54135_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/meklingfam/aar
54135
Mindre bruk av eksterne meklere
statistikk
2011-07-06T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
meklingfam, Mekling for foreldre, meklinger, samlivsbrudd, skilsmisse, separasjon, foreldreansvar, samværsrett, familievernkontor, familieverntjenester, eksterne meklere (for eksempel advokater, prester, psykologer)Barne- og familievern, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Mekling for foreldre, 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mindre bruk av eksterne meklere

Nesten 20 600 meklinger ble avsluttet i 2010. Ved familievernkontorene ble det avsluttet 7 prosent flere meklinger enn i 2009, mens hos eksterne meklere falt antallet avsluttede saker med 10 prosent i samme periode. Økt saksmengde medførte noe lengre ventetid.

I alt ble 20 550 meklinger avsluttet i 2010. Dette er en økning på 2 prosent fra året før. Familievernkontorene har avsluttet drøyt 1 000 flere saker i 2010 enn året før, mens de eksterne meklerne i samme periode hadde en nedgang på drøyt 600 saker. 71 prosent av alle avsluttede meklinger ble gjennomført ved et familievernkontor i 2010, mens 29 prosent ble gjennomført av eksterne meklere. Til sammenligning var fordelingen henholdsvis 67 og 33 prosent året før.

Som i 2009 var mekling ved separasjon eller skilsmisse årsak til størst andel av alle avsluttede meklingssaker, med 37 prosent av sakene. Oppløste samboerskap sto for 30 prosent, og 32 prosent omhandlet foreldre som ville ta avgjørelse om foreldreansvar, daglig omsorg eller samvær videre til rettsystemet. 17 meklingssaker ble sendt tilbake til mekling etter å ha vært i rettsystemet i 2010, mot seks saker året før.

Noe lengre ventetid

30 prosent av sakene hos eksterne meklere hadde kommet i gang innen én uke i 2010, mot 33 prosent året før. Til sammenligning kom 9 prosent av sakene hos familievernkontorene i gang innen en uke, som er tilsvarende andel som i 2009.

På familievernkontorene var det størst økning i meklingssaker med mer enn to ukers ventetid, som med dette utgjorde nesten halvparten (49 prosent) av alle meklingssaker i 2010, mot 45 prosent året før. Dessuten var det hos de eksterne meklerne sterkest reduksjon i saker med under to ukes ventetid, som med dette utgjorde 20 prosent av alle sakene i 2010, mot 23 prosent i 2009.

Familievernkontorene opererer med en treukersfrist, hvor målet er at flest mulig meklingssaker skal ha kommet i gang innen tre uker fra begjæring om mekling. De fleste sakene i som ble avsluttet i 2010 var påbegynt før det var gått tre uker. Tre av ti meklingssaker hadde imidlertid ikke startet før treukersfristen. Dette gjaldt for 39 prosent av meklingssakene hos familievernkontorene og 9 prosent av sakene hos eksterne meklere, mot 38 og 10 prosent året før.

Om treukersfristen brukes som mål på ventetid, er ventetiden på nivå med året før. Men om man bruker to uker som mål, ser man at flere av sakene ved familievernkontorene hadde lengre ventetid, samtidig som færre av sakene hos eksterne meklere hadde kortere ventetid enn to uker. Samlet sett medførte dette at flere måtte vente lengre enn to uker på første meklingstime i 2010 enn i 2009. Først og fremst kan lengre ventetid sees i sammenheng med den økte saksmengden hos familievernkontorene. Ventetid kan dessuten sees i sammenheng med forhold hos foreldre, som ofte medfører at saken må utsettes.

Mest vanlig med en times mekling

De fleste meklingene, totalt 63 prosent, ble i 2010 avsluttet etter den ene timen som er obligatorisk. Dette er på nivå med året før. Mens 67 prosent av meklingene utført av familievernet var avsluttet etter én time, gjaldt dette for 53 prosent av meklingene hos eksterne meklere.

Nesten alle sakene i 2010 ble avsluttet innen et halvt år, i likhet med året før. 89 prosent ble avsluttet allerede i løpet av de første to månedene.

Avsluttede meklinger gjennomført av eksterne meklere, etter type mekler. 2010. Prosent

Variert bruk av eksterne meklere

Det var i alt en reduksjon på 10 prosent i bruken av det eksterne meklingsapparatet i 2010 i forhold til året før. Men når det gjelder type og omfang av eksterne meklere som brukes, er det stor variasjon mellom fylkene.

Over halvparten av alle sakene i Vest-Agder, og nesten halvparten av alle sakene i Vestfold, ble utført av eksterne meklingsinstanser. Men flere steder ser man en markant nedgang i bruken av eksterne meklere, spesielt gjelder dette Buskerud, Aust-Agder og Nord-Trøndelag.

I 2010 ser man en reduksjon på 39 prosent fra året før for meklinger gjennomført av ansatte i PP-tjenesten, som med dette utgjør 9 prosent av alle sakene hos den eksterne meklingstjenesten, mot 14 prosent i 2009. Størst reduksjon i bruken av PP-tjenesten finner man i Sør-Trøndelag, Buskerud og Akershus.

Den største andelen av eksterne meklinger er gjennomført av ansatte innenfor en offentlig helse- og sosialinstans (46 prosent). Dette var også tilfellet de to foregående år med sammenlignbare tall. Størst andelsmessig økning finner vi imidlertid for meklinger utført av privatpraktiserende advokater og psykologer, som i 2010 står for henholdsvis 29 og 11 prosent av alle gjennomførte eksterne meklinger, mot 26 og 9 prosent i 2009. Når det gjelder privatpraktiserende advokater, står Oslo og Vestfold til sammen for 40 prosent av disse sakene, mens man for bruken av privatpraktiserende psykologer finner en mer spredt fylkesvis fordeling. I 2010 skyldes imidlertid den andelsmessige økningen for advokater og psykologer mindre bruk av de andre eksterne meklingsinstansene, fremfor økt bruk av psykologer og advokater.

Meklinger - for hvem og når

For alle foreldre med felles barn under 16 år er mekling pålagt ved separasjon/skilsmisse (ekteskapsloven) og ved samboerbrudd (barneloven).

Det er også obligatorisk mekling for foreldre som vil prøve spørsmål om foreldreansvar, daglig omsorg eller samvær for fylkesmannen eller domstolene, og dette registreres som saksanlegg etter barneloven. Retten kan henvise foreldre tilbake til videre mekling, og dette registreres som tilbakesendt fra retten.

Alle familievernkontor driver mekling. I tillegg finnes det et eksternt meklingsapparat, som består av advokater, prester, sosionomer, psykologer eller andre med helse- og sosialfaglig utdanning. Fra 1. januar 2008 er det ikke lenger fylkesmannen, men Bufetat som har ansvaret for at det finnes et kvalifisert meklingsapparat. Jamfør forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 3 og § 4.

Følgende personer kan godkjennes som mekler :

a) Fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor

b) Prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn

c) Fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor

d) Ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat. På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet/barna skal bo fast. Her legges det vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. En times mekling er obligatorisk, og det kan tilbys opp til syv timers gratis mekling.

Fra og med 1. januar 2007 ble mekling pålagt også der samboere med felles barn under 16 år flytter fra hverandre. Dette medfører et brudd i tidsserien fra og med 2007 (se Om statistikken ).

I Statistikkbanken finnes hele meklingsstatistikken for 2010, med mulighet for å lage egne tabeller. Her kan man se på meklinger for fylker, regioner, antall meklinger etter årsak til mekling, familievernkontor og/eller eksterne meklere.

Tabeller: