Fengslinger

Tabeller i statistikken over fengslinger har følgende enheter:

Innsatte per 1. januar  gir en oversikt over de innsatte ved årets begynnelse i statistikkåret og gir, sammen med tall for gjennomsnittlig antall innsatte (se egen definisjon), en beskrivelse av hvem som til en hver tid er fengslet i Norge.

Tilganger er enten nyinnsettelser eller gjeninnsettelser. Tabellen over tilganger viser omfanget av nyinnsettelser i varetekt og nyinnsettelser til soning av ubetinget fengselsdom samt de ulike typene av gjeninnsettelser i anstaltene. Gjeninnsettelser kan skje etter rømning, uteblivelse etter endt permisjon, soningsavbrudd eller av andre grunner.

Nyinnsettelser gir en oversikt over alle påbegynte varetektsopphold og alle påbegynte soninger av dom i løpet av statistikkåret. Påbegynt soning av dom kan skje etter ileggelse av straff på ubetingede fengsel, forvaring eller bøter.

Overføringer fra varetekt til soning av dom  gir en oversikt over antallet avganger fra varetekt hvor den innsatte overføres direkte til soning av fengselsdom eller forvaringsdom i løpet av statistikkåret.

Avganger er enten løslatelser eller andre typer avganger fra en fengsling. Fordelingen på type avgang viser omfanget av løslatelser fra varetekt, løslatelser etter soning av dom og andre typer avganger. Løslatelser er videre fordelt på antallet løslatte etter endt tid, benådning eller prøveløslatelse. Andre typer avganger registreres ved rømning, uteblivelse etter endt permisjon, soningsavbrudd og av andre årsaker.

Løslatelser gir en oversikt over alle avsluttede varetektsopphold og alle typer løslatelser etter soning av dom (se avganger).

Fengslingsdager er summen av antall dager de innsatte har tilbrakt i fengselsanstaltene i løpet av statistikkåret, inkludert antall dager som de innsatte har sonet ubetinget fengselsstraff utenfor fengsel, enten i behandlingsinstitusjon, sykehus eller under permisjon. Soning med elektronisk kontroll inngår ikke i statistikken over fengslingsdager.

Gjennomsnittlig antall innsatte  er beregnet ut fra det totale antall fengslingsdager (se over), og er et mål som viser antall innsatte i fengselsanstaltene på en gjennomsnittsdag i statistikkåret (for beskrivelse av metode for beregning, se Datainnsamling, editering og beregninger under Produksjon).

Enheter i statistikken over fengslinger fordeles på følgende variable, og gruppering av disse:

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I grunnlagsregistrene for statistikken er det frem til i dag anvendt mer enn 1260 forskjellige koder, hvor om lag 660 forskjellige koder brukes aktivt for klassifisering av lovbrudd som skjer i dag. Som følge av ikrafttredelsen av straffeloven 2005 den 1.10.2015 ble det lagt inn om lag 430 nye koder for registering av lovbrudd i politiets registersystem, til erstatning for et tilsvarende antall koder for straffeloven 1902. Som følge av dette anvender SSB den nye versjonen av Standard for lovbruddstyper, Lovbruddstyper 2015, til å klassifisere både gamle og nye lovbrudd. Fra og med utgivelsen av årgang 2015 inneholder derfor statistikkene følgende grupperinger av lovbrudd (se også se også Standard klassifikasjoner i KLASS):

Lovbruddsgruppe, hvor lovbrudd er delt inn i ni hovedgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte typer lovbrudd (se Type lovbrudd)

Type lovbrudd, hvor lovbrudd er delt inn i om lag 150 unike typer lovbrudd. Likeartede typer av disse er videre gruppert sammen i et varierende antall av høyere aggregerte nivåer, hvor alle på sitt mest grupperte nivå inngår i en av de ni lovbruddsgruppene.

Lovbruddskategori var en fordeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser som ble brukt i statistikkens årganger i perioden 1992-2014. For mer om denne utgåtte klassifiseringen, se beskrivelsen av versjonen Lovbruddstyper 2006 i KLASS.

