Hvem utsetter alderspensjon?

Endringene i pensjonsregelverket fra 2011 ga personer mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år eller utsette uttaket helt til man fyller 75 år. Man kan velge å ta ut hele eller deler av alderspensjonen og uttak av alderspensjon kan fritt kombineres med arbeid.

Det er mest vanlig å starte uttak av alderspensjon enten ved 62 eller 67 år, men det er også noen som velger å utsette uttaket til etter fylte 67 år. Statistikk over alderspensjonister viser at 5 600 bosatte personer mellom 67 og 74 år sto uten alderspensjon i 2019.

Forskjeller mellom utdanningsgrupper

Blant personer som står uten alderspensjon finner vi både dem som velger å utsette alderspensjonen, og personer som ikke har opparbeidet seg rettigheter. Ved 67 år vil imidlertid de aller fleste som er bosatt i Norge ha muligheten til å velge alderspensjon. Unntaket er i hovedsak personer som har innvandret sent i livet. Blant bosatte mellom 67 og 74 år uten alderspensjon er 2 000 personer, eller noe over en tredjedel, innvandrere. Ser vi bort i fra disse, viser figur 1 at personer som står uten alderspensjonen kun gjør dette i kort tid etter fylte 67 år, og at svært få står uten alderspensjon når de har fylt 70 år.

Vi ser imidlertid at det er forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper. En forsvinnende liten andel bosatte personer med grunnskole og videregående utdanning står uten alderspensjon etter fylte 67 år, mens litt over 8 prosent med høyere utdanning gjør det samme når de er 67 år. Denne andelen synker så gradvis til 4,8 prosent av 68-åringene og 2,9 prosent av de som har fylt 69 år.

Høyt utdannede alderspensjonister jobber mer

Å ta ut alderspensjon betyr ikke nødvendigvis at man forlater arbeidslivet. Flertallet med alderspensjon i aldersgruppen 62 til 66 år kombinerer dette med arbeid, og det er også en forholdsvis stor andel av alderspensjonistene etter fylte 67 år som fortsetter å arbeide.

Figur 2 viser at 23,7 prosent av mennene med alderspensjon mellom 67 og 74 år og 15,6 prosent av kvinnene har noe arbeidsintensitet. Igjen ser vi at det i større grad er høyt utdannede som benytter seg av fleksibiliteten i pensjonssystemet. Mens 10,7 prosent av de kvinnelige og 18,6 prosent av de mannlige alderspensjonistene med grunnskoleutdanning har noe arbeidsintensitet, er tilsvarende tall for alderspensjonistene med høyere utdanning 19,3 og 27,6 prosent.

Andelen av alderspensjonistene som arbeider synker med økende alder, og for alderspensjonistene som er 75 år er det knapt 10 prosent som har noe tilknytning til arbeidslivet.

Svært få med gradert alderspensjon etter 66 år

Alderspensjonistene kan ta ut gradert eller deler av alderspensjonen hvis man ikke ønsker hele alderspensjonen utbetalt. Blant 62 til 66-åringene er dette forholdsvis vanlig, spesielt for kvinner. Om lag en fjerdedel av kvinnene med alderspensjon mellom 62 og 66 år har valgt gradert alderspensjon. Tilsvarende tall for menn er 10,2 prosent. Etter at man har fylt 67 år er hel alderspensjon hovedregelen både blant kvinner og menn. Kun 0,5 prosent av alderspensjonistene mellom 67 og 74 år har gradert pensjon.