Flest boligeiere blant sosialhjelpsmottakere med jobb

Flertallet av dem som mottar sosialhjelp, 56 prosent, bor i en leid, privat bolig. Resten fordeler seg slik:

• 21 prosent leier av kommunen.
• 7 prosent eier egen bolig.
• 3 prosent er uten bolig.
• 12 prosent har en annen boform.

Hvordan varierer så boform med mottakernes inntekts- og arbeidsforhold?

Bostedsløse mottakere står langt fra arbeidsmarkedet

Nesten 4000 sosialhjelpsmottakere sto i 2017 med bosituasjon bostedsløs. Over halvparten av disse hadde sosialhjelp som sin hovedinntekt, slik at bostedsløse utgjorde 3,9 prosent av disse.

Bostedsløse er nesten helt fraværende blant dem som lever av introduksjons- eller kvalifiseringsstønad, eller av ektefelle/ samboers arbeidsinntekt. De bostedsløse utgjør rundt 1 prosent av dem med arbeidsinntekt eller som lever av stipend/lån, eller som er på arbeidsmarkedstiltak.

Forekomsten av bostedsløshet er derimot høy blant dem som lever av trygd/ pensjon (3,7 prosent) eller av annen inntekt (3,9 prosent, eller like mange som blant dem med sosialhjelp som hovedinntekt). 100 bostedsløse med sosialhjelp går på arbeidsmarkedstiltak, om lag 80 på statlige og 20 på kommunale tiltak.

Ser vi på arbeidssituasjonen til de bostedsløse mottakerne, finner vi at mer enn 1 av 3 bostedsløse er registrert arbeidsløse, de utgjør 3 prosent av denne gruppen. Ytterligere 45 prosent har status som «ikke arbeidssøker», en kategori som vanligvis domineres av personer med trygd/ pensjon. De bostedsløses andel av gruppen «ikke arbeidssøker» utgjør 5 prosent. Høyest innslag av bostedsløse finner vi blant personer som oppgir å være arbeidsløse, men ikke registrert hos NAV, med 6 prosent.

Sosialhjelpsmottakere med annen boform oppviser mange av de samme trekkene som de bostedsløse, hva gjelder inntekt og arbeid. Totalt omfatter denne gruppen 12 prosent av samtlige, men 17 prosent av dem med sosialhjelp som hovedinntekt og 19 prosent av arbeidsløse som ikke er registrert hos NAV. På den annen side finner vi slike boforhold bare hos 7 prosent av de heltidsarbeidende, og enda sjeldnere hos dem som forsørges av ektefelles inntekt eller går på introduksjonsprogram. 

1 av 9 med arbeidsinntekt eier boligen selv

Én av ti sosialhjelpsmottakere har arbeidsinntekt som viktigste livsopphold, og disse særmerker seg gjerne med mer forbigående betalingsvansker.

Tallene viser da også at det her er relativt mange i eid bolig (11 prosent), eller enda flere enn dem som leier av kommunen. I de minste kommunene finner vi en enda høyere andel selveiere i gruppen med arbeidsinntekt (1 av 5), mens tallet i de fire største byene bare er en av 20, med Oslo aller lavest. Forskjellene vi ser, kan gjenspeile ulik boligstruktur og ulike boligpriser etter kommunestørrelse og sentralitet. Kombinasjonen av arbeidsinntekt og selveier er altså relativt sjelden i de større byene, og her er heller ikke tilbøyeligheten til å være selveier noe større blant dem med arbeidsinntekt enn blant mottakere ellers.

Tabell 1. Sosialhjelpsmottakere med arbeidsinntekt som viktigste kilde til livsopphold, etter boligsituasjon. Hele landet, fylke og KOSTRA-gruppe. Prosent. 2017

Til tabellen

Tabell 2. Sosialhjelpsmottakere som er registrert arbeidsledige, etter boligsituasjon. Hele landet, fylke og KOSTRA-gruppe. Prosent. 2017

Til tabellen

Dersom man trekker inn husholdningssituasjon, finner vi enda høyere forekomst av selveiere blant sosialhjelpsmottakere som blir forsørget av ektefelle/samboers arbeidsinntekt, her er 1 av 7 selveiere.

Ut fra hva vi ellers vet om sammenhengen mellom høyere inntekt og tendensen til å eie egen bolig, ville vi også vente å finne flest selveiere i gruppene som enten har egen arbeidsinntekt, eller som forsørges av en person med arbeidsinntekt.

Det er også relativt flere med arbeidsinntekt som leier privat, 2 av 3, eller 12 prosentpoeng flere enn for landet under ett. Til gjengjeld er innslaget av bostedsløse lavt, 1 prosent, og det er også forholdsvis få med boform «annet». Igjen må dette ses i lys av at vi her har en gruppe som har lønn som sin hovedinntekt og sosialhjelp bare som biinntekt.

Skiller vi til slutt mellom dem som jobber heltid og deltid, finner vi ikke overraskende klart høyere innslag av selveiere blant de heltidsarbeidende (15 mot 10 prosent), og færre i kommunal bolig (9 prosent mot 12 prosent). I noen fylker kommer andelen selveiere blant dem med heltidsjobb opp mot 30 prosent (høyest i Finnmark), mens den er lavest i Oslo med 3 prosent. Sortert etter folketall og kommuneøkonomi finner man enkelte enda høyere forekomster av selveiere, i en gruppe småkommuner over 40 prosent.

Se mer i Statistikkbanken: Økonomiske sosialhjelp