Innvandrerkvinner i jobb mer likestilte

Det viser rapporten Levekår og kjønnsforskjeller blant innvandrere fra ti land , skrevet av rådgiver Kristin Henriksen. Rapporten er basert på Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (LKI). Den beskriver levekårene til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med bakgrunn fra ti utvalgte land: Bosnia-Hercegovina, Chile, Irak, Iran, Pakistan, Serbia-Montenegro, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia og Vietnam. Kvinner og menn fra disse landene er intervjuet blant annet om deres bakgrunn fra opprinnelseslandet, deltakelse i utdanningssystemet og arbeidslivet, hvordan de selv opplever arbeidet, deres norskferdigheter, religiøsitet, ensomhet, og bånd til opprinnelseslandet og til Norge. Dette er områder registerstatistikken gir liten innsikt i, og hvor LKI er en viktig kilde til kunnskap om andre sider ved integrasjonsprosessen enn dem som oftest er i fokus, som innvandreres sysselsettingsgrad og inntektsnivå. Rapporten gir også innblikk i hvordan levekårene har endret seg fra 1996 til 2005/2006.

Menn har bedre levekår enn kvinner

Rapporten viser at det i de fleste grupper er store forskjeller mellom kvinner og menn på mange områder. Menn har mer yrkeserfaring og utdanning fra hjemlandet, de er i større grad sysselsatt i Norge, har bedre norskferdigheter og gjør mindre husarbeid. Videre er menn i mindre grad ensomme, de er mindre sikre på at de ønsker å bli i Norge enn kvinnene, og det er mer vanlig at de har norske venner.

I noen grupper er disse forskjellene klart større enn i andre. Mens kvinner og menn fra land som Chile, Iran og Bosnia-Hercegovina fremstår som relativt likestilte, er kjønnsforskjellene store blant dem fra Pakistan, Irak, Somalia, Tyrkia og Serbia og Montenegro. Disse fem gruppene har ulik botid i landet, men har til felles at det er store forskjeller i hvilken kompetanse kvinner og menn har med seg i bagasjen før de kommer til Norge. Menn har langt mer utdanning og yrkeserfaring enn kvinner, og i Norge er det stor forskjell på menns og kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet i disse fem landgruppene.

Et annet fellestrekk er at et stort flertall fra Pakistan, Irak, Somalia, Tyrkia og Serbia og Montenegro holder fast ved sin religiøse tilhørighet som muslimer. Mange fra Bosnia-Hercegovina og Iran er også oppdratt som muslimer, men blant dem er det ikke alle som holder fast ved sin tro, og for mange er ikke religionen en like sentral del av livet deres som i de fem nevnte gruppene.

Deltakelse i arbeidslivet gjør livet bedre

Rapporten ser på hvordan det å ha jobb henger sammen med innvandrernes levekår. Blant annet ser vi en tydelig sammenheng mellom sysselsetting og andelen som mener de har dårlige eller svært dårlige norskferdigheter (se figur 1). Mens svært få av dem som har arbeid synes de har dårlige eller svært dårlige norskferdigheter, gjelder dette langt flere av dem som ikke har arbeid. I den sistnevnte gruppen er det langt flere kvinner enn menn som sliter med norsken, henholdsvis 25 mot 10 prosent. Dette henger nok sammen med at mange av kvinnene aldri har vært i arbeidslivet, mens mange av mennene som ikke hadde jobb på intervjutidspunktet, har vært i arbeidslivet tidligere. Man kan innvende at årsaken til dårlige norskkunnskaper og lav andel sysselsatte kan gå begge veier. Det å snakke dårlig norsk kan være en barriere for å komme inn i arbeidslivet, mens deltakelse i arbeidslivet fungerer som en praktisk språkopplæring.

Innvandrere mer ensomme

Innvandrere er mer ensomme enn gjennomsnittet i befolkningen. Mens 2 prosent av mennene og 3 prosent av kvinnene i hele befolkningen svarte at de ofte var ensomme (i 1998), gjaldt det henholdsvis 11 og 15 prosent av dem vi intervjuet i LKI.

Det er tydelige sammenhenger mellom hvor mye familie man har i Norge og hvor ensom en er. I mange grupper har graden av ensomhet blitt mindre i takt med at flere har fått nær familie i Norge. Det å ha jobb ser også ut til å dempe følelsen av ensomhet, noe som er tydelig for alle landgrupper. Figuren under viser nemlig at det er langt flere av dem som ikke har inntektsgivende arbeid som ofte føler seg ensomme enn blant dem som har arbeid. Mens 19 prosent av kvinnene som er uten arbeid ofte føler seg ensomme, gjelder det 10 prosent av dem som er sysselsatt. Tilsvarende tall for menn er henholdsvis 15 og 9 prosent. At kvinner er mer ensomme enn menn henger med andre ord i stor grad sammen med at kvinner i større grad står utenfor arbeidslivet.

I tillegg til at sysselsetting henger sammen med bedre norskferdigheter og ensomhetsfølelse, ser vi i rapporten at inntektsgivende arbeid gir større kontroll over økonomien, flere norske venner og bedre psykisk helse. Disse sammenhengene holder uansett om vi ser på kvinner eller menn, og uansett hvor innvandrerne kommer fra. å integrere innvandrere i arbeidsmarkedet er blant myndighetenes hovedprioriteringer på integreringsfeltet. Rapporten har vist at det kan være gode grunner til å prioritere å kvalifisere innvandrere, både kvinner og menn, til inntektsgivende arbeid.