Hovedlovbrudd: Dersom en fengsling skjer på bakgrunn av flere forskjellige lovbrudd, grupperes enheten på hovedlovbruddet, det vil si det lovbruddet som etter loven kan ilegges strengest straff. Når hovedlovbrudd grupperes etter standardene for klassifisering av lovbruddstyper, brukes begrepene type hovedlovbrudd og hovedlovbruddsgruppe. I grunnlagsdataene fra Reaksjonsregisteret (til og med 1.10.2015 Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister) (SSP) er hovedlovbruddet allerede valgt for den enkelte enheten (se også Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet).

Type fengsling fordeler enhetene på de forskjellige fengslingstypene, det vil si varetekt, fengselsdom (både i anstalt og med elektronisk kontroll), forvaring og bøtesoning. Type fengsling er en ny benevnelse fra og med årgang 2012, og er synonym til «type reaksjon» i tidligere publiserte statistikker over fengslinger. Statistikken inneholder fra og med årgang 2012 også langt mer detaljerte fordelinger på de enkelte typene av fengslinger.

Varetekt er definert som innsatte med anstalttid utover tre dager som ikke er registrert med annen reaksjon (i mangel av opplysninger fra SSP om domstolenes faktiske kjennelser om varetektsfengsling). Innsatte med anstalttid under 3 dager regnes som pågripelser, og inngår ikke i statistikken (jf. Straffeprosessloven Kap. 14, §183; ”Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling.”). Grupperingen av type fengsling ut fra denne definisjonen er allerede gjort i de grunnlagsdataene som SSB mottar fra Politiets IKT-tjenester.

Fengselsdom omfatter dom på ubetinget fengsel og foregrepet soning av en ubetinget fengselsdom som ennå ikke er rettskraftig (se også Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder). Under fengselsdom inngår soning både i anstalt og med elektronisk kontroll, noe som er spesifisert i statistikkene som fordeler etter type fengsling.

Forvaring kan idømmes en person som rettslig sett anses å være strafferettslig tilregnelig, hvor det er høy fare for gjentakelsesfare og hvor personen anses som en fare for samfunnet. Straffen kan i prinsippet vare livet ut da det ikke er noen øvre grense for forvaring. Forvaring er en av tre typer særreaksjoner som ble innført 1. januar 2002 og erstattet da delvis den tidligere dom på sikring. Sikring kunne idømmes frem til innføringen av de nye særreaksjonene, og etter dette er enheter i statistikkene som inneholder sikringsdømte gruppert i samme type fengsling som de forvaringsdømte.

Elektronisk kontroll (EK) innebærer at en ubetinget fengselsstraff helt eller delvis blir sonet med fotlenke utenfor fengselsanstaltene.

Denne formen for soning ble innført 1. september 2008 som en prøveordning i 6 fylker. Ordningen ble gjort landsdekkende i mai 2014, som innebar en utvidelse av kapasiteten fra 130 plasser til totalt 342 plasser. I mai 2017 ble ordningen ytterligere utvidet til totalt 387 plasser.

Soning med elektronisk kontroll kan etter straffegjennomføringsloven § 16 2. ledd benyttes overfor domfelte med idømt fengselsstraff på inntil fire måneder (helgjennomføring), eller i tilfeller hvor det for en innsatt gjenstår inntil fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse (delgjennomføring). Hjemmesoning med fotlenke er unntatt for visse typer lovbrudd.

De som helt eller delvis gjennomfører en ubetinget fengselsstraff med elektronisk kontroll er inkludert i statistikkene over innsatte per 1. januar, tilganger (inkludert nyinnsettelser) og avganger (inkludert løslatelser). Enheter som soner med elektronisk kontroll inngår i kategorien ”Fengselsdom, i alt” i fordelingen på type fengsling. Soning med elektronisk kontroll er ikke inkludert i statistikkene over antall fengslingsdager eller tall for gjennomsnittlig antall innsatte.

Bøtesoning gjennomføres av straffedømte som ikke betaler en ilagt bot. Når domstolen avgjør en sak med bot, skal den samtidig fastsette en fengselsstraff fra én dag til tre måneder som skal fullbyrdes dersom boten ikke betales. Dette kalles subsidiær fengselsstraff. Bøtesonere blir innkalt til soning av subsidiær fengselsstraff dersom boten ikke er betalt til rett tid.

Anstalttid er den samlede tiden som en person har vært fengslet i løpet av det oppholdet som personen løslates eller overføres fra. Variabelen måles i antall dager og er summen av tid i lukket anstalt, åpen anstalt, behandling, refselse, permisjon og frigang. Definisjonen av varetekt i grunnlagsdataene medfører at anstalttid for varetekt er  beregnet fra og med fjerde dag etter pågripelse og frem til dato for løslatelse fra varetekt eller overføring til soning.

