Kriminalomsorgen - StatRes (opphørt), 2010

Sentrale begreper innen ressursinnsats målt i kroner:

Egenproduksjon: Defineres som summen av lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og kapitalkostnader. Data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, er ikke tilgjengelig for virksomhetene innen kriminalomsorgen. Dette elementet er derfor ikke med i egenproduksjonen for dette området. Utgangspunkt for størrelsen er post 1-29 i statsregnskapet.

Lønnskostnader: Omfatter alle utgifter virksomhetene har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29 underpost 11-19, ref. R101. Inkluderer bl.a. arbeidsgiveravgift, men ikke reiseutgifter og innkjøp av renholdstjenester eller andre innkjøpte arbeidsintensive tjenester. Inntektsførte lønnsrefusjoner trekkes fra mens beregnet premie til Statens pensjonskasse legges til.

Beregnet premie til Statens Pensjonskasse: I likhet med de fleste andre arbeidsgivere i statsforvaltningen betaler ikke virksomhetene innen kriminalomsorgen pensjonspremier direkte til Statens Pensjonskasse (SPK), der de ansatte er medlemmer. Disse premiene blir istedenfor betalt ved en samlet overføring fra statskassen til SPK. Siden disse premiene ikke er inkludert i de regnskapsførte lønnskostnadene viser de regnskapsførte lønnskostnadene et lavere nivå enn realitetene tilsier. Det er derfor gjort et påslag i de regnskapsførte lønnskostnadene (ekskl. regnskapsført arbeidsgiveravgift) på 15 prosent, som tilsvarer om lag det nivået som direkte betalende virksomheter belaster sine regnskap med. Tilsvarende påslag gjøres for øvrig i StatRes for alle virksomheter som ikke har kostnader til pensjonspremier inkludert i sine regnskap.

Kjøp av varer og tjenester: Omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29, underpost 21-29, ref. R101.

Overføringer: Omfatter tilskudd til privat sektor, det vil si post 70-79 i statsregnskapet. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 70-79, ref. R101. Investeringer: Anskaffelse og større vedlikehold i tilknytning til fast eiendom, eller større anskaffelser av driftsmidler av varig verdi. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 30-49, ref. R101. Eventuelle inntekter fra tilsvarende salg kommer til fratrekk.

Egenproduksjon i kroner pr innbygger: Beløpet for egenproduksjon i kroner delt på gjennomsnittlig befolkningsmengde i statistikkåret. Dette gjennomsnittet beregnes ved å legge sammen antall innbyggere i SSBs offisielle befolkningsstatistikk ved inngangen og utgangen av statistikkåret og dele denne summen på 2.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er definert som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se Datainnsamling, revisjon og beregninger under Produksjon.

Stillingstyper: Sikkerhetspersonell er avgrenset til å gjelde følgende stillingskoder fra SST: 0264 fengselsbetjent, 0265 fengselsførstebetjent, 0266 fengselsinspektør og 1078 betjent. Aspiranter har stillingskode 1429 aspiranter, og omfatter personer under utdanning ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). De resterende stillingskodene plasseres i gruppen "andre stillinger" og omfatter bl.a. årsverk knyttet til vedlikehold og drift av fengsler, og opplæring og sysselsetting av innsatte. Ansatte ved friomsorgskontorene vil også inngå i denne gruppen. SSBs avgrensing er gjort i samråd med Kriminalomsorgen.

Enheter i kriminalomsorgen: Enhetene er gruppert etter om det er fengsel/overgangsbolig eller friomsorgskontorer. Gruppen "andre enheter" består av kriminalomsorgens regionskontorer, kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og IT-tjenesten

Sentrale begreper i kriminalomsorgsstatistikken:

Innsatte i fengsel: er oppgitt som gjennomsnittlig antall, beregnet som antall døgn tilbrakt i fengselsanstaltene dividert med det faktiske antallet dager i året (365 for normalår og 366 for skuddår).

Nyinnsettelser: innebærer normalt at personer påbegynner nye fengselsopphold. Interne endringer, som ved overføring fra varetekt til gjennomføring av dom eller overføringer mellom fengsler, telles ikke som nyinnsettelser i statistikkene. I enkelte tilfeller kan en nyinnsettelse skje ved at gjennomføringen av en dom påbegynnes i en behandlingsinstitusjon utenfor fengsel, etter straffegjennomføringsloven § 12 (se senere).

