Sosial kontakt, levekårsundersøkelsen, 2002

Fortrolig venn utenfor familien

16 prosent av befolkningen har ikke en fortrolig venn utenfor familien. Det betyr at hele 84 prosent har det. Det er omtrent like mange som har en fortrolig venn i 2002 som på forrige undersøkelsestidspunkt, 1998. Da svarte 17 prosent at de ikke hadde noen fortrolig venn utenfor familien. På lang sikt har derimot antall personer som oppgir at de har en fortrolig venn økt. I 1980 svarte 27 prosent at de ikke hadde en fortrolig venn, i 1987 svarte 20 prosent det samme og i 1991 og 1995 var andelen på 18 prosent¹.

Det er flere kvinner enn menn som oppgir at de har en fortrolig venn. To av ti menn oppgir at de ikke har en fortrolig venn. Om lag en av ti kvinner oppgir det samme. Det er en klar sammenheng mellom alder og det å ha fortrolige venner. Personer på 67 år og eldre skiller seg ut. I denne gruppen oppgir 33 prosent at de er uten en fortrolig venn. Til sammenligning oppgir bare 5 prosent i aldersgruppen 16-24 år at de er uten fortrolig venn.

Oftere kontakt med venner enn med familie

23 prosent har liten kontakt med foreldrene sine, det vil si at de ser foreldrene sine sjeldnere enn hver måned². De aller fleste ser foreldrene sine månedlig eller oftere. 15 prosent har liten kontakt med egne barn, mens 38 prosent har liten kontakt med søsken². Det er små endringer fra 1998 til 2002 . Vi har ikke sammenlignet disse tallene lenger tilbake i tid. Men hvis vi ser på kontakt med familien under ett, så har andelen som er uten eller som sjelden har kontakt med nær familie holdt seg stabil på 12-14 prosent fra 1980 til 1998³.

Hvor ofte man ser familien sin, varierer med hvor man er bosatt. Blant personer bosatt i tettbygde strøk med 100 000 innbyggere eller flere, oppgir 34 prosent at de har liten kontakt med foreldre. Blant personer i spredtbygde strøk oppgir bare 17 prosent at de har liten kontakt med foreldre. Vi ser den samme forskjellen for kontakt med barn og søsken.

Selv om de fleste ser familien sin månedlig eller oftere, er det enda flere som ser vennene sine så ofte. Bare 8 prosent har liten vennekontakt, det vil si at de er sammen med gode venner sjeldnere enn hver måned. Hele 92 prosent har altså kontakt med gode venner hver måned. Andelen som har liten vennekontakt har holdt seg relativt stabil fra 1980 til i dag. I 1980 og 1983 var det en av ti som oppga at de hadde liten kontakt med venner, i 1998 var andelen 9 prosent.

Stadig flere bor alene

Det er blitt vanligere å bo alene. I 1980 bodde 12 prosent alene, i 1995 var andelen økt til 18 prosent og i 2002 til 22 prosent⁴. Andelen som bor alene øker med alderen. I aldersgruppen 67 år og eldre bor hele 46 prosent alene, mens det i de yngre aldersgruppene er 17 til 19 prosent som gjør det. Det er de eldre kvinnene som i størst grad bor alene, noe som skyldes at kvinner lever lengre enn menn. Andelen som bor alene er høyest i tettbygde strøk med 100 000 eller flere bosatte.

Naboer hjelper hverandre

En av ti svarer at det er vanskelig å få hjelp fra naboer om en skulle trenge det. Personer 67 år og eldre opplever det som vanskeligere å få hjelp fra naboer enn de yngre.

¹Prosentandelene for 1980 og 1987 gjelder for aldersgruppen 16-79 år, mens prosentandelene for 1991, 1995, 1998 og 2002 gjelder for aldersgruppen 16 år og eldre.

²Liten foreldrekontakt/liten søskenkontakt/liten kontakt med egne barn/liten vennekontakt=ser foreldrene sine/søsknene sine/barn som ikke bor hos foreldrene/vennene sine sjeldnere enn hver måned.

³Andel 16-79 år som er uten eller som sjelden har kontakt med gode venner.

⁴Prosentandel i 1980 er basert på aldersgruppen 16-79 år, de resterende årene er basert på aldersgruppen 16 år og over.

Se også artikkelen : Levekårsundersøkelsen, 2002. Helse og omsorg: Unge – mer presset i hverdagen