ikke privatbil av økonomiske årsaker: Bor i en husholdning som ikke disponerer en privatbil av økonomiske årsaker. Regner også med firmabil dersom den kan brukes til privat bruk.

Mangler minst en materiell gode: Mangler minst en av følgende syv materielle goder: (i) råd til å holde boligen passe varm, (ii) råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, (iii) råd til å gå til tannlege, (iv) råd til å bytte ut utslitte møbler, (v) råd til å ha internett, (vi) råd til å erstatte utslitte klær og (vii) råd til å disponere privatbil.

Eier ikke egen bolig: Bor i en husholdning som ikke eier sin egen bolig (selveier, gjennom borettslag eller boligaksjeselskap).

Sosiale goder

Ikke råd til en ukes ferie i løpet av et år: Bor i en husholdning som ikke har råd til å betale for en ukes ferie utenfor hjemmet i året. Dette omfatter også opphold på hytte eller hus som brukes som feriebolig eller opphold hos venner 

Ikke råd til å bruke litt penger på seg selv en gang i uken: Har ikke mulighet til å bruke litt penger på seg selv minst en gang i uken, uten å snakke med andre i husholdningen først. Det kan være penger til å kjøpe et blad, en liten gave, noe godt å spise eller liknende.

Ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter: Har ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter som for eksempel å gå på kino, konsert eller lignende, trene eller delta i organisasjoner eller foreninger av noe slag.

Ikke råd til å spise og drikke ute med venner og familie minst en gang i måneden: Har ikke mulighet til å gå ut med familie og/eller venner for å spise eller drikke noe minst en gang i måneden. Kan være bare en kopp kaffe eller lignende.

Mangler minst en sosial gode: Mangler minst en av følgende fire sosiale goder: (i) råd til en ukes ferie, (ii) råd til å bruke litt penger på seg selv en gang i uken, (iii) råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter og (iv) råd til å spise og drikke ute med venner og familie minst en gang i måneden.

Økonomisk romslighet og betalingsvansker

Vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes: Opplever at det er vanskelig eller svært vanskelig 'å få endene til å møtes' med utgangspunkt i den samlede inntekt til alle i husholdningen.

Ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift: Bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18 000 kroner i løpet av en måned, uten å måtte ta opp ekstra lån eller motta hjelp fra andre. 

Fra og med 2019 beregnes beløpet ut som en andel av lavinntektsgrensen (EU-60) (60 prosent av medianinntekt/12). Grenseverdien for en uforutsett utgift var på 10 000 kroner i 2005-2017, på 15 000 kroner i 2018, og 18 000 kroner i 2019. 

Høy boutgiftsbelastning: Personer som bor i husholdninger hvor renter og avdrag og husleie utgjør minst 25 prosent av husholdningens samlede inntekt etter skatt. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.

Svært tyngende boutgifter: Opplever at de samlede boutgiftene er svært tyngende på husholdningens økonomi. I samlede boutgifter inngår renter på boliglån, husleie/fellesutgifter, elektrisitet, kommunale avgifter og vedlikehold.

Problemer med å betjene boutgifter: Personer som svarer at de har vært ute av stand til å betale husleie, fellesutgifter, utgifter til boliglån og/eller regninger for elektrisitet eller kommunale avgifter ved forfall i løpet av de siste 12 månedene.

Problemer med å betjene boliglån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale utgifter til boliglån ved forfall. Andel blant husholdninger som eier bolig.

Andre lån noe eller svært tyngende: Personen (eller andre i husholdningen) har lån som ikke har sikkerhet i hovedboligen (regn også med avbetalingslån) og opplever utgiftene til renter og avdrag på slike lån som noe eller svært tyngende på husholdningens økonomi.

Problemer med å betjene andre lån: Personen (eller andre i husholdningen) har lån som ikke har sikkerhet i hovedboligen (regn også med avbetalingslån) og husholdningen har i løpet av de siste 12 måneder vært ute av stand til å betale regninger for andre lån ved forfall.

Minst ett betalingsproblem: Har vært ute av stand til å betale enten husleie/fellesutgifter, boliglån, andre lån eller elektrisitet eller kommunale utgifter det siste året.

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter.

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Grunnskole

Videregående

Universitet og høyskole kort (opp til 4 år).

Universitet og høyskole lang (4 år eller mer).

Økonomisk status: Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra ILO definisjonen som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.

Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Arbeidsledig

Student: inkluderer personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt

Alders- eller AFP-pensjonist

Ufør eller ikke i stad til å arbeide

Hjemmearbeidene

Lavinntekt (EU60): Tilhøreren husholdning der inntekt per forbruksenhet er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.

Inntekt per forbruksenhet: For å kunne sammenligne husholdninger av ulik størrelse og sammensetning justeres husholdningens samlede inntekt etter skatt ved hjelp av ekvivalensskalaer. Husholdningsinntekten fordeles likt ut på alle husholdningsmedlemmer ved hjelp av forbruksvekter. Vi benytter EU sin ekvivalensskala. I denne skalaen gis første voksne husholdningsmedlem vekten 1, neste voksne får vekten 0,5 og barn får vekten 0,3. En barnefamilie med to voksne og to barn får sum forbruksvekter lik 2,1 og trenger derfor en inntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå.

