Lavere skatter er mindre viktig

Dette er noen av flere funn presentert i rapporten Levekår i Longyearbyen . Her fremlegges resultater fra en undersøkelse om levekårene i Longyearbyen på Svalbard som SSB gjennomførte høsten 2009. En lignende undersøkelse ble utført i 2000.

Bor der for kortere tid

Befolkningen i Longyearbyen skiller seg fra befolkningen på fastlandet ved at de er yngre, har høyere utdanning, at det er en overvekt av menn der, og at de oftere er bosatt kun for en kort periode. I undersøkelsen fra 2009 svarer 10 prosent at de har klare flytteplaner, mens 30 prosent regner med å dra innen i tre år. 40 prosent har ingen flytteplaner, men det er veldig få som regner med å bli boende der resten av livet. Likevel svarer nå flere at de er svært interessert å tilbringe pensjonisttiden sin på Svalbard, 12 prosent i 2009, mot 6 prosent i 2000. Denne gruppen er imidlertid i klart mindretall - nærmere 70 prosent svarer at de ikke er interessert i å bli der som pensjonister.

Kommer for friluft og eventyr

Blant grunnene til at folk har valgt å flytte til Svalbard oppgir nærmere halvparten eventyrlyst og ønske om å oppleve natur og friluft. Arbeidslivet er en annen motivasjonsfaktor. I 2009 oppga hele 40 prosent tilbud om bedre jobb som en grunn til at de bosatte seg på Svalbard, en økning fra 26 prosent i 2000.

Det gunstige skatte- og avgiftsnivået ser ut til å være mindre viktig for å holde folk på Svalbard. I 2000 oppga 66 prosent at dette var en av årsakene til at de valgte å bli der noen år. Denne andelen er redusert til 55 prosent i 2009, noe som antagelig henger sammen med at Svalbard har hatt en skatteskjerpelse de senere årene. Resultatene tyder også på at flere er interessert i å betale mer skatt dersom de offentlige tjenestene blir bedre. I 2000 svarte 23 prosent at de var helt eller delvis enig i at de ville være interessert i å betale skatt hvis tjenestene ble bedre. I 2009 utgjorde denne andelen 34 prosent.

Den vanligste grunnen til at folk planlegger å flytte fra Svalbard er at de ønsker å komme nærmere familien; 30 prosent oppgir dette som årsak, en økning fra 20 prosent i 2000.

Flere eier egen bolig

Andelen som eier egen bolig på Svalbard, har økt fra 4 prosent i 2000 til 13 prosent i 2009. Dette er likevel en langt lavere andel enn på fastlandet, hvor omtrent 80 prosent eier egen bolig. I Longyearbyen er det mest vanlig å leie bolig - over 70 prosent gjør det, sammenlignet med 17 prosent på fastlandet. Undersøkelsen viser også at utgiftene til husleie har økt siden 2000. Avhengig av om man regner med dem som har fri bolig eller ikke, ligger økningen på mellom 40 og 85 prosent. Samtidig som husleien har gått opp, har folk også fått bedre plass. Færre bodde trangt i 2009 enn i 2000. Andelen som bor trangt, har blitt redusert fra 26 prosent i 2000 til 14 prosent i 2009. Trangt betyr her enten at en aleneboende kun har ett rom, eller at flerpersonhusholdninger har flere personer enn rom.

Jobber mer enn på fastlandet

Mange kommer til Svalbard på grunn av arbeid. Dette gjenspeiler seg i at det er en større andel sysselsatte enn på fastlandet, og at folk jobber mer. I Longyearbyen arbeider hver sysselsatt omtrent 38 timer i uka, noe som er 4 timer mer enn på fastlandet. Som på fastlandet jobber menn i Longyearbyen mer enn kvinnene. I 2009 jobbet mennene 40 timer i uka - 3 timer mer enn menn på fastlandet, mens kvinnene jobbet 35 timer i uka - 4 timer mer enn kvinnene på fastlandet. Det er også flere som har mer enn en jobb --17 prosent i Longyearbyen mot 9 prosent på fastlandet.

God økonomi og bedre helse

Det høye utdanningsnivået og det at de fleste er i jobb, gjør at økonomiske problemer er lite utbredt på Svalbard. I 2009 svarer 70 prosent at det er lett eller svært lett å få endene til å møtes, og kun 3 prosent svarer at dette er vanskelig eller svært vanskelig. I en tilsvarende undersøkelse fra fastlandet i 2008 utgjorde de samme andelene 45 og 7 prosent.

Omtrent 90 prosent av de spurte i Longyearbyen vurderer sin egen helse som svært god eller god, mens bare 2 prosent anser helsen som dårlig eller meget dårlig. På fastlandet utgjør disse andelene 80 og 6 prosent.