Sosial kontakt, levekårsundersøkelsen, 2015

Levekårsundersøkelsen om helse viser at de aller fleste har kontakt med familie og venner minst en gang i måneden. Mens en av fire treffer egne foreldre sjeldnere enn månedlig, er det bare 5 prosent som har lite kontakt med foreldre dersom man regner med kontakt via telefon, e-post og lignende. Nivået er stabilt sammenliknet med forrige måling som var i 2012. Ni prosent oppgir å ha lite vennekontakt, noe som er en liten økning fra tidligere år. Seks prosent har lite kontakt med venner per telefon og internett. Dette er uendret fra forrige måling.

De fleste har en fortrolig

Bare 3 prosent oppgir å mangle en som står dem nær og som de kan snakke fortrolig med. Eldre sier oftere enn unge at de mangler en fortrolig, men aldersforskjellene er likevel små. Mens 2 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år mangler en fortrolig, gjelder dette 4 prosent blant personer som er 67 år eller eldre. Størrelsen på nettverkene varierer også med alder. 15 prosent i alderen 16 til 24 år oppgir at de har to eller færre nære personer som de kan regne med hvis de får personlige problemer, mot 31 prosent blant personer over 66 år.

Flere menn enn kvinner oppgir å ha få nære personer. Denne forskjellen finner vi i alle aldersgrupper. Menn har dessuten mindre vennekontakt enn kvinner, også når man regner med kontakt via telefon og internett. Menn har likevel nesten like ofte som kvinner en nær fortrolig.

Enslige sjeldnere en fortrolig, men mye vennekontakt

Enslige mangler oftere enn andre en fortrolig. Dette gjelder særlig enslige i de øvre aldersgruppene. Omkring en av ti enslige menn over 44 år oppgir at de ikke har en nær fortrolig. Yngre enslige menn mangler også oftere en nær fortrolig sammenliknet med gifte og samboende menn. Samtidig har enslige menn og kvinner i alderen 25 til 44 år like mye vennekontakt som personer i parforhold.

Eldre mindre vennekontakt enn tidligere

Andelen som har lite kontakt med venner er høyere jo eldre man er. Dette gjelder både når man sammenlikner hvor ofte folk treffer venner, og for kontakt via telefon eller andre medier. Selv om dette mønsteret går igjen fra tidligere år, har andelen eldre som har lite vennekontakt økt noe over tid. Mens andelen personer over 66 år som traff venner sjeldnere enn månedlig var 12 prosent i 2012, er andelen i 2015 17 prosent. Andelen eldre som har sjelden kontakt med venner via telefon, e-post eller liknende er nesten like høy. 16 prosent i aldersgruppen 67 år eller eldre hadde slik kontakt med venner sjeldnere enn en gang i måneden i 2015.

Personer som er 67 år eller eldre har til gjengjeld mer kontakt med egne barn enn det yngre personer med fraflyttede barn har: 10 prosent oppgir å ha lite kontakt med egne barn, mens det samme gjelder for 16 prosent i aldersgruppen 45 til 66 år og 27 prosent mellom 25 og 44 år. Det er riktignok relativt få personer under 45 år som har fraflyttede barn over 15 år. Det kan være flere grunner til at eldre foreldre har mer kontakt med egne barn. En forklaring er at yngre foreldre har barn som har flyttet vekk fra hjemmet for å studere, mens eldre oftere har voksne barn som er etablert nærmere foreldrene. Andre grunner kan være at eldre har større behov for hjelp av barna, eller at de oftere følger opp barnebarn i hverdagen.

Unge har mye kontakt med venner

Personer i alderen 16 til 24 år er den aldersgruppen som har mest vennekontakt, både når man ser på hvor ofte de treffer venner og når man ser på kontakt via telefon og andre medier. Bare 2 prosent i denne gruppen oppgir å treffe gode venner sjeldnere enn en gang i måneden. Det er små forskjeller i vennekontakt mellom unge i ulike landsdeler og i ulike bostrøk. Hvis de får personlige problemer, har unge som bor i tettbygde strøk likevel færre personer de kan regne med. 17 prosent av personer i alderen 16 til 24 som bor i byer oppgir å ha to eller færre personer de kan regne med i slike situasjoner, sammenliknet med 12 prosent i spredtbygde strøk.

