Mer detaljerte tall for siktede med innvandrerbakgrunn

Publisert:

Nye tabeller for siktede personer kategorisert for innvandringsbakgrunn og landbakgrunn bekrefter tendensene fra  tidligere undersøkelser. Tabellene viser samtidig noen flere nyanser når det gjelder type hovedlovbrudd, landbakgrunn og antall medskyldige.

Av i gjennomsnitt 78 000 siktede personer årlig i Norge i de tre årene 2015-2017, var nesten 18 prosent innvandrere og 2,5 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. Øvrig bosatt befolkning utgjorde 68 prosent av de siktede, mens personer som ikke var formelt bosatt i Norge utgjorde 12 prosent. Disse andelene varierer imidlertid mye etter hva slags type lovbrudd man ser på.

Tabell 1. Siktede personer, etter befolkningsstatus (2-delt)/innvandringsbakgrunn (2-delt)/landbakgrunn (2-delt) og type hovedlovbrudd (utvalgte). Gjennomsnitt for 2015-2017. Antall og prosentandel av lovbruddstype.

Tabell 2. Siktede personer, etter befolkningsstatus (2-delt)/innvandringsbakgrunn (3-delt)/landbakgrunn (7-delt og enkeltland) og gruppe/utvalgte typer hovedlovbrudd. Gjennomsnitt for 2015-2017. Antall, per 1000 innbyggere, og menn 15-35 år per 1000 innbyggere.

Tabell 3. Siktede personer, etter befolkningsstatus (2-delt)/innvandringsbakgrunn (3-delt)/landbakgrunn (2-delt), antall medskyldige (til hovedlovbrudd) og alder. Gjennomsnitt for 2015-2017. Antall, per 1000 innbyggere og prosentandeler av aldersgruppe.

Tabell 4. Siktede personer, etter befolkningsstatus (2-delt)/innvandringsbakgrunn (3-delt), landbakgrunn (utvalgte 7-deler og enkeltland), alder og kjønn. Gjennomsnitt for 2015-2017. Antall og per 1000 innbyggere.

Bekrefter tidligere studier

De nye tabellene viser i stor grad det samme bildet som er tegnet før: Innvandrere og deres norskfødte barn har mye til felles med, men også noen betydelige ulikheter i forhold til resten av befolkningen når det gjelder utbredelsen av registrert kriminalitet. Mange av de hovedtrekkene vi kjenner fra kriminalstatistikken generelt gjelder også for innvandrere: Kun en liten del av befolkningen blir siktet i løpet av et år. Unge personer og menn blir oftere siktet enn eldre og kvinner.

Samtidig har SSBs undersøkelser siden midten av 1990-tallet vist at innvandrere er overrepresentert blant straffede og andre registrerte gjerningspersoner. Det vil si at gruppen utgjør en større andel av de siktede enn det andelen de utgjør av befolkningen skulle tilsi, også når man tar hensyn til ulikheter i kjønn- og alderssammensetning. Det er imidlertid store variasjoner når det gjelder landbakgrunn og ulike lovbruddsgrupper.

Senere studier har vist at også norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert sammenlignet med den øvrige befolkningen, og således ligner mer på innvandrere. Dette bekrefter de nye tabellene, som også inkluderer tall for den yngste aldersgruppen, under 15 år.

De nye tabellene viser at 4,2 prosent av innvandrerne med bakgrunn fra Palestina var siktet i løpet av ett år (treårig gjennomsnitt for 2015-2017). Det samme gjaldt 3,8 prosent av de fra Afghanistan eller Irak. I den andre enden av skalaen var det bare 0,7 prosent siktede blant innvandrerne med bakgrunn fra Storbritannia, og 0,6 prosent blant de fra Filippinene. Til sammenligning var andelen for øvrig befolkning på 1,2 prosent.

Ser vi kun på menn i alderen 15-35 år er forskjellene mellom ratene mindre, men fortsatt betydelige: Mens andelen for øvrig befolkning var 4,1 prosent siktede, var andelen for Palestina, Afghanistan og Irak på henholdsvis 9,6 prosent, 6,8 prosent og 9,6 prosent, og henholdsvis 1,6 og 2,2 prosent for unge menn fra Storbritannia og Filippinene.

Siktede-tall er rettsvesenstatistikk, ikke fulltelling av alle lovbrudd

SSBs tall for siktede personer er kun et begrenset utvalg av alle personer som har begått straffbare lovbrudd. Statistikken over siktede er resultatet av både hvilke lovbrudd som begås og hvilke som kontrolleres, anmeldes og oppklares. Hvor stor andel av alle gjerningspersoner for alle straffbare forhold begått i Norge som ender opp i statistikk over siktede, er heller ikke mulig å si eksakt, men vil variere med hensyn til type lovbrudd. I hvilken grad det også varierer med hensyn til innvandringsbakgrunn er mer usikkert. Se kapittel 3 i kapittel 3 i Kriminalitet og rettsvesen 2009 (SA 110) for mer om anmeldelsestilbøyelighet og kontrolleffekter, og SSB rapport 18/2000for mer om ulikheter i rettsvesenets avgjørelser mot innvandrere sammenlignet med øvrig befolkning.

