Narkotikasiktedes lovbrudd preger rettssystemet

De årlige kriminalstatistikkene gir oss mye vesentlig informasjon om straffeforfølgelsen av narkotikakriminalitet (se tekstboks). Vi får for eksempel et rimelig godt bilde av den generelle utviklingen til den anmeldte og etterforskede narkotikakriminaliteten (se figur 1). I de registerbaserte kriminalstatistikkene kan vi også se klare trender for antall gjerningspersoner og straffereaksjoner i narkotikasaker.

I alle varianter av narkotikakriminalstatistikk har det skjedd store oppganger i løpet av de siste 25 årene (jamfør Stene og Thorsen 2007). Økningen i omfanget av lovbrudd og gjerningspersoner på grunn av befatning med ulovlige rusmidler, spesielt fra midten av 1990-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet, har vi beskrevet som «den mest markante endringen i kriminalitetsbildet de siste 25 årene» (Stene 2007, side 96).

De skjulte lovbryterne og lovbruddene

Statistikken over etterforskede lovbrudd gir en oversikt over alle straffesaker, med lovbrudd og gjerningspersoner, som blir rettskraftig avgjort i løpet av et år (se tekstboks). Vi vet at 40 100 narkotikaforbrytelser ble ferdig etterforsket og avgjort av politi, påtalemyndighet eller domstol i løpet av 2005. I alt 90 prosent av disse lovbruddene ble regnet som oppklart, og gjerningspersonene - kategorisert som «siktede» i denne statistikken - blir i de aller fleste tilfeller ilagt en straffereaksjon. Vi vet også at 9 900 siktede hadde en narkotikaforbrytelse som sitt hovedlovbrudd - og alder, kjønn, statsborgerskap og tilbakefall til denne gruppen gir vi årlige oversikter over. Sammen med de andre kriminalstatistikkene, og resultatene fra prosjekter som på andre måter anvender datagrunnlagene til disse, får vi en rimelig bra oversikt over straffeforfølgelsen av narkotikakriminalitet (se http://www.ssb.no/kriminalitet/ ). Men det er mange sider ved narkotikakriminaliteten og deres gjerningspersoner vi ut fra de offisielle kriminalstatistikkene ikke vet så mye om.

Vi vet for eksempel ikke hvor mange, i alt, som årlig blir tatt for narkotikalovbrudd i Norge.

Det er vanskelig - ja, nærmest umulig - å lage statistikker som beskriver alle de ulike sakskompleksene til alle lovbrytere som politiet, påtalemyndigheten og domstolene etterforsker og reagerer overfor. Mer enn halvparten (55 prosent) av alle siktede for forbrytelser ble tatt for mer enn ett lovbrudd i 2005, og disse har begått mange ulike typer lovbrudd. Antallet lovbrudd, og ulike kombinasjoner av disse, blir da for stort til å kunne presenteres som en hensiktsmessig og anonymisert statistikk.

Når vi lager statistikker over hvilke typer lovbrudd de ulike gjerningspersonene er tatt for, rangeres derfor lovbruddene etter grovhet. De siktede beskrives så i statistikken med det lovbruddet som har den høyeste strafferammen i loven - det såkalte hovedlovbruddet. Dette er en svært hensiktsmessig måte å lage statistikk på, og gir i de aller fleste tilfeller en treffende beskrivelse av lovbryterens mest sentrale og alvorlige lovbrudd. Men andre lovbrudd blir da «skjult» når vi lager statistikk over gjerningspersoner, enten dette skjer i statistikken over siktede, straffede eller innsatte i fengslene.

Ut fra de høye strafferammene som loven setter for narkotikaforbrytelser, har det tidligere vært antatt at narkotikalovbruddene dominerer og skjuler hvor mange som har begått andre typer lovbrudd. Antakelig har siktede med en narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd begått noen av de 392 oppklarte sykkeltyveriene. Det er med andre ord gode grunner til å tro at politiet har tatt flere sykkeltyver enn de 115 vi finner i statistikken med sykkeltyveri som hovedlovbrudd. På den annen side: At lovbryterne blir kategorisert etter hovedlovbrudd, medfører også at vi kun får synliggjort et utvalg av alle de personene som ble tatt for de 36 200 oppklarte narkotikaforbrytelsene i 2005.

15 600 narkotikasiktede

Ved hjelp av data fra politiets straffesaksregister kan vi gjøre en tilnærmet fulltelling av alle anmeldte narkotikalovbrudd med tilhørende gjerningspersoner. Ser vi bort fra kategoriseringen av de siktede etter hovedlovbrudd, viser det seg at 15 600 forskjellige personer ble siktet for minst en narkotikaforbrytelse i 2005, og ikke 9 900. Hele 36 prosent av alle narkotikasiktede blir med andre ord synliggjort som lovbrytere for andre lovbrudd med en enda høyere strafferamme enn de narkotikalovbrudd de også er tatt for.

Som det fremgår av figur 2, er andelen av narkotikasiktede som blir skjult i statistikken, relativt jevnt fordelt i alle alderstrinn. I antall er det flest i alderstrinnene rundt 20 år, men de i 30-åra har en noe større andel, med andre hovedlovbrudd. Menn blir i større grad enn kvinner tatt for flere alvorlige lovbrudd, og 38 prosent av alle narkotikasiktede menn og 26 prosent av alle narkotikasiktede kvinner har andre typer kriminalitet som hovedlovbrudd.

Samlet sett utgjør de narkotikasiktede 43 prosent av alle siktede for forbrytelser i Norge i 2005. Blant de yngste og eldste er det relativt få som blir tatt for narkotikalovbrudd, men de narkotikasiktede utgjorde mer enn halvparten av alle siktede for forbrytelser i alderen 18-29 år. Antallet er høyest for menn i alderen 19-22 år, og ut fra befolkningstallene ble om lag 2,5 prosent i denne gruppen tatt for minst ett narkotikalovbrudd i løpet av 2005. 84 prosent av alle narkotikasiktede er menn. Av alle kvinner siktet for forbrytelser utgjorde de narkotikasiktede 46 prosent, en noe høyere andel enn blant menn (43 prosent).

Én gruppe lovbrytere?

Ulovlige rusmidler er relativt utbredt i vårt samfunn - og omfatter mange ulike stoffer, som brukes med ulik intensitet og i svært ulike sosiale sammenhenger og arenaer. Brukere av, og de som blir tatt for å ha hatt befatning med, ulovlige rusmidler - kan i liten grad tillegges å være en homogen gruppe. Narkotikasiktedes møte med politiet - og de etterfølgende reaksjonene fra påtalemyndighet og domstol - varierer svært mye ut fra hvilke straffesaker som oppdages og oppklares: Å bli tatt med en brukerdose cannabis i lomma - eller i en omfattende grov narkotikasak med mange involvert i smugling, oppbevaring og videresalg av store mengder sterkere stoffer - innebærer svært ulike situasjoner og konsekvenser for både lovbryterne og etatene som rettsforfølger sakene.

Mange av dimensjonene i den mangfoldige gruppen «narkotikasiktede» og deres straffesaker kategoriseres bort i kriminalstatistikken. Bruk og besittelse av mindre mengder stoff registreres som brudd på legemiddelloven - til forskjell fra besittelse av større mengder, omsetting og smugling som er brudd på straffeloven. Dette bidrar til at vi kan skille mellom dem som stort sett er tatt for eget misbruk, og dem som er involvert i større saker. De relativt detaljerte oversiktene over straffeutmålingene gir oss også indikasjoner på hvor alvorlig sakene mot de narkotikadømte har vært. At narkotikasaker kan ha svært ulikt innhold, illustreres gjennom strafferammene som gir strafferettsapparatet muligheter til å reagere med alt fra et mindre forelegg til lovens strengeste straff.

Kriminalstatistikkene gir oss imidlertid begrenset informasjon om hvilke sakskompleks som etterforskes og straffes: Vi vet for eksempel lite om hvilken type og mengde narkotiske stoffer som ligger bak de mange narkotikalovbruddene i dagens norske kriminalstatistikk (i motsetning til den svenske, jamfør BRÅ 2007). Det er heller ikke mulig - på grunn av registreringspraksisen i strafferettsapparatet - å vite om brudd på straffelovens narkotikabestemmelser er besittelse, omsetting eller smugling.

I tillegg er det ikke enkelt å gi en systematisk beskrivelse av i hvilke sammenhenger politiet oppdager ulovlig befatning med narkotika. De tradisjonelle kriminalstatistikkene sier for eksempel lite om hvorvidt de narkotikasiktede er tatt etter en langvarig etterretning og etterforskning. De sier heller ikke noe om anmeldelsene er skjedd etter «stopp og sjekk» av gatefolk i tunge misbrukermiljøer, «promille»-kontroller i trafikken, ransakinger i tyveri- og helerisaker - eller i forbindelse med etterforskning av voldssaker.

Ved å se på alle de narkotikasiktede og deres lovbrudd i alle sakene som ble ferdig etterforsket i løpet av ett år, kan vi imidlertid få et noe bedre innblikk i de sakskompleksene og sammenhengene de narkotikasiktede blir tatt. Vi får da også en mer fullstendig oversikt over hvilke lovbrytere politiet kommer i kontakt med når de oppklarer lovbrudd.

