Innhold
Publisert:
Bedre boligstandard blant innvandrerne
Andelen ikke-vestlige innvandrere som bor i enebolig og som eier egen bolig har økt siden 1996. Færre bor i blokk, og andelen leietakere har gått ned. Dette er noe av det som kommer fram i en ny levekårsundersøkelse blant innvandrere fra ikke-vestlige land.
Rapporten fra undersøkelsen beskriver levekårene til halvparten av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge. Temaene som tas opp er alt fra hvordan de bor og har det på jobben, utdanningsbakgrunn, familie og vennskap, til medievaner og opplevd diskriminering.
En av fire tar utdanning i Norge
Blant innvandrerne som kom til Norge etter fylte 18 år, hadde nærmere to av ti ikke fullført noen utdanning, mens en av fire oppgav å ha høyere utdanning. Utdanningsnivået er høyest blant iranere, chilenere, irakere og bosniere og lavest blant tyrkere og somaliere.
Større arbeidsmiljøproblemer
Andelen sysselsatte blant innvandrerne var 57 prosent mot 75 prosent i befolkningen under ett, og andelen midlertidig ansatte var respektive 23 prosent og 11 prosent. Ergonomiske problemer i arbeidsmiljøet er mer utbredt blant innvandrere. Andelen som oppfatter arbeidet som styrt av maskiner og som psykisk påkjenning, er klart større i innvandrerbefolkningen. De er også overrepresentert i yrker uten krav til utdanning, og underrepresentert i lederyrker og yrker som krever universitets- eller høgskoleutdanning.
Lavest inntekt for somaliere og irakere
Innvandrernes husholdningsinntekt etter skatt er markert lavere enn hos befolkningen under ett. Høyest inntekt har personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka, lavest hos de med bakgrunn fra Somalia og Irak. I tillegg til lav husholdningsinntekt har innvandrerbefolkningen større husholdninger å fordele inntekten i.
Mange sender penger til opprinnelseslandet
Over halvparten av innvandrerne og etterkommerne hjelper familien i opprinnelseslandet økonomisk. I gjennomsnitt eier en av ti jord i hjemlandet, og en noe større andel eier bolig. Om lag en av fire regner med å returnere til opprinnelseslandet, men de fleste først når de blir gamle.
Flere eier boligen
Siden 1996 har andelen som bor i enebolig og som eier bolig økt. Andelen bosatt i blokk og som er leietakere har gått ned. Graden av trangboddhet er også redusert. Men innvandrerfamiliene har fortsatt noe dårligere boliger enn gjennomsnittet av befolkningen.
Mer religiøst aktive
Innvandrere og deres etterkommere framstår som mer religiøse enn gjennomsnittet av befolkningen. De er både mer religiøst aktive, og religionen betyr mer i den enkeltes liv. I alt to tredeler i utvalget er oppdratt i islam. Blant iranere og chilenere er det mange som ikke lenger oppfatter seg som troende.
Kvinner har dårligere norskkunnskaper enn menn
Mer enn dobbelt så mange kvinner enn menn som innvandret til Norge etter fylte seks år, anser sine norskkunnskaper som dårlige eller svært dårlige. Kjønnsforskjellen er særlig stor blant innvandrere fra Pakistan, Irak og Serbia og Montenegro. Det er en nær sammenheng mellom sysselsetting og norskferdighet.
Ikke mer utsatt for vold eller trusler
Innvandrere rapporterer ikke å ha blitt utsatt for mer vold eller trusler, tyveri og skadeverk enn befolkningen som helhet. Når det gjelder tyveri og skadeverk, er det bare 9 prosent av innvandrerne som oppgir å ha blitt utsatt for dette, mot 17 prosent i hele befolkningen.
Nesten alle søker norsk statsborgerskap
Vel to tredeler av innvandrerne i undersøkelsen har norsk statsborgerskap. Medregnet dem som på intervjutidspunktet har søkt og som forventer å søke, blir andelen 94 prosent. Om lag halvparten av de gjenværende kan tenke seg å søke om norsk statsborgerskap dersom de er sikre på å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap. Det viktigste argumentet for dem som har søkt eller forventer å søke er at de ønsker fulle rettigheter og plikter i Norge.
Menn opplever mest diskriminering
Halvparten av innvandrerne i utvalget har opplevd diskriminering på ett eller flere områder. Det gjelder boligmarkedet, helsevesenet, på utesteder, i utdanning og i arbeidslivet. Innvandrere fra Somalia og Iran har opplevd diskriminering oftest og på flest områder. Menn har opplevd mer forskjellsbehandling enn kvinner, trolig fordi de deltar på flere samfunnsarenaer.
Halvparten er flyktninger
Vel halvparten av innvandrerne i utvalget har fått beskyttelse i Norge på grunn av flukt fra hjemlandet. Botiden varierer betydelig mellom landgruppene, den er kortest blant irakere og somaliere, lengst blant pakistanere. Knapt en av ti er etterkommere, det vil si født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, og andelen er størst blant pakistanere, vietnamesere og tyrkere.
Flere detaljer finnes i rapport 2008/5 Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006 .
Ti av de største gruppene av innvandrere og deres etterkommere i Norge er intervjuet om sine levekår. Utvalget består av vel 3 000 personer med minst to års botid i Norge med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia og Chile. Befolkningen fra disse landene utgjorde 145 000 personer ved inngangen til 2006, det vil si 51 prosent av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. |
Tabeller:
- Tabell 1 Høyeste fullførte utdanning i/utenfor Norge, etter landbakgrunn og år. Prosent
- Tabell 2 I inntektsgivende arbeid minst én time forrige uke, etter landbakgrunn og år. Prosent
- Tabell 3 Eier jord i opprinnelseslandet, alene eller sammen med andre, etter landbakgrunn. Prosent
- Tabell 4 Eier bolig i utlandet, alene eller sammen med andre, etter landbakgrunn. Prosent
- Tabell 5 Gir økonomisk hjelp til familien i opprinnelseslandet og hvor ofte, etter landbakgrunn. Prosent
- Tabell 6 Regner med å flytte til opprinnelseslandet, og om hvor lenge, etter landbakgrunn. Prosent
- Tabell 7 Andel som har opplevd diskriminering på forskjellige områder, etter landbakgrunn. Prosent
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42