Flere planlegger lang utdanning

Det ser ut til at flere enn før planlegger et lengre utdanningsløp. Forrige undersøkelse fra 2005 viser at fem av ti studenter planla en lengre utdanning enn fire år, mens 8 prosent gikk for en utdanning på inntil to og et halvt år. I 2010 tok 84 prosent av studentene i undersøkelsen 30 studiepoeng eller mer siste semester, mot 81 prosent i 2005. Dette framgår av rapporten Levekår blant studenter 2010 . Det var 22 prosent av studentene som hadde hatt et opphold i studiene i 2005, mens fem år senere hadde andelen sunket til 14 prosent. Den vanligste grunnen til et opphold i studiene var ønsket om å jobbe en periode.

Færre blir kjent med foreleseren

Ett av målene i kvalitetsreformen fra 2003 er at studentene skal få tettere oppfølging av lærere og forelesere. På enkelte områder ser det ut til å være bedre oppfølging siden forrige undersøkelse. Det er litt flere som har fått skriftlig tilbakemelding på individuelle oppgaver, men antallet studenter som leverer inn skriftlige arbeider minst én gang i måneden har sunket. Lærerne er tilgjengelige for spørsmål i omtrent samme omfang som sist, mens andelen studenter som sier at de har blitt kjent med foreleserne har gått ned i perioden. Det er også færre som tar kontakt med faglærer for å stille faglige spørsmål.

De fleste trives og er fornøyd med arbeidsmiljøet

Nesten halvparten av studentene er på lærestedet omtrent hver dag, mens 37 prosent er der tre til fire dager i uken. Dette er noen flere enn i 2005. Det er også en høy trivselsfaktor blant studentene. Hele 95 prosent sier at de trives svært bra eller ganske bra på studiestedet, og 77 prosent har blitt godt kjent med andre studenter. Tre av fire studenter oppgir at de er fornøyd med tilgangen til PC ved behov, mens seks av ti er fornøyd med tilgangen til lesesalplass. Når det gjelder det fysiske miljøet, er 67 prosent fornøyd med støyforholdene, mens 44 prosent er fornøyd med luftkvaliteten på lærestedet.

Mange jobber ved siden av studiene

Gjennomsnittsstudenten bruker 13 timer i uken på organisert undervisning, 17 timer til selvstudium, og to timer til studiegrupper eller kollokviegrupper - totalt 32 timer. Seks av ti studenter har jobb ved siden av studiene, og disse jobber i snitt åtte timer per uke. De fleste arbeider i helgene og på kvelds- og nattestid på hverdager. Flertallet oppgir at de jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til. Ønsket om å være heltidsstudent er hovedgrunnen som oppgis av de som ikke jobber. Andre grunner er vanskeligheter med å kombinere jobb og studier, samt tidsmangel. Bare tre av ti studenter oppgir at jobben de har er svært relevant i forhold til studiet. Dette antallet øker med alder og antall semestre man har studert.

Studenter har like god psykisk helse som unge generelt

Ni av ti studenter vurderer egen helse som svært god eller god. Samtidig har mer enn hver fjerde student en langvarig sykdom, helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne. 9 prosent oppgir at sykdom, helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne medfører begrensninger i deres hverdagsaktiviteter.1 prosent av studentene opplever store begrensinger i daglige aktiviteter. Studentene har omtrent like god psykisk helse som unge i befolkningen. 13 prosent oppgir betydelige psykiske plager, mot 11 prosent av unge i befolkningen ¹ . Det er flere studenter som har følt seg trette og hatt søvn- og konsentrasjonsproblemer, enn unge i befolkningen generelt. Studentene røyker mindre, men drikker mer enn annen ungdom. Samtidig trener studentene mer, 85 prosent trener eller mosjonerer en gang per uke eller mer, sammenliknet med 74 prosent av de unge i befolkningen. Kun 3 prosent av studentene trener aldri.

De fleste har ofte kontakt med venner

Seks av ti studenter har daglig samvær med venner. Omtrent alle treffer venner ukentlig eller oftere. Ni av ti studenter har mer enn to personer som står dem så nær at de kan regne med dem hvis de får store personlige problemer. Det er ikke så mange studenter som oppgir at de føler seg ensomme, men 24 prosent har denne følelsen av og til. 2 prosent føler seg ofte ensomme. 98 prosent av studentene oppgir at de har noen de kan prate fortrolig med.

Få eier egen bolig

Tre av ti studenter har ektefelle eller samboer, men bare 4 prosent er gift. Én av tre deler mat- eller boutgifter med andre enn egen familie eller foreldre. 7 prosent av studentene bor sammen med egne eller partners barn. En av ti studenter bor sammen med én eller begge foreldre, og av disse betaler 16 prosent husleie.

De færreste studenter eier egen bolig. 15 prosent av studentene leier bolig fra Studentsamskipnaden eller private studentboligstiftelser, mens 56 prosent leier bolig av andre. Dette er samme andel som ved forrige undersøkelse i 2005. Vanligste grunn til å velge studentbolig er lav husleie, og nærhet til lærestedet. Det er en høyere andel blant de yngste studentene som kunne tenkt seg å bo i studentbolig. Hovedgrunnene til at studenter ikke ønsket å bo i studentbolig, var behov for selv å velge hvem de bor sammen med og trangboddhet.

Mange får økonomisk støtte hjemmefra

Syv av ti studenter har stipend og lån som viktigste kilde til livsopphold, og ni av ti tror de vil bruke opp hele studielånet. 20 prosent av studentene har inntekt av eget arbeid som viktigste inntektskilde, og denne andelen øker med alder. Siste tolv måneder har fire av ti studenter mottatt hjelp fra familien til å dekke løpende utgifter som husleie og/eller utgifter til mat. Det er noen flere blant de yngste studentene som har fått slik pengehjelp. Selv om det er færre av de eldre studentene som får økonomisk hjelp av familien, mottar eldre studenter høyere beløp enn de yngre.

Det ser ikke ut til at flertallet av studentene utgjør en svært utsatt gruppe økonomisk. Seks av ti svarer at de hadde klart en uforutsett regning på 5 000 kroner, og sju av ti forteller at de aldri har problemer med å klare løpende utgifter. Samtidig er det enkelte som sliter med trang økonomi, og 6 prosent oppgir at de ofte har betalingsproblemer.

 Les rapporten Levekår blant studenter 2010 .

 

 

Mer informasjon:

Elin Skretting Lunde er prosjektleder, tlf. 21 09 44 55

Berit Otnes har skrevet om helse, tlf. 21 09 45 36

Odd Frank Vaage har skrevet om bl.a. familiesituasjon og fritid, tlf. 21 09 46 69

Lotte Rustad Thorsen har skrevet om bl.a. studieforhold, bolig, arbeid og økonomi, tlf. 21 09 46 46