Type frihetsberøvelse viser fordelingen av fengslingsdager på henholdsvis lukket anstalt eller åpen anstalt samt frigang, permisjon, opphold på sykehus eller i behandlingsinstitusjon.

Alder: En persons alder er definert som fylte år per 1. januar i statistikkåret for innsatte ved årets begynnelse, og per dato for tilgang eller avgang fra anstaltene.

Statsborgerskap er tillagt ut fra opplysninger fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer er statsborgerskapet tillagt ut fra opplysninger i Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger. Eksempelvis ble dette gjort for om lag 80 prosent av alle innsatte per 1. januar 2012 og av alle nyinnsettelsene i løpet av 2012. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger om statsborgerskap som er registrert av politiet i Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP). Eksempelvis ble dette gjort for over to tredeler både av alle utenlandske statsborgere som var innsatt per 1. januar 2012 (66 prosent) og av utenlandske statsborgere som ble nyinnsatte i løpet av 2012 (65 prosent).

Lovbruddsgruppe: Standard for lovbruddstyper, versjon Lovbruddstyper 2015, med oversikt over alle koder med tilhørende kodetekster. Se detaljert oversikt i KLASS.

Type lovbrudd: Standard for lovbruddstyper, versjon Lovbruddstyper 2015, med oversikt over alle koder med tilhørende kodetekster. Se detaljert oversikt i KLASS.

Alder: er gruppert etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger, som i de mest spesifiserte versjonene er 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70-.

Statsborgerskap og verdensdel

Navn: Fengslinger
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Statistikken publiseres kun på nasjonalt nivå (fra og med 1993).

Årlig.

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN og Eurostat

Rådatafiler fra Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)) lagres permanent på sikkert arkivområde. De ferdig bearbeidede grunnlagsdataene, som er klargjort og anvendes til statistikkproduksjon, lagres som egne arkivfiler og dokumenteres (i systemet DataDok). Årgangsfilene som brukes til statistikkproduksjonen er også lagret som SAS-filer, inntil disse ikke lenger anvendes.

Statistikken skal gi en oversikt over hvem som sitter i fengsel for hva i løpet av ett år. Dette fremstilles ved hjelp av tabeller som viser hvem som er i fengsel ved årets begynnelse samt hvilke tilganger, overføringer og avganger av fengslede som har skjedd i løpet av året. I tillegg gis det oversikt over antall gjennomførte fengslingsdager, som også danner grunnlag for statistikker over gjennomsnittlig antall innsatte per dag i statistikkåret.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1960 utarbeidet statistikk over innsettelser i og løslatelser fra fengselsvesenets anstalter. Tidligere fantes det statistikk over "straffarbeidsanstalter" og senere over "distriktsfengsler" utarbeidet av Justisdepartementet fra 1875. Denne ble i 1901/1902 avløst av Fengselsstyrelsens aarbok som utkom med varierende regelmessighet fram til 1982. Statistikken utarbeidet av SSB ble i 1966 utvidet til å omfatte varetektsfengslede og bøtesonere. Fram til 1977 ble statistikken utarbeidet på grunnlag av individuelle oppgaver over bestand, tilgang, avgang og overføringer i anstaltene. Denne statistikken inneholdt relativt detaljerte opplysninger om enhetene. Fra 1978 bygget statistikken på summariske oppgaver Justisdepartementet innhentet fra fengselsanstaltene. Disse inneholdt stort sett bare opplysninger om personenes kjønn samt type fengsling og fengselsanstalt. Fra 1991 ble statistikkene over de innsatte og deres tilganger og avganger igjen utarbeidet på grunnlag av et individbasert materiale med mer rikholdige opplysninger om enhetene.

Fra og med årgang 1999 skiftet SSB til ett nytt teknologisk verktøy for behandlingen av datamaterialet, og tilnærmet samme bearbeidingsopplegg og definisjoner av enheter er anvendt fra og med årgang 2001. Omfanget av kontroller og feillister har gradvis utviklet seg frem til det som gjelder i dag, og har medført en gradvis forbedring av kvalitet og utfyllingsgrad i grunnlagsdataene til statistikken. Dette gjelder spesielt for variablene som beskriver lovbrudd, meldingsdato, anstalttid og domsdato. Bedre grunnlagsdata og kontroller har også medført endringer i prinsippene for seleksjon av utvalget, som igjen har resultert i noen betydningsfulle tidsbrudd i statistikkene – blant annet før og etter årgang 2011 (se Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder).