7 300 er kun tatt for narkotika

Nesten halvparten av de narkotikasiktede var kun tatt for narkotikaforbrytelser i løpet av 2005, mens de resterende 8 200 også ble siktet for andre typer av lovbrudd.

De «rene» narkosiktede utgjorde da 20 prosent av det totale antallet siktede for forbrytelser i 2005, og hele 74 prosent av alle siktede med narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd. Av de 8 200 narkosiktede som også ble tatt for andre type lovbrudd, var det imidlertid mindre enn en tredel som endte opp med en narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd i den offisielle kriminalstatistikken.

De narkotikasiktedes narkotikasiktelser

Flere gjerningspersoner kan ha vært sammen om å begå ett lovbrudd, og antall siktelser for dette lovbruddet vil da bli like stort som antallet personer som er tatt. De 36 200 oppklarte narkotikaforbrytelsene i 2005 førte derfor til 37 300 narkotikasiktelser.

De narkotikasiktede som kun var siktet for befatning med ulovlige rusmidler, hadde til sammen fått 13 000 narkotikasiktelser. Gruppen, som utgjør 47 prosent av alle de narkotikasiktede, sto bak 35 prosent av alle narkotikasiktelsene. De som ikke kun var narkotikasiktede, ble altså tatt for langt flere narkotikalovbrudd (24 300), og gjennomsnittlig nesten dobbelt så mange som de «rene» narkotikasiktede (se tabell 1).

Nesten halvparten er siktet for ett, og 23 prosent for to, narkotikalovbrudd. Både andelene av personer med flere narkotikasiktelser og det gjennomsnittlige antallet narkotikasiktelser per narkotikasiktede øker etter alder opp til 30-39 år - hvorpå omfanget synker for de eldre. De narkotikasiktede i 30-åra ble gjennomsnittlig tatt for 2,6 narkotikaforbrytelser, og over 55 prosent ble tatt for mer enn ett narkotikalovbrudd. Kvinner blir generelt sett tatt for færre narkotikalovbrudd enn menn (gjennomsnittlig henholdsvis 2,1 og 2,5), og det er en noe større andel av kvinnene (55 prosent) enn mennene (47 prosent) som kun blir tatt for ett narkotikalovbrudd.

Like mange grove narkotikaforbrytelser

Selv om det er klare forskjeller i omfanget av narkotikaforbrytelser til de «rene» narkotikasiktede og narkotikasiktede som også ble siktet for andre lovbrudd, finner vi ikke store forskjeller i de to gruppenes interne fordeling av type narkotikaforbrytelser: For eksempel utgjør eget bruk av ulovlige rusmidler om lag en tredel av alle narkotikasiktelsene i begge gruppene (se tabell 2).

Antallet siktelser for de aller groveste narkotikaforbrytelsene etter straffeloven er, i motsetning til andre typer narkotikalovbrudd, nesten like stort i begge de to gruppene narkotikasiktede. Dette indikerer at nær halvparten av alle de groveste narkotikasakene blir ført for domstolene som rene narkotikasaker - uten at de siktede blir tiltalt for andre typer av lovbrudd.

86 prosent av alle narkotikasiktelser er gitt til menn. I kriminalstatistikkene ellers - både for siktede og straffede, og innenfor ulike lovbruddsgrupper - reduseres andelen av kvinner betydelig med økende grovhet til lovbruddet. Vi finner denne sammenhengen også i statistikken over narkotikasiktelser, om enn ikke i like sterk grad som i andre kriminalstatistikker: 15 prosent av siktelsene for brudd på legemiddelloven, 13 prosent av narkotikasiktelsene mot straffeloven og 10 prosent av siktelsene for de groveste narkotikaforbrytelsene var gitt til kvinner.

61 prosent av alle siktelsene for forbrytelser …

I løpet av 2005 ble 399 000 lovbrudd ferdig etterforsket, hvorav 196 000 var regnet som oppklarte. De ferdig etterforskede straffesakene resulterte i nesten 201 000 siktelser mot personer.

Forseelser, for eksempel trafikklovbrudd og naskerier, ender ofte med siktelse - da forseelser ofte er å regne som oppklarte idet de oppdages og anmeldes. Slik er det også for de fleste former for befatning med narkotika, hvor for eksempel bruk av ulovlige rusmidler endte med siktelse i hele 96 prosent av alle tilfellene i 2005. Andre forbrytelser blir i langt mindre grad oppklart enn forseelser, men forbrytelser begås oftere av et større antall medskyldige personer - og gir derfor flere siktelser per oppklarte lovbrudd.

Av de nesten 281 000 ferdig etterforskede forbrytelsene i 2005 ble 99 000 oppklart. Samlet sett førte dette til 105 000 siktelser mot personer. De narkotikasiktede hadde da mottatt 63 900 av disse - eller hele 61 prosent av alle siktelsene i alle ferdig etterforskede forbrytelsessaker i Norge i 2005 (se figur 3).

De som ikke er narkotikasiktet, dominerer i de yngste og eldste aldersgruppene. Men av alle siktelser i forbrytelsessaker mot personer i 20-åra har de narkotikasiktede en svært høy andel - hele 70 prosent. Narkotikalovbrudd utgjør en noe høyere andel av alle siktelser til kvinner, men narkotikasiktede kvinner blir tatt for relativt få andre type forbrytelser. Den narkotikasiktede andel av det totale antall siktelser for forbrytelser er derfor like stor blant kvinner som blant menn.

… og de fleste er narkotikalovbrudd

Narkotikakriminalitet er i seg selv den forbrytelsesgruppen som medførte flest siktelser, og utgjør alene 35 prosent av alle siktelser for forbrytelser i 2005. Narkotikakriminalitet resulterte dermed i flere rettslige reaksjoner enn for eksempel vinningsforbrytelsene (se tabell 3 bakerst i artikkelen), til tross for at antallet ferdig etterforskede vinningsforbrytelser var nesten fire og en halv ganger flere enn narkotikaforbrytelsene i dette året.

Som det også fremgår av figur 4, hvor de narkotikasiktedes forbrytelser er fordelt i de ulike forbrytelsesgruppene: De narkotikasiktede blir først og fremst stilt til ansvar for sine narkotikaforbrytelser (58 prosent) og vinningsforbrytelser (29 prosent).

Hvilke andre lovbrudd har de begått?

De 8 200 narkotikasiktede som ikke kun var siktet for sine narkotikaforbrytelser, hadde i 2005 fått 47 600 siktelser for andre lovbrudd - hvorav 26 500 var for forbrytelser.

Sammensetningen av andre forbrytelser er betydelig forskjellig for de narkotikasiktede og dem som ikke er narkotikasiktet: Tyverier og andre vinningsforbrytelser preger den første gruppen i langt større grad og utgjør nesten 70 prosent, mens vold og andre forbrytelser utgjør en langt større andel blant dem som er uten narkotikasiktelser (se figur 5).

Som det fremgår av tabell 3, har de narkotikasiktede blitt tatt for om lag en firedel av alle siktelser for økonomiske forbrytelser og skadeverk - og en tredel av alle siktelser i gruppen «annen forbrytelse».

I tillegg har de narkosiktede 22 prosent av alle siktelser for forseelser (se tabell 4 bakerst i artikkelen). For eksempel har de en relativt høy andel av «promille»-kjøring (32 prosent), kjøring uten gyldig førerkort (41 prosent) og forseelser mot den alminnelige orden og fred (48 prosent). De narkotikasiktede hadde kun 16 prosent av de 6 000 siktelsene for brudd på løsgjengerloven, men som også andre statistikker har vist: Denne loven ble (er nå opphevet, jamfør Anmeldte lovbrudd 2006) i stor grad anvendt overfor yngre ungdom og deres bruk av alkohol (Stene og Thorsen 2007).

Ser vi bort fra narkotikalovbruddene, endte etterforskningen av alle andre forbrytelser med 68 000 siktelser i 2005. De narkotikasiktede sto bak 39 prosent av disse, og vi skal se nærmere på de to mest sentrale forbrytelsesgruppene - vinnings- og voldsforbrytelsene.

Alle lovbrudd er ikke anmeldt og oppklart

I de siste årene har antallet anmeldte og etterforskede grove tyverier sunket kraftig, og i 2005 var omfanget av etterforskede vinningsforbrytelser det laveste på mer enn 20 år. Denne lovbruddsgruppen dominerer imidlertid fremdeles kriminalitetsbildet i Norge i dag, og utgjorde 63 prosent av alle ferdig etterforskede forbrytelser i 2005. Hvem er det som begår alle disse tyveriene? Og hva vet vi egentlig om hvem som begår biltyverier og andre tyverier i butikker, bedrifter, hus og hjem?

En relativt stor andel av vinningsforbrytelsene og mange av de mest alvorlige av andre typer forbrytelser blir anmeldt til eller av politiet i Norge (Levekårsundersøkelsene og Olaussen 2006). I tillegg vil en straffeforfølgelse ofte inneholde strenge krav til bevis før en person blir registrert i straffesaksregisteret som lovbryter i en ferdig etterforsket sak. Ut fra disse to forholdene er kriminalstatistikkene gode empiriske kilder til å beskrive noen former for forbrytelser og enkelte grupper av gjerningspersoner. På grunn av ulik registrering av anmeldelser og forskjeller i oppklaringsprosent er det imidlertid svært varierende hvor dekkende statistikkene er for mange andre typer lovbrudd og lovbrytere (jamfør Olaussen 2004). For eksempel ble kun 18 prosent av alle vinningsforbrytelsene oppklart i 2005. Når vi ser på de siktede, er det svært viktig å ha oppklaringsprosenten i minnet, og alltid ta forbehold om at vi ikke vet hvem som har begått de 82 prosent uoppklarte vinningsforbrytelsene.

Disse forbeholdene må da også tas for de detaljerte typene av lovbrudd: For grovt tyveri hadde politiet kun funnet ut hvem som hadde begått 11 prosent av de anmeldte tilfellene (se tabell 4). Noe større andel av de simple tyverier (13 prosent), biltyverier (24 prosent) og ran (30 prosent) blir oppklart, men tyverier har generelt sett en langt lavere oppklaring enn andre forbrytelser. Hvem som ender opp i de ulike statistikkene over gjerningspersoner, er med andre ord avhengig av hva som anmeldes - og prioriteringer og rammer til de ulike delene av rettssystemet.

Mer enn halvparten av alle oppklarte tyverier

I løpet av 2005 resulterte etterforskningen av de 177 400 vinningsforbrytelsene i 35 500 siktelser mot personer. Vinningsforbrytelsene er den av de andre forbrytelsesgruppene som er klart mest preget av de narkotikasiktede: 52 prosent av alle siktelsene for tyverier og andre vinningsforbrytelser var mot personer som også ble siktet for narkotikalovbrudd i det samme året (se tabell 3).

Av de ulike typene vinningsforbrytelser fikk de narkotikasiktede flest siktelser for simpelt tyveri (5 600), grovt tyveri (4 500), heleri (3 400) og brukstyveri av motorkjøretøy (2 500). De narkotikasiktede har mer enn halvparten av alle siktelsene for alle disse typene av tyverier, og står også bak 29 prosent av de 11 900 siktelsene for naskeriforseelser. Det er imidlertid to av disse typene vinningsforbrytelser som domineres mest av de narkotikasiktede: 71 prosent av siktelsene for biltyveri, og 72 prosent av siktelsene for heleri, var gitt til narkotikasiktede (se tabell 4).

Det er sannsynlig at en relativt liten del av alle helerier blir anmeldt, men når det først skjer, blir hele 80 prosent oppklart. Vi kan med andre ord si at heleri, ut fra politiets kjennskap til omsetting av tyvegods, er en lovbruddstype som i stor grad er forbundet med grupper av personer som også har befatning med ulovlige rusmidler. Vi kan til en viss grad si det samme om biltyverier, men må da ta to klare forbehold: Vi vet ikke hvem som begikk de 76 prosent uoppklarte biltyveriene - og de fleste siktede biltyvene under 18 år hadde ikke blitt siktet for narkotikaforbrytelse i det samme året.

For de fleste typer av vinningslovbrudd er det slik at de narkotikasiktedes andel av siktelsene øker med alderen til de siktede, og er størst for dem som er i slutten av 20-åra og opp til 40-åra. Kun hver femte helerisiktelse til dem som er i aldersgruppen 25-39 år, er gitt til personer som ikke var narkotikasiktet i 2005. For brukstyveri av bil er bildet noenlunde tilsvarende, da de narkotikasiktede hadde åtte av ti siktelser i aldersgruppen 25-49 år.

Hva så med tyveriene og innbruddene i våre hjem? Drøyt 15 prosent av alle grove tyverier fra leiligheter, bolighus og hytter blir oppklart. Når tyveriene omfatter mindre verdier, og skjer uten en forsering av låste hindringer (simpelt tyveri), er oppklaringsprosenten noe lavere. Hvis tyveriet skjer fra områdene rundt hjemmet - for eksempel fra garasjer, oppgang loft eller kjeller - er det enda mindre sannsynlig at en gjerningsperson blir tatt (se tabell 4). Hvis vi likevel ser på hvem som blir tatt for tyveriene i hus og hjem, har de narkotikasiktede mer enn halvparten av også disse siktelsene.

Ran er en annen lovbruddstype hvor de narkotikasiktede utgjorde halvparten av alle siktelsene. Antallet ranssiktelser er relativt få i 2005, men sammenliknet med andre typer vinningsforbrytelser dominerer de narkotikasiktede i større grad de noe yngre aldersgruppene: Hele 70 prosent av alle siktelser mot ranere i 20-åra var mot personer som også var siktet for narkotikalovbrudd. Mer enn halvparten av alle siktelsene mot ranere under 18 år, de som forbindes til de mye medieomtalte «barneranerne», var imidlertid ikke narkotikasiktet i 2005.

En av fire siktelser for voldskriminalitet

Vi vet fra levekårsundersøkelsene (LKU) at vold og trusler blir anmeldt langt sjeldnere enn tyveri og skadeverk. Av alle tilfeller av vold og trusler som kartlegges i LKU, oppgir ofrene at 15 prosent er anmeldt. LKU gir grunnlag for å anta at de fleste mindre grove tilfellene av trusler og fysisk vold ikke ender opp i de registerbaserte kriminalstatistikkene. Det er imidlertid grunn til å tro at en langt større andel av den groveste volden blir registrert i politiets straffesaksregister - og fulgt opp med en etterforskning med tanke på straffeforfølgelse av en eller flere gjerningspersoner. Spørsmålet om voldsutøveren var ruspåvirket vil da være aktuelt, og kunne medføre siktelser for narkotikalovbrudd.

I 2005 ble 25 500 voldsforbrytelser ferdig etterforsket, hvorav 59 prosent ble oppklart - og resulterte i mer enn 14 800 siktelser. En firedel av disse siktelsene var gitt til personer som også var narkotikasiktet i det samme året. De narkotikasiktedes andel av alle siktelser varierer imidlertid en del når vi ser på de ulike typene av voldsforbrytelser.

Av de nesten 3 500 siktelser for trusler i 2005 var 35 prosent mot narkotikasiktede. Av de ulike typene av fysisk vold har de narkotikasiktede fått flest siktelser for den minst alvorlige typen - legemsfornærmelser. Dette er imidlertid også den mest vanlige voldsforbrytelsen blant andre siktede, og de nesten 1 500 siktelsene til de narkotikasiktede utgjorde mindre enn hver femte siktelse for legemsfornærmelser.

De narkotikasiktede er i noe større grad en del av de grovere voldsforbrytelsene, hvor de hadde 25 prosent av alle siktelsene for legemsbeskadigelse. Vold mot offentlig tjenestemann, som i to tredeler av alle anmeldte tilfeller er en polititjenestemann, er det voldslovbruddet som har høyest andel narkotikasiktede: Av de i overkant av 900 siktelsene var 39 prosent mot personer som også ble siktet for minst en narkotikaforbrytelse i det samme året (se tabell 5 bakerst i artikkelen).

Det forekommer ikke mange tilfeller av den aller groveste volden i Norge; det var registrert til sammen 121 siktelser for grov legemsbeskadigelse, drapsforsøk og drap i løpet av 2005. Av disse var 33 siktelser (27 prosent) gitt til narkotikasiktede. Drapsstatistikken til Kripos (2007) viser at halvparten av alle gjerningspersonene de siste ti årene var under påvirkning av ett eller flere rusmidler, hvorav halvparten av disse igjen var påvirket av medikamenter og/eller narkotika. Om ikke antallet er høyt, og andelene derfor blir noe statistisk tilfeldige, viser disse to kildene at noe av den aller groveste volden skjer blant personer som har befatning med ulovlige rusmidler.

De narkotikasiktede står bak en relativt høy andel av voldssiktelsene til dem som er i alderen 18-29 år, blant annet en femdel av alle siktelsene for legemskrenkelse, om lag 30 prosent av siktelsene for legemsbeskadigelse og nesten halvparten av alle siktelsene for trusler. Kun 10 prosent av alle siktelser for voldskriminalitet er gitt til kvinner. Det er også slik at de narkotikasiktede kvinnene står bak en mindre andel (17 prosent) av kvinners voldssiktelser enn det de narkotikasiktede gjør blant menn (26 prosent, se tabell 3 og 5).