Fengselsdøgn: innebærer normalt at den fengslede har oppholdt seg i fengsel over natten. Fengselsdøgn kan også gjennomføres utenfor fengsel, da den inkluderer de døgn som er gjennomført med en frihetsinnskrenkning etter en varetektskjennelse – eller gjennomfører soning av en dom som normalt sones i fengsel (straffegjennomføring utenfor fengsel etter strgjfl. § 12, § 13 og § 16.1, se senere). Etter innføring av elektronisk kontroll (strgjfl. § 16.2) i 2008 er imidlertid ikke disse gjennomførte fengselsdøgnene inkludert i statistikken over fengselsdøgn. Hvis en nyinnsettelse og løslatelse skjer på samme dag, blir ikke oppholdet beregnet som ett fengselsdøgn. Eventuelle overnattinger på permisjon telles som døgn "i fengsel".

Friomsorgsoppdrag: saksbehandles av friomsorgskontorene og innebærer først og fremst straffegjennomføring av noen typer reaksjoner og gjennomføring av personundersøkelser av personer som er under straffeforfølgning.

Friomsorgsoppdrag under gjennomføring: omfatter straffegjennomføringsoppdrag og er oppgitt som gjennomsnittlig antall, beregnet som antall dager med antall oppdrag under gjennomføring dividert med antall dager i året.

Friomsorgsoppdrag iverksatt: omfatter straffegjennomføringsoppdrag og er noe ulikt definert for de ulike typene reaksjoner: En dom på samfunnsstraff er iverksatt ved første fremmøte for å begynne straffegjennomføringen. Betinget dom med program regnes som iverksatt ved oppmøte til gjennomføringen av programmet. Prøveløslatelse og soning etter straffegjennomføringsloven § 16.1 regnes som iverksatt ved første møte på friomsorgskontor eller ved hjemmebesøk etter løslatelse fra fengsel. Iverksettelsestid for det enkelte oppdrag er antall dager fra mottatt oppdrag på friomsorgskontor til iverksettelse.

Friomsorgsoppdrag utgått: er straffereaksjoner som ikke lenger er under gjennomføring. Utgåtte oppdrag som er avbrutt på grunn av død, lovbrudd begått før iverksettelsen eller opphevet møteplikt under prøveløslatelse er ikke medregnet i antall utgåtte oppdrag eller beregningene av prosent fullført. Fullføringsprosent er andel av alle oppdrag som er utgått etter endt tid. Prosent fullført uten brudd er andel av alle oppdrag som er utgått etter endt tid uten registrerte brudd. Utgåtte oppdrag med brudd som medfører at oppdraget avbrytes før endt tid, telles som ikke fullført.

Personundersøkelser: gjennomføres av friomsorgskontorene på oppdrag fra påtalemyndigheten eller domstol. Oppdraget blir registrert som fullført når dokumentet er ferdig og sendt oppdragsgiver.

Fengselsbelegg: oppgis i prosent og er antall gjennomførte fengselsdøgn dividert med "aktuell kapasitet" til fengslene. Aktuell kapasitet er den faktisk tilgjengelige driftskapasiteten, det vil si den ordinære kapasiteten i fengslene minus plasser som er midlertidig stengt for reparasjon, oppussing eller liknende.

Type reaksjon: brukes i disse statistikkene til å fordele de forskjellige former for straff og/eller frihetsinnskrenkninger som kriminalomsorgen gjennomfører. Straffereaksjonene som kriminalomsorgen på ulike måter kan få ansvaret for å gjennomføre er dom på ubetinget fengsel, forvaring, betinget dom med vilkår, samfunnsstraff, bot eller betinget påtaleunnlatelse. I tillegg til straffereaksjonene kan kriminalomsorgen også få i oppgave å gjennomføre andre rettslige reaksjoner, som varetektskjennelser. I fordelingene, og da spesielt for friomsorgsoppdrag, er noen typer av betinget dom og andre spesielle former for straffegjennomføring spesifisert som egne typer reaksjoner.