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, og offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitets- og rettsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste Prinsipper for likebehandling ved SSBs publisering av statistikk og analyser.

Statistikken over fengslinger er en av fire faste hovedstatistikker på området kriminalstatistikk. De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd (med egen statistikk over ofre ), etterforskede lovbrudd  og straffereaksjoner . Ved bruk av kriminalstatistikkene er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd innenfor samme statistikkårgang. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd anmeldes, er ferdig etterforsket, får en strafferettslig reaksjon og til soningen gjennomføres. Statistikken over fengslinger er derfor ikke direkte sammenlignbar med de andre statistikkene (se publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen, særlig kapittel 3, under Relevant dokumentasjon).

Statistikkloven §3-2.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter følgende enheter; innsatte per 1. januar i statistikkåret, tilganger, overføringer og avganger samt antall fengslingdager i løpet av året. Statistikkene gir opplysninger om type fengsling (varetekt, fengselsdom, elektronisk kontroll, forvaring/sikring og bøtesoning), lovbruddstyper, anstalttid, type tilgang, type avgang, type frihetsberøving samt personenes alder, kjønn og, fra og med årgang 2012, statsborgerskap.

Individdataene som danner grunnlaget for statistikkene med enhetene innsatte per 1. januar, tilganger, overføringer og avganger tas ut fra Reaksjonsregisteret (til og med 1.10.2015 Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister) (SSP). Kripos er ansvarlig for registreringene i SSP og er kilden når SSB har behov for innhenting av tilleggsopplysninger om enkeltsaker. Summariske opplysninger om soning av bøter og antall gjennomførte fengselsdøgn er hentet ut fra Kriminalomsorgens produktivitetsfremmende IT-systemer (KOMPIS). I tillegg brukes informasjon fra Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger i bearbeidingen av variabelen statsborgerskap, og befolkningsstatistikk for beregning av gjennomsnittlig antall innsatte.

Omfanget av enheter og kvaliteten i utvalget påvirkes av flere forhold, blant annet omfanget av etterregistreringer i SSP og KOMPIS, og tidspunkt for når utvalget er hentet fra disse registrene (se blant annet under Sammenlignbarhet over tid og sted om brudd i enkelte tidsserier etter 2011-årgangen).

Datamaterialet fra SSP trekkes av Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)) og leveres av dem til SSB som individdata i elektronisk form. Til og med 2011-årgangen av fengslingsstatistikken ble uttrekket av datagrunnlag gjort i månedsskiftet februar/mars året etter statistikkåret. Grunnet en større omlegging, er uttrekket fra og med årgang 2012 gjort på et betydelig senere tidspunkt enn tidligere år (se Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet). Datamaterialet fra KOMPIS trekkes av Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT), og leveres til SSB av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) (før 2014, av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF)) i form av summariske oppgaver som er kvalitetssikret av dem. 

Materialet gjennomgår faste kontrollrutiner med sikte på å rette feil og tilføre manglende opplysninger. Dette er spesielt omfattende overfor individdata fra SSP, og tilleggsopplysninger innhentes normalt i løpet av årets 2. og 3. kvartal. Retting av data fra SSP gjøres etter et samarbeid med Kripos, og retting av de summariske opplysningene fra KOMPIS gjøres etter et samarbeid med KDI.

I statistikker med verdier per 100 000 innbyggere i straffbar alder inngår kun personer i alderen 15 år og over fra og med 1990, 14 år og over før dette. I statistikker med verdier per 100 000 innbyggere hvor alder ikke er spesifisert inngår hele befolkningen. Ratene per innbyggere beregnes ut fra befolkningstall per 1. januar i statistikkåret. For å beregne gjennomsnittlig antall innsatte brukes det totale antallet fengslingsdager og det faktiske antallet dager i året (365 for normalår og 366 for skuddår).

Ikke relevant.

Statistikken over fengslinger inneholder personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for denne statistikken med stor varsomhet. I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern.

Hovedtallene for gjennomsnittlig antall innsatte og innsatte ved årets begynnelse kan i stor grad sammenlignes over tid. Tar man høyde for historiske endringer av innhold i statistikkene (se også Formål og historie under Bakgrunn) og måle- og bearbeidingsfeil (se også Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet), gjelder dette også for statistikkene over tilganger og avganger. Det samme gjelder for de mer spesifiserte fordelingene av disse enhetene på kjønn, alder og type fengsling (tidligere omtalt som «type reaksjon»).

Grunnet en større omlegging av fengslingsstatistikken fra og med årgang 2012, ble uttrekket av datagrunnlaget fra SSP til denne og påfølgende årganger gjort på et betydelige senere tidspunkt enn tidligere praksis. Dette medfører at deler av statistikken f.o.m. 2012 i betydelig større grad enn tidligere er en fulltelling av de faktiske forekomstene. Forskjellene mellom tidligere årganger før 2012 og de etterfølgende er av mindre betydning for statistikkene over innsatte per 1. januar og for løslatelsestallene. For statistikkene over nyinnsettelser og overføringer fra varetekt til soning, og da spesielt for de mest alvorlige forbrytelsene med lang behandlingstid i rettsvesenet, er det imidlertid et vesentlig brudd i tidsseriene f.o.m. statistikkåret 2012 (se også Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet).

Etter ikrafttredelse av den nye straffeloven av 2005 den 1.10.2015 er datagrunnlagene fra politiets register endret. Det er til dels vesentlige forskjeller i struktur, språk og innhold i straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005, og i enda større grad i de tilhørende kodeverkene for registrering av lovbrudd i straffesaksregistrene. Begge kodeverkene brukes i straffesaksbehandlingen etter 1.10.2015, i og med at straffebestemmelser normalt ikke har tilbakevirkende kraft. Lovbrudd kan bli registrert og behandlet i rettssystemet lang tid etter at de er begått. Dette medfører at både straffeloven av 1902 og 2005, med hvert sitt kodeverk, vil forekomme i datagrunnlagene til alle kriminalstatistikkene i mange år fremover.

Straffesaker som omhandler brudd på straffebestemmelsene gjeldene før 1.10.2015, og registrert med kodeverk og benevnelser for disse, vil ikke alltid kunne spesifiseres og klassifiseres på samme måte som straffesaker med tilsvarende brudd på straffeloven av 2005. Noen typer lovbrudd i versjon 2015 inneholder derfor kun registrerte brudd på lovgivning gjeldende fra og med 1.10.2015, som i all hovedsak vil være lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere. Disse typene lovbrudd er i standarden og statistikkene angitt med «(fra 1.10.2015)» i navnet på klassifikasjonen. Eldre lovbrudd som ikke kan spesifiseres i like stor grad som lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere, er plassert i og navngitt som «andre eller uspesifiserte» typer av lovbrudd på samme nivå. Innholdet i statistikkene, og mulighetene for å spesifisere type lovbrudd på de laveste nivåene, vil da i stor grad være avhengig av omfanget av lovbrudd begått før eller etter 1.10.2015. Denne type tidsbrudd vil variere over tid for de ulike typene lovbrudd, og være forskjellig for de ulike typene av kriminalstatistikk. Når slike tidsbrudd er identifisert og medfører et problem for bruken av en kriminalstatistikk, vil det ofte være å anbefale at man bruker tall for den aktuelle typen lovbrudd på et mer overordnet nivå – det vil si tall som er mindre spesifisert og i mindre grad har slike tidsbrudd i seg. Se Standard for lovbruddstyper, versjon Lovbruddstyper 2015, i KLASS og artikkelen "De nye kriminalstatistikkene".

For statistikken over fengslinger er det også andre forhold som har betydning for sammenlignbarheten. De summariske opplysningene om bøtesoning kan for eksempel ikke fordeles på lovbruddstype eller alder, og i tillegg har enkelte enheter uoppgitt lovbrudd. SSB har ikke for alle år publisert statistikker med grupperinger i alle standardene for lovbruddstyper (se arkivet for tidligere publiserte årganger). Omfanget av disse uspesifiserte gruppene har variert fra år til år i statistikken over fengslinger, og samlet sett bidrar disse forholdene til at en sammenlikning av lovbruddstyper over lengre tidsperioder kan være utfordrende.

