13626_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/innvlev/hvert-10-aar
13626_om
statistikk
2008-02-06T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere
no
true

Levekår blant innvandrere (opphørt), 2005-2006

Statistikken er videreført i publikasjonen Levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Levekår blant innvandrere (opphørt)
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Innvandrere ble i 1983 satt lik utenlandske statsborgere. I 1996 og 2005/2006 ble populasjonen innvandrerbefolkningen definert som personer &– født utenlands eller i Norge &– med to utenlandsfødte foreldre (og fire utenlandsfødte besteforeldre).

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Dekker i prinsippet hele landet. Oslo lar seg skille ut.

Hyppighet og aktualitet

Har hittil kommet ut tre ganger med om lag ti års mellomrom, 1987 (basert på data fra 1983), 1997 (basert på data fra 1996) og 2008 (basert på data fra 2005/2006).

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Dataene fra alle undersøkelsene er overført til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å innhente levekårsdata om innvandrere som ikke registerdata kan gi, og som heller ikke lar seg ekstrahere fra de regulære levekårsundersøkelsene ettersom gruppen ikke-vestlige innvandrere blir for liten til å gi grunnlag for egne analyser.

Brukere og bruksområder

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og andre departementer. Innvandrerforskere, allmennheten.

Sammenheng med annen statistikk

I deskriptive og analytiske publikasjoner fra undersøkelsene er resultatene sammenliknet med svar på tilsvarende spørsmål stilt i de regulære levekårsundersøkelsene.

Lovhjemmel

Statistikklovens $2-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Dekker noen av de største innvandrergruppene i landet og slik at alle verdensdelene blir representert. I 1983 ble 5 landgrupper dekket (Storbritannia, Tyrkia, Pakistan, Vietnam og Chile), i 1996 8 landgrupper (Det tidligere Jugoslavia [unntatt Bosnia-Hercegovina], Tyrkia, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia og Chile) og i 2005/2006 10 landgrupper (Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro, Tyrkia, Iran, Irak, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia og Chile).

Datakilder og utvalg

Dataene er generert gjennom intervju basert på spørreskjema og besøkskontakt. Spørreskjemaene ble hver gang oversatt til hovedspråkene i de aktuelle landene og ett minoritetsspråk (albansk for albansktalende innvandrere fra Det tidligere Jugoslavia og Serbia-Montenegro).

I 1983 var bruttoutvalget på 250 personer i alder 16-79 år med utenlandsk statsborgerskap fra hvert av de fem landene (se pkt. 3.1). I 1996 og 2005/2006 ble bruttoutvalget utvidet til 500 fra hver av landgruppene i alder 16-70 år. Utvalgene ble trukket representativt, men kommuner med lavest befolkningstetthet for de enkelte landgruppene ble utelatt fra trekkegrunnlaget av hensyn til reisekostnadene. I forbindelse med undersøkelsen i 2005/2006 ble det også samlet inn data fra unge (16-24 år) etterkommere av innvandrere og unge innvandrere (16-24 år) som kom til landet før fylte 6 år og som således har hatt oppveksten sin i Norge.

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen i 1983 hadde sitt feltarbeid fra oktober 1983 til januar 1984. Undersøkelsen i 1996 hadde feltarbeidet i perioden ultimo mars til ultimo juli 1996. Feltarbeidet for undersøkelsen i 2005/2006 ble innledet i september 2005 og avsluttet i januar 2007.

Registreringen av intervjuopplysningene foregår på papirskjema. Eventuelle feil i overgangen mellom spørsmål er forsøkt rettet opp i ettertid. Dette kan medføre manglende verdier på variabler som følger senere i skjemaet.

Fordi den enkelte landgruppe er trukket med ulik trekkesannsynlighet, benytter vi en vekt som re-etablerer det riktige forholdet mellom landgruppene i befolkningen med henhold til størrelse. Vekten anbefales lagt inn når det er tale om å gi tall for landgruppene samlet, slik at store innvandrergrupper influerer fordelingen i alle-kolonnen mer enn små landgrupper.

Konfidensialitet

Den enkelte oppgavegivers identitet skal ikke kunne etterspores i de frigitte data.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Resultater fra LKI 2005/2006 er i mange tilfeller sammenliknbare med resultater fra LKI 1996 når spørsmålene er tilstrekkelig like.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Midtveis i registreringsarbeidet er det i 2005/2006-undersøkelsen foretatt en kontroll av registreringsprosessen ved at 48 skjema registreres på nytt av en ny person. Om lag 1 prosent av variablene hadde avvik mellom de to versjonene. At det her finnes 12 forskjellige skjema på hvert sitt språk, kompliserer prosessen for manuell databehandling. Registreringsfeil som viser seg ved usannsynlige kombinasjoner av landbakgrunn og språk er rettet opp ved å konsultere skjemaet på nytt.

I 1983 var frafallsprosenten på 24,7 prosent av bruttoutvalget. I 1996 var den på 33,2 prosent, og i 2005/2006 var frafallsprosenten på 35,8 prosent. En del av frafallet må antas å skyldes personer som har flyttet fra landet og som intervjuerne derfor ikke lyktes å oppspore. Strengt tatt er de da å betrakte som avgang, og skulle normalt vært trukket fra bruttoutvalget før frafallsprosenten beregnes. Alle gangene varierer frafallsprosenten mellom de enkelte landgruppene.

Personer som ble trukket ut til intervju men som ikke lot seg oppspore, kan i noen tilfeller ha reist fra landet uten å melde flytting. De dette gjelder, skulle ikke inngått i bruttoutvalget.

I 1996 ble en del oversettelsesfeil oppdaget og rettet opp under kurset for intervjuerne. Det spanske skjemaet ble revidert og trykket opp på nytt i 1996 pga språkfeil. Dokumentasjonsrapporten fra 2005/2006-undersøkelsen (Gulløy 2008) inneholder opplysninger om spørsmål som har ført til misforståelser, svakheter ved kartleggingen av husholdningene og muligheten for over- og underrapportering på sensitive spørsmål.

Relevant dokumentasjon