Mer kontakt med foreldre i spredtbygde strøk

Personer bosatt i spredtbygde strøk treffer oftere egne foreldre og søsken enn dem som er bosatt i tettbygde strøk. Disse tallene inkluderer også personer som bor sammen med disse familiemedlemmene. Personer som bor i byer med 100 000 eller flere innbyggere har likevel noe oftere kontakt med foreldre på telefon eller internett sammenliknet med personer i spredtbygde strøk. Hvor mye kontakt man har med familien varierer også mellom landsdeler. Mens det er størst andel som treffer sine foreldre sjelden i Oslo og Akershus, er det størst andel personer i Nord-Norge som har lite kontakt med egne barn. Agder og Rogaland er den landsdelen hvor det er vanligst med hyppig kontakt med familie og venner. Det er også i denne landsdelen at man finner den laveste andelen personer som bor alene.

Mest nabokontakt i nord, minst i Oslo og Akershus

Oslo og Akershus skiller seg særlig fra andre landsdeler ved at en høyere andel oppgir at de ikke kjenner personer i nabolaget godt nok til at man besøker hverandre. Nesten 40 prosent i dette området oppgir at de ikke kjenner naboer godt, mens andelen i de resterende områdene er mellom 23 og 30 prosent. Personer i Nord-Norge kjenner oftest naboene godt. Personer bosatt i Oslo og Akershus oppgir også noe oftere enn andre at det er vanskelig å få hjelp av naboer ved behov. 15 prosent i Oslo og Akershus synes det er vanskelig å få hjelp av naboer, mot 10 til 12 prosent i andre landsdeler.

En av fire bor alene

På landsbasis er det omtrent en av fire som bor alene. Andelen aleneboende varierer med alder og er høyest blant de eldste. I aldersgruppen over 66 år bor 37 prosent alene. Det er klart flere eldre kvinner enn menn som bor alene, men denne kjønnsforskjellen har blitt mindre de senere årene. I 2015 oppga 47 prosent av kvinner over 66 år at de bor alene, mot 26 prosent av mennene i den samme aldersgruppen. Andelen eldre kvinner som bor alene har gått ned med nesten ti prosentpoeng siden 1998, da denne andelen var 55 prosent. At en lavere andel eldre kvinner bor alene må ses i sammenheng med at menns levealder har økt de senere årene. Til tross for at eldre kvinner oftere bor alene, har de like ofte en nær fortrolig som det eldre menn har.

Mindre vennekontakt blant personer med lav utdanning

I alle aldersgrupper har personer med grunnskoleutdanning mindre vennekontakt enn personer med videregående og høgskole- eller universitetsutdanning. Personer med lav utdanning har også sjeldnere kontakt med venner via telefon og internett enn personer med høyere utdanning.

Lavt utdannede som har familie, treffer oftere søsken, foreldre og egne barn sammenliknet med personer med høy utdanning. Personer med lav utdanning mangler likevel oftere en nær fortrolig og de har færre personer de kan regne med hvis de får personlige problemer. Dette kan blant annet skyldes at personer med lav utdanning oftere enn andre lever alene.

..og blant personer som står utenfor studier og arbeid

Graden av sosial kontakt varierer også etter selvdefinert økonomisk status. Pensjonister, uføre og arbeidsledige har mindre vennekontakt enn yrkesaktive og studenter. Arbeidsledige har også mindre kontakt med familien, men dette er ikke tilfellet blant uføre og pensjonister. Personer som står utenfor arbeidsmarkedet er likevel mer sårbare enn andre med hensyn til nettverk: De bor oftere alene, mangler oftere en nær fortrolig og har oftere få personer de kan regne med hvis de har personlige problemer. Disse gruppene rapporterer også oftere enn yrkesaktive at andre viser liten interesse for det de gjør.