Fengselsdom: inkluderer dom på ubetinget fengsel og foregrepet soning av en ubetinget fengselsstraff som ennå ikke er rettskraftig.

Forvaring: er en av de nye særreaksjonene som ble innført 1. januar 2002 – da den tidligere ordningen med dom på sikring opphørte. I statistikkene for StatRes kriminalomsorgen (med statistikk fra 2005) inngår enkelte tilfeller av sikring (og friomsorgsoppdrag med frisikring), og disse er da inkludert i reaksjonstypen forvaring. Forvaring skal gis et annet innhold enn ordinær fengselsstraff. Forvaringsdømte skal i utgangspunktet settes inn i en avdeling som er spesielt tilrettelagt for domfelte med særlige behov. Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte menn, mens Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte kvinner. Ved prøveløslatelse fra forvaring (se senere) er det adgang til å sette omfattende vilkår, som oppfølging av friomsorgen, bestemmelser om oppholdssted, arbeidssted, utdanning og alkoholforbud (strl. § 39 g). Det er ingen øvre grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut (strl. §§ 39 c, 39 e og 39 f). Til forskjell fra forvaring, er det ikke kriminalomsorgen som har ansvaret for gjennomføringen av de andre to typene av særreaksjoner; tvungen omsorg (strl. § 39 a) og tvungen psykisk helsevern (strl. § 39).

Bøtesoning: gjennomføres overfor de straffedømte som ikke betaler en ilagt bot. Når domstolen avgjør en sak med bot, skal den samtidig fastsette en fengselsstraff fra en dag til tre måneder som skal fullbyrdes dersom boten ikke betales. Dette kalles subsidiær fengselsstraff. Bøtesonere blir innkalt til soning av subsidiær fengselsstraff dersom boten ikke er betalt i rett tid.

Samfunnsstraff: ble etablert som en selvstendig straffereaksjon (strl. § 28 a) i 2002, og innebar en utvidelse av de tidligere straffealternativene "samfunnstjeneste" og "betinget dom med tilsyn". Straffegjennomføring etter tidligere ordning med samfunnstjeneste forekommer også i statistikkene i StatRes kriminalomsorgen (fra 2005 og senere), og er da inkludert i "samfunnsstraff". Domstolen kan sette vilkår om at den domfelte i gjennomføringstiden skal overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring, behandling eller forbys samkvem med bestemte personer. Retten fastsetter en subsidiær fengselsstraff. Friomsorgen kan også fastsette innholdet i samfunnsstraffen innenfor de rammene retten har satt. Innholdet kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet. I spesielle tilfeller kan friomsorgen sette vilkår utover de som retten har satt, for eksempel rusforbud. Hvis domfelte bryter vilkårene, kan kriminalomsorgen bringe saken inn for tingretten med begjæring om at den subsidiære straffen helt eller delvis skal fullbyrdes.

Betinget fengsel: innebærer at den dømte slipper å sone i fengsel hvis betingelsene som domstolen fastsetter overholdes. Både fengselsstraff og bøtestraff kan gjøres betinget. Det skal settes en prøvetid (vanligvis 2 år, i spesielle tilfeller opp til fem år). Vanligvis er betingelsen at man ikke begår nye forbrytelser i prøvetiden, eventuelt kombinert med en form for erstatning til offeret. Andre særvilkår er meldeplikt for politiet, avholdsplikt, arbeid, utdanning, plikt til å oppholde seg på et bestemt sted – eller, som vi her spesifiserer som egne typer reaksjoner, gjennomføring av program mot ruspåvirket kjøring eller narkotikaprogram med domstolskontroll (se egen definisjon). Dersom domfelte begår nye straffbare handlinger i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlinger, en såkalt fellesdom (strl. § 54 nr. 3), eller særskilt dom for den nye handlingen eller la den gamle dommen bli stående. Ved andre brudd på vilkårene bestemmer tingretten, etter begjæring av påtalemyndigheten ved en helhetsvurdering, om den betingede straffen må sones. Betinget fengsel gis ofte sammen med bot.

