Færre voksne, men flere barn, tatt for lovbrudd

Statistikken over etterforskede lovbrudd i 2019 viser at det er skjedd betydelige endringer i politiet og påtalemyndighetens straffeforfølgelse, og hvem som blir tatt for hvilke typer av lovbrudd – både over kortere og lengre tidsperioder. Statistikken viser blant annet at:

Antall oppklarte og ikke oppklarte lovbrudd i 2019 er om lag de samme som i året før, etter en reduksjon med om lag en firedel i den foregående tiårsperioden – som det fremgår av figur 1.

Flere voldslovbrudd

De 33 800 tilfellene av vold og mishandling som ble ferdig etterforsket i 2019 er nær 4 prosent flere enn året før og nesten 10 prosent flere enn i 2017. Omlag halvparten av alle voldslovbruddene som er avgjort i rettsapparatet i løpet av de siste tre årene er blitt oppklart.

I disse årene er også flere anmeldte lovbrudd henlagt med en hovedbegrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet, en type avgjørelse brukt i et økende antall av de nye politidistriktene (se tekstboks). Det er særlig tyverier og andre vinningslovbrudd, som bedrageri – men også flere anmeldelser av vold, trusler og annen hensynsløs adferd – som på denne måten henlegges som uoppklarte lovbrudd.

Voldtekt og mishandling i nære relasjoner er mindre tiltalt

I de siste årene er det også anmeldt og etterforsket langt flere seksuallovbrudd enn tidligere. Dette har resultert i et økende antall siktelser og siktede for flere typer av seksuallovbrudd, blant annet voldtekt.

Vi vet fra statistikkene over straffesakskjeden at saksbehandlingstiden for lovbrudd som ender i domstolene kan være lang, særlig for noen typer av seksuallovbrudd. Når antallet anmeldelser øker mye på kort tid, vil slike forskjeller i saksbehandlingstid alene kunne bidra til at oppklaringsprosenten og tiltaleprosenten varierer mer enn ellers. Dette har antakelig bidratt til at tiltaleprosenten for voldtekt (strl § 291 og § 294) er noe lavere i de to siste årene, kun 13 prosent, enn både i de foregående år og statistikken over straffesakskjeden 2010-2017.

Antall ferdig etterforskede tilfeller av mishandling i nære relasjoner er imidlertid relativt likt i de fire siste årene. Samtidig er det en nedgang i antallet som ender opp med tiltale i domstolene, eller på annen måte blir oppklart. Av de 2 742 ferdig etterforskede tilfellene av mishandling i nære relasjoner er 20 prosent regnet som oppklart i 2019, hvor 15 prosent ble tiltalt og gitt en endelig avgjørelse i domstolene. Til sammenlikning var oppklarings- og tiltaleprosenten for mishandling i nære relasjoner 27 og 22 prosent i 2016.

Flere barn tatt for lovbrudd, særlig butikktyveri og vold

Mer enn 8 600 lovbrudd ble i 2019 henlagt fordi gjerningspersonen ikke var strafferettslig ansvarlig, som er 33 prosent flere enn seks år før.

Lovbrudd som anmeldes og beviselig er begått av personer under 15 år er blant de som blir avgjort som oppklart på denne måten, uten at det gis en strafferettslig reaksjon. I 2019 medførte slike lovbrudd over 4 400 siktelser mot 2 928 forskjellige barn i alderen 5-14 år. Dette er 13 prosent flere enn i året før, og hele 66 prosent flere siktelser og 52 prosent flere siktede barn under 15 år enn i 2015. Vi må da tilbake til 2010 for å finne et høyere antall barn som er registrert for å ha begått lovbrudd.

Samlet sett stod drøyt 1 100 forskjellige barn under 15 år bak mer enn 1 500 siktelser for eiendomstyveri i 2019, hvorav de aller fleste for butikktyveri. Antall tyverisiktede barn er 10 prosent flere enn året før og 32 prosent flere enn i 2013.

I alt 867 barn i aldersgruppen 5-14 år, i all hovedsak 13 og 14 åringer, ble gitt over 1 200 siktelser for vold og mishandling. Av disse var 696 for fysiske voldslovbrudd, 267 for trusler og 124 for ran og utpressing. Dermed er det i 2019 mer enn dobbelt så mange siktelser og siktede under 15 år med disse hovedlovbruddene enn i 2015.

Ny aldersfordeling blant siktede for vold

I de aller siste årene er det også i aldersgruppen 15-17 år et økende antall siktede og siktelser, da særlig i lovbruddsgruppen vold- og mishandling. I alt 950 forskjellige personer i alderen 15-17 år fikk samlet sett 1 600 siktelser for vold og mishandling i 2019. Dette er henholdsvis 39 og 54 prosent flere enn i 2016.

I eldre aldersgrupper har det derimot vært en mer langvarig trend med stadig færre siktede gjerningspersoner og siktelser for lovbrudd, både samlet sett og for vold og mishandling. På få år er det dermed skjedd store endringer i aldersfordelingen til de siktede i lovbruddsgruppen vold og mishandling – som illustrert i figur 2.

Færre tatt for narkotikalovbrudd

De siste årenes reduksjon i anmeldte og straffeforfulgte narkotikalovbrudd bidrar også til den samlede nedgangen av siktede lovbrytere blant eldre ungdom og voksne. Av de 24 000 oppklarte narkotikalovbruddene i 2019 ble 8 000 avgjort med forelegg og 10 900 endte med tiltale i domstolene. Dette er en ytterligere nedgang fra årene før, og henholdsvis 45 og 35 prosent færre enn i 2014.

I alt 19 500 forskjellige personer ble siktet for ett eller flere rusmiddellovbrudd i 2019. Av disse har 10 300 ett narkotikalovbrudd som sitt hovedlovbrudd, som er 5 prosent færre enn året før og 27 prosent færre enn i 2014. Det siste året er det en nedgang i alle aldersgrupper under 60 år, men i den siste fem års perioden er det en klart størst reduksjon i aldersgruppene fra 18-20 år og opp til 40-49 år. Dette bidrar til en ytterligere nedgang i andelen av den voksne befolkningen i alderen 18 år og over som årlig blir siktet for lovbrudd – som det tydelig fremgår av figur 3.