Levekår blant studenter 2010

Denne rapporten har som formål å beskrive studiesituasjon og levekår blant studenter i 2010. Statistisk sentralbyrå har tidligere gjennomført undersøkelser om studenters levekår i 1998 og 2005. I 2010 undersøkelsen har det vært fokus på studenters psykiske helse og boligsituasjon, i tillegg til en bred kartlegging av studieforhold, økonomi og levekår generelt.

De fleste studenter følger et fast studieprogram i 2010, og flere studenter følger en utdanningsplan i 2010 enn i 2005. Det er også noe flere studenter som har gjennomført studier tilsvarende minst 30 studiepoeng siste semester i 2010. Andelen blant studentene som har hatt opphold i studiene, har gått ned. Flere studenter planlegger å fullføre en utdanning på mer enn fire år i 2010 enn i 2005.

På studiestedet er flere av studentene fornøyd med tilgang til grupperom og pc-er i 2010 enn i 2005. Opplevelsen av sider av arbeidsmiljøet som støyforhold og luftkvalitet er uendret fra 2005 til 2010. Studentene i 2010 er noe mer til stede ved studiestedet enn studentene i 2005. 95 prosent av studentene trives svært bra eller bra ved studiestedet sitt, omtrent samme andel som i 2005.

Ni av ti studenter vurderer egen helse som god. 13 prosent av studentene har betydelige psykiske plager, omtrent samme andel som blant ungdom generelt. Andelen med psykiske helseproblemer blant studentene i 2010 er litt høyere enn i 2005, men det har vært en tilsvarende økning blant ungdom generelt i samme periode.

Flertallet av studentene bor i leid bolig og 15 prosent av studentene bor i studentbolig i 2010. Sammenlignet med 2005 er det ingen forskjeller i hvordan studentene bor. Langt flere av studentene bor trangt enn befolkningen generelt. Om lag halvparten deler kjøkken og/eller bad med andre.

Sammenliknet med 2005 var det færre studenter som var gift, og færre som hadde barn i 2010. En av tre studenter bor sammen med andre som de deler mat- eller boutgifter med. Seks av ti studenter har daglig samvær med venner, og nesten alle har noen fortrolige å snakke med. Noen føler seg likevel ensomme, enten av og til eller ofte, og denne andelen har økt fra 2005 til 2010.

Studenter er mer aktive deltakere i mange fritidsaktiviteter enn befolkningen generelt. Nesten alle studenter har vært på kino siste år, mot to av tre i befolkningen. Knapt 20 prosent av studentene i 2010 er meget interessert eller ganske interessert i studentpolitikk, samme andel som i 2005.

Sju av ti studenter oppgir at lån og stipend fra Lånekassen er deres viktigste kilde til livsopphold. En av fem studenter oppgir inntekt av eget arbeid som viktigste inntektskilde. Fire av ti studenter har fått hjelp fra familien til å dekke løpende utgifter, en større andel enn i 2005. Studentene i 2010 klarer seg bedre økonomisk enn i studentene i 2005 med de inntektene de har. 18 prosent har ofte eller av og til vansker med å klare løpende utgifter, mot 27 prosent av studentene i 2005.

Litt flere studenter arbeider ved siden av studiene i 2010 enn i 2005, 60 mot 57 prosent. Den vanligste årsaken er at støtten fra Lånekassen ikke strekker til. Den vanligste årsaken til at studenter ikke arbeider ved siden av studiet er at de ønsker å være heltidsstudenter.