Medianinntekt: Inntekten til den personen som befinner seg midt i fordelingen når inntektene til alle personer i befolkningen er sortert stigende (eller synkende). Halvparten av befolkningen vil altså ha inntekt høyere enn medianen. Medianen må ikke forveksles med gjennomsnittet.

Inntekt etter skatt per forbruksenhet i kvartilgrupper. Vi deler inntekt etter skatt per forbruksenhet i fire like store deler. Vi har dermed fire inntektsgrupper; de som tilhører første kvartil (laveste 25 prosent av inntektsfordelingen), de som tilhører andre kvartil (nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen), de som tilhører tredje kvartil (nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen) og de som tilhører fjerde kvartil (høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen)

Sosialhjelpsmottaker: Person tilhørende husholdning som har mottatt sosialhjelp i form av bidrag eller lån i løpet av inntektsåret.

Aleneboende minstepensjonister: Personer som er aleneboende og som mottar særtillegg, som ytes til pensjonister som har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon, fra NAV.

Uføretrygdede: Person som har mottatt uførepensjon fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger: Person som har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Par med barn og lav inntekt (1. kvintil): Barnefamilier med lav inntekt. Dette er par med barn, der yngste barn er i alderen 0-19 år, som har lav inntekt. Definert ved at de tilhører den femtedelen (første kvintil) av barnefamilier med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Navn: Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig.

Tverrsnitt- og panelfiler fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. EU-SILC mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Sammenlignbare resultater fra alle de europeiske landene presenteres på Eurostat sine nettsider.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Hovedhensikten med statistikken Fattigdomsproblemer er både å vise hvilke økonomiske utfordringer som er vanlig i Norge, og hvilke grupper som er mest utsatt for fattigdomsproblemer og økonomiske vansker. Fattigdom defineres ofte som å ha for lite penger og materielle goder til å leve et tilfredsstillende liv.

Tematikken angående fattigdomsproblemer og marginalisering er imidlertid mangfoldig og kompleks, og kan belyses på mange måter. En tilnærming er å bruke lavinntekts definisjoner som utgangspunkt for å definere og måle nivå i ulike grupper og mellom land. Mål som tar utgangspunkt i subjektive opplevelser av sin økonomiske situasjon er et supplement til dette. En fordel med slike mål er at man knytter fattigdom til faktiske behov, og dermed fange opp forskjeller mellom personer i ulike livsfaser, ulike type husholdninger og med ulikt økonomisk utgangspunkt.

Statistikken viser både hvilke økonomiske utfordringer som er vanlige i Norge, enten det er problemer med å betale løpende eller mer uforutsette utgifter, subjektiv oppfatning av egen økonomisk situasjon og mangel på ulike goder. Dette spenner fra grunnleggende goder (eksempelvis å ha råd til å spise kjøtt eller fisk) til forbruksgoder (eksempelvis ha råd til å bytte ut møbler) og sosiale goder (eksempelvis råd til å gå ut med venner for å spise).

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en kombinert undersøkelse som både dekker krav fra Eurostat (SILC) og nasjonale statistikkbehov (LKU). EU-SILC er en forordnet undersøkelse og SSB har samlet inn data, samt levert mikrodata til Eurostat, siden starten av undersøkelsen i 2003. Undersøkelsen består av en fast årlig del (SILC), en ad-hoc modul bestemt av Eurostat og nasjonale temamoduler som har en syklus på 3 år. Tema som dekkes i den faste delen er bolig og boligøkonomi, arbeid, inntekt, materielle mangler og økonomisk deprivasjon, barnepass og helse. Det er resultater basert på den forordnede delen av undersøkelsen som i hovedsak presenteres i denne statistikken om fattigdomsproblemer.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene fattigdom og marginalisering. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår og ulikheter i befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter. Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Statistikken over fattigdomsproblemer viser enkelte av de samme indikatorene som også er en del av statikken om boforhold basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger gir opplysninger over årlig og vedvarende lavinntekt. Denne statistikken viser hvordan inntektsfordelingen er i samfunnet og statistikken over fattigdomsproblemer er et supplement til dette.

Formue og inntektsopplysningene i undersøkelsen koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.  

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial inkludering og levekår som er samordnet via EUs statistikkorgan Eurostat. Eurostat publiserer resultater fra undersøkelsen på sine nettsider, slik at det er mulig å sammenligne Norge med de andre Europeiske landene.

Frivillig undersøkelse.

1177/2003

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Statistikken er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger. Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av omlag 12000 personer. Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret. 

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Ikke relevant

SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider. Ved kobling mot registre, blir det brukt en spesiell teknikk (kryptering) som betyr at det på den koblete datafilen ikke er mulig å identifisere personer ut fra avgitte svar eller registeropplysninger.

Ikke relevant

Frafallsfeil

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.

Ikke relevant