Vi vet noe mer …

Statistikkene over de «rene» narkotikasiktede, narkotikasiktede som også er tatt for andre lovbrudd, og de siktede uten narkotikasiktelser i 2005 - har gitt oss en del nye opplysninger og hovedtall om hvem som blir tatt for hvilke oppklarte lovbrudd i løpet av ett år i Norge:

Vi har sett at mindre enn to tredeler av alle narkotikasiktede blir synliggjort i den årlige statistikken over siktede personer etter hovedlovbrudd. 43 prosent av alle siktede for forbrytelser i 2005 var siktet for minst ett narkotikalovbrudd, og nesten halvparten av disse var ikke tatt for andre typer lovbrudd i løpet av dette året. 61 prosent av alle siktelser for forbrytelser var gitt til de narkotikasiktede, og narkotikasiktelsene er 58 prosent av disse. De narkotikasiktede som også er tatt for andre typer lovbrudd, sto bak to tredeler av alle narkotikasiktelser, og blir i stor grad skjult i de årlige kriminalstatistikkene. Ser vi bort fra narkotikalovbruddene, hadde denne gruppen mottatt 39 prosent av alle siktelsene for andre forbrytelser, og lovbruddssammensetningen deres er i langt større grad dominert av vinningskriminalitet enn det vi finner blant dem som ikke var narkotikasiktet i 2005. De narkotikasiktede, og da spesielt unge voksne menn, utgjør en relativt stor andel av gjerningspersonene til mange typer forbrytelser og forseelser. Særlig høye andeler finner vi blant siktelsene for heleri og de fleste former for tyveri, men også til en viss grad blant vold og trusler.

… men ikke nok

Det å være narkotikasiktet innebærer ikke nødvendigvis at man har en omfattende befatning med, eller misbruk av, rus. Til det er befatningen og bruken av rusmidler for mangfoldig. Det er sannsynligvis også slik at tungt rusmisbruk er en del av hverdagen for noen av de siktede som ikke var narkotikasiktet i 2005. Alle som lever i en hverdag preget av rusmisbruk, blir ikke tatt for narkotikalovbrudd hvert eneste år. Andre studier av siktelsene viser at 5 prosent, eller 8 prosent av menn og 3 prosent av kvinner, ble siktet for minst ett narkotikalovbrudd før de fylte 23 år (fødselskullet 1982, i perioden 1992-2004) - og at det over en lang tidsperiode er en relativt liten gruppe som begår en svært stor andel av alle de oppklarte forbrytelsene (Skarðhamar 2005 og 2007). De få som begår svært mange lovbrudd, vil da kunne tilføre et uforholdsmessig stort omfang av siktelser til en større gruppe i statistikken - for eksempel «de narkotikasiktede».

Vi har i denne omgang ikke publisert statistikk som viser hvor stor betydning de få med svært mange lovbrudd har å si for ulike grupperinger av de siktede i ett enkelt år. Vi har heller ikke kartlagt andre undergrupper blant de narkotikasiktede, for eksempel hvem som er siktet for eget bruk av narkotika - og da spesielt de som er siktet for å være beruset av ulovlige rusmidler samtidig som de har begått andre lovbrudd. Blant annet ut fra disse forhold kan de her anvendte kategoriseringene av de siktede og deres siktelser i 2005 være diskutable. Antakelig kan statistikkene videreutvikles til å bli enda mer dekkende beskrivelser av de ulike grupper av lovbrytere og lovbrudd som politiet er i kontakt med, slik at «de narkotikasiktede» i større grad blir differensiert i grupper av mennesker med reelle forskjeller i livssituasjon, bruk av rusmidler og kriminalitet.

Rus og lovbrudd

I den narkotikapolitiske debatten er det mange relevante sider ved misbruk av rus i Norge, og dets sammenheng med egne og andres lovbrudd, som ikke er synliggjort i denne artikkelen (jamfør blant andre SIRUS, Friestad og Hansen 2004, Skarðhamar 2007). Vår avdekking av det totale omfanget av narkotikasiktede og deres registrerte lovbrudd kan likevel bli brukt som grunnlag for ulike syn og tiltak av drastisk betydning for mange mennesker med rusproblemer: Noen vil kanskje mene at de mange narkotikalovbryterne og deres lovbrudd i kriminalstatistikken bekrefter narkotikabrukens antisosiale virkninger, og derfor gir grunnlag for en enda tettere strafferettslig oppfølgning. Andre vil kanskje mene at disse tallene viser at den strafferettslige forfølgelsen er feilslått, og at det er andre sosiale tiltak som bør brukes for å redusere narkotikaens omfattende plass i dagens norske kriminalitetsbilde (jamfør Christie og Bruun 2003).

Før man inntar et standpunkt i denne debatten, bør man være klar over hva statistikkene over siktelser egentlig inneholder. Ut fra et kriminalstatistisk syn er det viktig å understreke at store mørketall og manglende oppklaring av mange typer lovbrudd har mye å si for de tallene som er presentert her. Hva og hvem som oppdages, kontrolleres, anmeldes, registreres, etterforskes og straffeforfølges, varierer mye for de ulike typene lovbrudd. Det er alltid en lovbryter bak et lovbrudd, men politiets arbeid er i mange tilfeller helt avgjørende for hva og hvem som til slutt ender opp i kriminalstatistikken.