Betinget, program mot ruspåvirket kjøring: ble 10. oktober 2008 gjort permanent. I statistikkene i StatRes kriminalomsorgen (med statistikk fra 2005) inngår den tidligere ordning med promilleprogram i samme type reaksjon. Program mot ruspåvirket kjøring innebærer at domstolen, i stedet for ubetinget fengsel, kan idømme program som et særvilkår til en betinget dom (strl. § 53 nr. 3 bokstav e.). Denne reaksjonen anvendes i hovedsak ovenfor promillekjørere med et erkjent alkoholproblem, men kan også anvendes ovenfor personer med andre rusproblemer enn alkohol. Til sammen skal hele programmet gjennomføres i løpet av ti måneder, med mindre retten bestemmer noe annet.

Betinget, narkotikaprogram: – også omtalt som "Narkotikaprogram med domstolskontroll" – er et prøveprosjekt i Oslo og Bergen som trådte i kraft 1. januar 2006 (nå utvidet til 2011). Dette er en frivillig ordning der rusmisbrukere som tidligere ville bli idømt en ubetinget fengselsstraff, nå kan dømmes til å følge et rehabiliteringsprogram som vilkår for betinget dom (strl. § 53 nr. 3 bokstav e).

Betinget, annet: inneholder de typene av betinget dom som inngår i populasjonen til den enkelte statistikken, for eksempel friomsorgsoppdrag, og ellers ikke er spesifisert i den enkelte tabell.

Straffegjennomføring utenfor fengsel: kan besluttes av Kriminalomsorgen og anvendes overfor domfelte som er idømt ubetinget fengsel. En straffegjennomføring utenfor fengsel kan skje på forskjellige måter, ut fra forskjellige begrunnelser, ordninger og bestemmelser i straffegjennomføringsloven. Med grunnlag i strgjfl. § 12 kan straffen i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon utenfor fengsel, dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig – eller andre tungtveiende grunner taler for det. Soning av straff etter strgjfl. § 12 kan påbegynnes direkte i forbindelse med en nyinnsettelse, eller ved en overføring fra soning i fengsel. Straffegjennomføring kan også skje i sykehus (strgjfl. § 13). Med grunnlag i strgjfl. § 16 kan en den siste delen av en ubetinget dom gjennomføres utenfor fengsel uten at den straffede betraktes som løslatt.

Straffegjennomføring utenfor fengsel etter strgjfl: § 16. 1 ledd: innebærer at den fengselsdømte med særlige vilkår kan gjennomføre straffen utenfor fengsel når halvdelen av straffetiden er gjennomført.

Straffegjennomføring utenfor fengsel med elektronisk kontroll etter strgjfl: § 16. 2 ledd: ble startet som en forsøksordning 1. november 2008, og det finnes ikke tall for tilsvarende reaksjoner forut for dette. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll gjelder for domfelte som er idømt ubetinget fengselsstraff på inntil fire måneder eller som har inntil fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse.

Prøveløslatelse fra en ubetinget dom: kan innvilges av Kriminalomsorgen og gis med eller uten møteplikt. Møteplikt til kriminalomsorgen, ved friomsorgskontorene, er en av flere mulige former for straffegjennomføring med prøveløslatelse. En person som er dømt til ubetinget fengsel kan løslates på prøve når to tredeler av staffetiden er sonet, men uansett må to måneder være sonet (strgjfl. § 42).

Prøveløslatelse av forvaringsdømte: kan tidligst skje når den fastsatte minstetiden er inne. Dersom det ikke er fastsatt minstetid kan prøveløslatelse tidligst skje når det har gått ett år siden forvaringsdommen ble rettskraftig. Prøveløslatelse skjer på vilkår med en prøvetid fra ett til fem år. Når kriminalomsorgen og påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan løslatelse besluttes av kriminalomsorgen. Dersom de ikke samtykker i prøveløslatelse fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten som avgjør saken etter rettslig prøving ved dom. Dersom resultatet blir avslag på begjæringen om prøveløslatelse, har domfelte krav på å få prøvet saken på nytt ett år etter at dommen er blitt rettskraftig.

Følgende SSB standarder benyttes:

Utgiftene blir i hovedsak klassifisert etter definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM2001). I enkelte tilfeller er definisjonene avveket for å få et mer realistisk bilde av ressursbruken.