Sosial kontakt, levekårsundersøkelsen, 2008

Blant personer 67 år og eldre svarer 9 prosent at de mangler en fortrolig venn og hele 14 prosent at de har lite kontakt med venner. De eldste opplever også i større grad enn andre at andre personer viser liten eller ingen interesse for det de gjør. Eldre som bor alene opplever dette i enda større grad enn eldre som bor sammen med noen.

I befolkningen for øvrig svarer 5 prosent at de mangler en fortrolig venn. Dette er en liten økning fra de forrige målingene i 2002 og 2005, da andelen var på henholdsvis 2 og 3 prosent. 7 prosent oppgir at de har liten kontakt med venner. Dette er på samme nivå som i 2002, men hele 3 prosentpoeng høyere enn i 1998.

Det å ha venner, fortrolige og det å oppleve at personer viser interesse for det man gjør, er kjennetegn på at man har sosial støtte. Sosial støtte er en viktig beskyttelsesfaktor ved negative livshendelser og forskning viser at sosial støtte i seg selv, uavhengig av livssituasjon, har en gunstig effekt på menneskers psykiske helse.

Mer kontakt med venner enn familie

23 prosent har lite kontakt med foreldrene sine, det vil si at de ser foreldrene sine sjeldnere enn hver måned. De aller fleste oppgir imidlertid at de ser foreldrene sine månedlig eller oftere.

14 prosent har lite kontakt med egne barn, mens 37 prosent har lite kontakt med søsken¹. Disse forholdene har holdt seg ganske stabile siden 1998, da vi begynte å måle dette.

Selv om de fleste ser familien sin månedlig eller oftere, er det enda flere som ser vennene sine så ofte.

Bare 7 prosent har lite vennekontakt, det vil si at de er sammen med gode venner sjeldnere enn hver måned. Hele 93 prosent har altså kontakt med gode venner hver måned. Det er bare de eldste på 67 år eller eldre som ser familien sin - nærmere bestemt barna - oftere enn de treffer venner.

Naboer hjelper hverandre - men besøker hverandre sjelden

I tillegg til familie, venner og fortrolige er naboer også en del av nettverket rundt oss. De fleste synes det går greit å få hjelp av naboen. Nær ni av ti nordmenn svarer at det ikke er vanskelig å få praktisk hjelp fra naboer hvis man skulle trenge det. Personer 67 år og eldre opplever det som vanskeligere å få hjelp fra naboer enn det yngre gjør. Det er omtrent like lett å få hjelp fra naboer i tettbygde strøk som i spredtbygde strøk av landet, og det er små forskjeller mellom de ulike landsdelene. Men selv om naboer synes det er lett å hjelpe hverandre, er det mange som svarer at de ikke kjenner noen i nabolaget så godt at de kan besøke hverandre. Nær tre av ti nordmenn svarer dette, og i tettbygde strøk svarer hele fire av ti dette. I spredtbygde strøk derimot ser vi at bare 17 prosent ikke kjenner noen i nabolaget godt nok til å gå på besøk.