Nesten alle straffereaksjoner er en bot

Totalt 270 300 straffereaksjoner ble registrert i 2018, viser nye tall fra statistikken Straffereaksjoner. Det er en nedgang fra året før på 2,5 prosent, og dermed fortsetter nedgangen i straffereaksjoner også i 2018.

244 000 personer fikk minst én av disse straffereaksjonene. En av ti straffede fikk to eller flere reaksjoner i løpet av året.

Tre av fire reaksjoner et forenklet forelegg

I 2018 ila politiet 187 700 forenklede forelegg for veitrafikkovertredelse, i hovedsak mindre hastighetsoverskridelser, og tollvesenet ga 18 300 forenklede forelegg for smugling av mindre verdier. 

Videre ble 47 400 reaksjoner avgjort av påtalemyndigheten ved forelegg eller betinget påtaleunnlatelse, som er en nedgang på 5 prosent fra året før. Også for disse reaksjonene er de vanligste hovedlovbruddene trafikkovertredelser, samt rusmiddellovbrudd og ordens- og integritetskrenkelser.

16 900 av straffereaksjonene registrert i 2018 var avgjort i en domstol, som er 4,3 prosent færre enn året før og 34 prosent færre enn toppåret 2005. Tar vi hensyn til befolkningsutviklingen må vi tilbake til 1960-tallet for et år med færre straffereaksjoner ilagt ved dom. For straffedommene dominerer rusmiddellovbrudd, inkludert promillekjøring, fulgt av vold og mishandling som den nest vanligste hovedlovbruddsgruppen.

 

Ofte bøter også ved dom

Utover strafferettslige bøter ilagt av påtalemyndigheten var det i 2018 registrert 7 400 bøter ilagt av domstol, som oftest i kombinasjon med annen straff. Det utgjør 44 prosent av alle dommer. I tillegg kommer inndragning eller erstatningskrav som idømmes i forbindelse med straffeutmålingen.

Til sammen ble det i 2018 ilagt bøter på 1,2 milliarder kroner, som er 6,2 prosent mindre enn i året før og omtrent på nivå med gjennomsnittet av de ti foregående årene. Gjennomsnittet for bøter ved forenklet forelegg var 3 400 kroner. For forelegg, inkludert de 500 gitt til foretak, var gjennomsnittsboten på 8 000 kroner, mens gjennomsnittet for bøter ved dom var på 19 900 kroner.

Mange reaksjoner gjøres betinget

Ser vi på domstolsavgjørelser og betingede påtaleunnlatelser i sammenheng, som vist i figur 2, utgjør helt eller delvis betingede avgjørelser 45 prosent i 2018. Betinget fengsel blir imidlertid oftest gitt i kombinasjon med annen straff, og utgjorde som eneste reaksjon kun 1 460 rettskraftige dommer.

 

Som det framgår av figur 2 er antallet betingede reaksjoner de to siste årene lavere enn i de foregående årene, men først og fremst på grunn av færre kombinasjonsdommer. Betingede påtaleunnlatelser og dommer på kun betinget fengsel har samlet sett økt med 60 prosent siden 2008, på grunn av økningen i betingede påtaleunnlatelser.

De 4 000 betingede påtaleunnlatelsene i 2018, særlig brukt overfor unge lovbrytere, er 8,6 prosent flere enn i året før og mer enn dobbelt så mange som i 2008. Endringene i bruk av betingede avgjørelser må derfor særlig ses i sammenheng med endringer i hva slags reaksjoner som gis til ungdom.

Færre ubetingede fengselsdommer, men flere av de lengste

I 2018 ble det i alt registrert 8 900 rettskraftige ubetingede fengselsdommer, som er en ytterligere nedgang på 3,6 prosent fra 2017. Det er størst nedgang i antall mellomlange dommer, på 6 til 11 måneder, som går ned 13 prosent fra året før. Tendensen over lengre tid med færre korte og flere lengre ubetingede dommer fortsetter likevel i 2018, med 8,6 prosent økning i antall dommer på 5 år ubetinget fengsel eller mer.

Av strafferettslige særreaksjoner ble det i 2018 registrert 21 rettskraftige dommer på forvaring og 40 på tvungent psykisk helsevern. For forvaring er dette på nivå med fjoråret, mens det for tvungent psykisk helsevern er en ytterligere økning fra det allerede rekordhøye antallet på 31 dommer i 2017.

Fortsatt nedgang for mange typer lovbrudd

Endringene over tid i antall reaksjoner og hvilken straff som ilegges må ses i sammenheng med endringer i det registrerte kriminalitetsbildet og hvilke lovbrudd politi og påtalemyndighet oppklarer. I løpet av det siste tiåret har det vært en nedadgående trend for straffereaksjoner gitt for mange utbredte typer lovbrudd, som også videreføres i 2018. Blant annet er det færre trafikkovertredelser, rusmiddellovbrudd og eiendomstyverier, slik figur 3 viser.

Over flere år har det også vært stor nedgang i dommer for heleri og kroppsskade. De siste to årene har det i tillegg vært stor nedgang i antall dommer for bedrageri og trusler. 

Unntakene fra den generelle nedgangen gjelder, som i 2017, først og fremst visse særlig alvorlig lovbrudd, slik som voldtekt, grove typer vold og grove bedragerier. Flere dommer for seksualiserte bilder av barn står for mye av den samlede økningen i dommer for seksuallovbrudd på 12 prosent det siste året.

Unge oftere straffet for vold enn andre

De 3 200 dommene for vold og mishandling som hovedlovbrudd i 2018 er 3 prosent flere enn i 2017. Med unntak av 2017 må vi likevel tilbake til 2002 for å finne et lavere antall dommer for denne lovbruddsgruppen samlet sett.

Unge får flere straffereaksjoner for vold og mishandling enn de som er eldre, og menn langt flere enn kvinner. I likhet med utviklingen for siktede personer er likevel den generelle overrepresentasjonen av ungdom og unge voksne betydelig redusert den siste tiårsperioden.

I 2018 ble det gitt totalt 4 000 straffereaksjoner til 15-17-åringer, 8 prosent flere enn året før, og drøyt 400 av disse var ilagt av domstol. Til tross for noe økning de siste to årene, har perioden fra starten av 2000-tallet vært preget av en markant nedgang i straffereaksjoner gitt til ungdom, særlig når det gjelder dommer, som fram til 2008 lå på rundt 1200 i året. I samme periode har antall ubetingede fengselsstraffer til denne yngste gruppen straffede gått fra over 200 i året til 22 dommer i 2017. I 2018 var antallet 36 ubetingede dommer.