Det kan også være viktig å understreke at mange typer lovbrudd ikke er dominert av dem vi her har kategorisert som de narkotikasiktede: Det er lovbrytere som ikke er tatt for narkotikalovbrudd i 2005 som har flertallet, hele 61 prosent, av alle siktelsene for alle andre forbrytelser - når vi ser bort fra narkotikalovbruddene. Vi har blant annet sett at narkotikalovbrudd utgjør en beskjeden andel av lovbruddene til de yngste ungdommene, selv om en betydelig del av deres lovbrudd er knyttet til bruk av andre rusmidler. Vi har også sett at tre firedeler av alle siktelsene i de oppklarte voldsforbrytelsene ikke er gitt til narkotikasiktede. Drapsstatistikken til Kripos sier at like mange gjerningspersoner er påvirket av alkohol som av andre rusmidler. Selv om narkotika ser ut til å ha en noe større rolle for den mest alvorlige volden, kan vi i det minste si at voldskriminalitet ikke er dominert av narkotikamisbrukere. De tre siste levekårsundersøkelsene om utsatthet for vold og trusler tilsier at om lag halvparten av alle tilfeller er begått av berusede personer. Det virker da sannsynlig at alkohol, oftere enn andre rusmidler, ligger bak denne statistikken. Skal vi videreutvikle vår kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom rus og lovbrudd, kan det ut fra disse statistikkene se ut til være fruktbart å inkludere alle typer rusmidler - enten de er lovlige eller ulovlige.

Referanser:

Anmeldte lovbrudd, Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/lovbrudda/ .

BRÅ (2007): Narkotikastatistik 2006. Personer lagförda för narkotikabrott, Brottsförebyggande rådet.

Christie, Nils og Bruun, Kettil (2003): Den gode fiende, 3. utgave, Universitetsforlaget.

Etterforskede lovbrudd, Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/lovbrudde/ .

Fengslinger, Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/fengsling/ .

Friestad, Christine og Hansen, Inger Lise Skog (2004): Sammensatte levekårsproblemer blant innsatte i norske fengsler, Samfunnsspeilet 5, 2004, Statistisk sentralbyrå.

Kripos (2007): Drapsstatistikk 1997-2006. 33 personer drept i 2006, Kripos, http://www.politiet.no .

Levekårsundersøkelsene om utsatthet og uro for lovbrudd, Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/vold/ .

Olaussen, Leif Petter (2006): Politianmeldelse - Handlingers alvorlighet og sosial avstand, Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, nr. 3 2006.

Olaussen, Leif Petter (2004): Oppklaringsprosenten - en indikator på hva? Lov og rett, nr. 7-8, 2004.

SIRUS, Statens institutt for rusmiddelforskningog RusStat.

Skarðhamar, Torbjørn (2007): «Oppvekstkår og registrert kriminalitet», i: Normann, Tor Morten (red.): Ungdoms levekår, Statistiske analyser 93, Statistisk sentralbyrå.

Skarðhamar, Torbjørn (2005): Lovbruddskarrierer og levekår, En analyse av fødselskullet 1977, Rapporter 2005/9, Statistisk sentralbyrå.

Stene, Reid J. og Thorsen, Lotte Rustad (2007): «Ungdomskriminalitet og straff i endring», i: Normann, Tor Morten (red.): Ungdoms levekår, Statistiske analyser 93, Statistisk sentralbyrå.

Stene, Reid J. (2007): Ung, utsatt og tatt - men eldre enn før, Samfunnsspeilet 5-6, 2007, Statistisk sentralbyrå.

Straffereaksjoner, Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/straff/ .

Tabeller:

• Tabell 1 Narkotikasiktede og narkotika­siktelser, etter type siktede, kjønn og alder. 2005. Antall
• Tabell 2 Narkotikasiktelser, etter kjønn, type narkotikasiktede og type narkotikalovbrudd. 2005. Antall
• Tabell 3 Siktelser for forbrytelser, etter forbrytelsesgruppe, type siktede, kjønn og alder. 2005. Antall
• Tabell 4 Siktelser, etter kjønn, alder, oppklaringsprosent og utvalgte typer lovbrudd. 2005. Prosentandel til narkotikasiktede og antall
• Tabell 5 Siktelser, etter kjønn, alder, oppklaringsprosent og utvalgte typer voldslovbrudd. 2005. Prosentandel til narkotikasiktede og antall