Innføringen av nye avgangskoder i 2001 medfører brudd i tidsserien når det gjelder avganger fra og med dette året. Tallene for tilganger og nyinnsettelser ble ikke berørt av denne endringen. Økt kontroll av meldingsdato fra og med 2001 medførte at personer som var registrert inn i fengsel, men aldri registrert ut, og dermed feilaktig hadde kommet med i datagrunnlaget, ble fjernet. Dette ga utslag i SSB's statistikk over innsatte per 1. januar. Disse endringene påvirket ikke tallene i hovedtabellen for fengslinger som gjelder gjennomsnittlig antall innsatte eller tabeller over antall fengselsdøgn, da grunnlagsdataene til disse statistikkene er hentet fra en annen datakilde (KOMPIS).

I SSP er hovedlovbruddet i den enkelte sak allerede valgt og registrert før SSB mottar grunnlagsdataene. I Kripos sin registrering av hovedlovbruddene gjør de en vurdering av lovbruddenes grovhet ut fra lovens strafferamme, tilsvarende den vurderingen som SSB gjør ved hjelp av sin maskinelle tillegging av hovedlovbruddet i andre kriminalstatistikker (se for eksempel Om statistikken for etterforskede lovbrudd for mer om denne tilleggingen). SSB har imidlertid ikke en god nok oversikt over hva som er praksis for registreringen av hovedlovbrudd i alle saker i SSP. SSB kan derfor ikke utelukke at registreringspraksisen er ulik for ulike saker og ulike kriminalstatistikker.

En sammenligning av grunnlagsdata fra SSP for statistikkåret 2011 med uttrekkstidspunkt i hhv. februar og desember 2012 viste at det var gjort mange etterregistreringer og også omregistreringer i SSP i det som utgjør datagrunnlaget for 2011. Det var særlig kommet til et betydelig antall nyinnsettelser til varetekt og overføringer fra varetekt til soning, endringer som i særlig grad gjaldt for de mest alvorlige forbrytelsene som har lang behandlingstid i rettsvesenet. Årsaken til disse forsinkede registreringene i SSP er bl.a. oppdatering eller sletting av informasjon ved gjenopptakelse av saker eller ankesaker med ny straff, manglende dom på soningstidspunktet og feilregistreringer. I de mer alvorlige sakene kan det ofte ta lang tid før dommen, med tilhørende opplysninger om for eksempel varetekt, oversendes til Kripos fra domskontorene i politidistriktene. En annen årsak er at en dom ikke blir oversendt til Kripos og registrert i SSP før den er rettskraftig for alle parter. I saker med flere tiltalte der en eller flere anker dommen, blir registreringen i SSP dermed forsinket.

For å oppnå bedre datakvalitet som i større grad er en fulltelling av alle faktiske fengslinger, er datauttrekket fra SSP til statistikken fra og med årgang 2012 gjort på et betydelig senere tidspunkt enn tidligere år. I tillegg er det gjennomført en omfattende omlegging av SSBs bearbeiding av statistikkgrunnlaget. Forskjellene mellom tidligere årganger og årgangene f.o.m. 2012 er ikke av så stor betydning for statistikkene over innsatte per 1. januar eller løslatelser. For statistikkene over nyinnsettelser og overføringer fra varetekt til soning, og da spesielt for de mest alvorlige forbrytelsene med lang behandlingstid i rettsvesenet, er det imidlertid en bedre dekning av de faktiske hendelsene f.o.m statistikkåret 2012.

Ved overgangen til det nye Reaksjonsregisteret (SSP 3.0.) fra og med 1. oktober 2015 ble alle opplysningene i soningsmeldingene overført fra Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP 2.0). Uttrekket for hele årgangen 2015 er derfor foretatt fra nytt Reaksjonsregister, men med tilnærmet identiske enheter og variable som tidligere år. Ut fra SSB sin kjennskap har denne overgangen ikke medført noen betydelige endringer i de statistikkene som omhandler fengslingsopphold gjennomført av Kriminalomsorgen. Pågripelser og varetekter som kun gjennomføres hos politiet registreres imidlertid ikke i nye SSP, og er fra og med 1. oktober 2015 dermed ikke med i grunnlagsdataene for fengslingsstatistikken. Dette kan ha medført at antallet tilganger til varetekt, samt løslatelser fra de korteste varetektsoppholdene, er noe redusert fra og med dette tidspunktet.

Ikke relevant.