Mer detaljert kunnskap om type hovedlovbrudd

De nye tabellene tilfører den eksisterende kunnskapen mer detaljerte tall for hvor stor andel innvandrere utgjør av alle siktede med hovedlovbrudd innen ulike lovbruddstyper.

Innvandrere som samlet gruppe utgjør størst andeler av de siktede med hovedlovbrudd innen lovbruddsgruppene Annet vinningslovbrudd (21 prosent) og Vold og mishandling (21 prosent), tett fulgt av Trafikkovertredelser (20 prosent).

De nye tabellene viser også at andelen innvandrere er særlig stor blant siktede for de mindre undertypene Mishandling i nære relasjoner (42 prosent), brudd på tolloven (27 prosent) samt ran og utpressing (26 prosent).

Ikke-bosatte personer utgjør, naturlig nok, tilnærmet alle siktede med brudd på innreiseforbud etter utlendingsloven som hovedlovbrudd, men også 60 prosent av siktede med grovt tyveri fra person som hovedlovbrudd.

Andre bosatte personer utgjør nesten alle siktede for promillekjøring utenom veitrafikk, og 88 prosent av siktede med grovt underslag som hovedlovbrudd.

Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkningsgruppe

For å tolke tallene for norskfødte med innvandrerforeldre må det tas særlig høyde for at det er mange små barn og veldig få eldre personer i denne befolkningsgruppen. Sammenligninger basert på rater for hele befolkningen egner seg først og fremst for grupper som ikke skiller seg mye ut demografisk.

Norskfødte med innvandrerforeldre har i de nye tabellene en andel siktede på 1,3, prosent av befolkningen, som ligger tett inntil øvrig befolknings andel på 1,2 prosent. Denne helt ujusterte raten er imidlertid misvisende lav, fordi en stor andel norskfødte med innvandrerforeldre er under 10 år gamle, en aldersgruppe med svært få siktede.

Det er derfor også laget rater for avgrensede aldersgrupper, som gir mer sammenlignbare tall. Når for eksempel kun menn i alderen 15-35 år telles, har norskfødte med innvandrerforeldre en andel årlig siktede på 6,6 prosent mot 4,1 prosent blant øvrig befolkning. For en mer presis og finkornet justering for ulike demografiske og sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler anbefales SSBs rapport (2017/36) Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Variasjoner i antall medskyldige

Det er ikke tidligere publisert tabeller for antall (antatt) medskyldige for hovedlovbruddet til siktede personer fordelt på ulike kategorier av innvandringsbakgrunn og landbakgrunn samt ikke-bosatte. I de nye tabellene framgår det at av alle siktede innvandrere (uten justering for alder, som påvirker mye), har rundt 7 prosent en eller flere medskyldige. Det er nesten helt lik andel som for siktede i øvrig befolkning. Ikke-bosatte personer har derimot en tydelig høyere andel, på 15 prosent.

Siktede norskfødte med innvandrerforeldre har også en høy andel medskyldige - 16 prosent - på grunn av mange siktede under 15 år, som er den aldersgruppen med klart størst andel medskyldige (rundt 40 prosent) for alle spesifiserte befolkningsgrupper. For aldersgruppene 15-17 år og 18-20 år, har imidlertid både siktede innvandrere med bakgrunn fra land i Asia, Afrika, etc. og siktede norskfødte med innvandrerforeldre noe høyere andeler medskyldige enn siktede i øvrig befolkning.

Om tabellene

De nye tabellene er ikke tilgjengelig i statistikkbanken, men er et tilrettelagt tabelloppdrag betalt av FrPs stortingsgruppe, som fikk tabellene tilsendt ved månedsskiftet juni/juli 2019. Alle tabeller som SSB lager er som hovedregel offentlig tilgjengelig, også de som er eksternt finansiert.

For å gjøre tallene mer robuste når det gjelder årlige tilfeldige variasjoner, er det brukt et treårig gjennomsnitt for statistikkårene 2015-2017. I tillegg er noen kategorier slått sammen eller utelatt i de ulike tabellene, både for type lovbrudd og landbakgrunn.

I tabellene er raten for antall siktede per 1 000 innbyggere i ulike befolkningsgrupper beregnet på bakgrunn av befolkningstall per 1. januar i statistikkåret for etterforskede lovbrudd (hvor tall for siktede personer er hentet fra). Siktedes alder beregnes fra gjerningstidspunktet for hovedlovbruddet, og gjerningens starttidspunkt hvis en lengre periode er angitt. I befolkningsstatistikken beregnes alder per 1. januar i statistikkåret. Dette gjør at ratene for siktede per 1 000 innbyggere fordelt på alder er noe upresise, siden gjerningstidspunktet for etterforskede lovbrudd kan spre seg fra siste dag i statistikkåret til mange år tilbake i tid. Median (hoved)gjerningstidspunkt til siktede ligger normalt i januar statistikkåret, men betydelig lengre tilbake i tid for visse typer lovbrudd.

Mer om definisjoner og datagrunnlag for siktede personer kan finnes på statistikksiden til Etterforskede lovbrudd.

Mer om definisjoner og datagrunnlag for befolkningstall og innvandrerkategoriseringer kan finnes på statistikksiden til Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

 

Faktaside