Omsetningsindeks for transport, reiseliv og IKT

Omsetning defineres som salgsinntekter av varer og tjenester, både momspliktig og avgiftsfri omsetning, samt omsetning utenfor momslovens virkeområde. Omsetning skal inkludere uopptjent inntekt, dvs. ikke leverte varer/tjenester som er betalt av kunden. Omsetningen omfatter også andre utgifter som belastes kunden direkte (for eksempel transport og emballasje), med unntak av merverdiavgift som enheten har fakturert kunden, og andre fradragsberettigede avgifter direkte tilknyttet omsetningen. Omsetning oppgis i løpende priser.

Standard for næringsgruppering (SN2007)

Navn: Omsetningsindeks for transport, reiseliv og IKT
Emne: Transport og reiseliv

Seksjon for næringslivets strukturer

Kun på nasjonalt nivå

Hyppighet: Kvartalsvis

Aktualitet: Referanseperioden for statistikken er kvartal. Statistikken publiseres innen 60 dager etter kvartalets utløp. Indekstallene må i en periode betraktes som foreløpige.

Statistikken rapporteres til Eurostat på 2-siffer næringsnivå (SN2007 49-63) umiddelbart etter publisering i Norge.

Mikrodata og informasjon om populasjon og kataloger er lagret i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Formålet med statistikken er å måle endring i omsetning for virksomhet i transport-, reiselivs- og IKT-næringene. Statistikken skal oppfylle kravene i EUs rådsforordning nr. 1165/1998 av 19. mai 1998, samt rådsforordning nr. 1158/2005. Eurostat sammenstiller tilsvarende statistikk fra andre EØS-land, og publiserer den på EØS-nivå. Statistikken finansieres som en del av statsoppdraget i SSB.

Data er samlet inn fra og med 1. kvartal 2002 og indeksen ble publisert første gang i juni 2003. Omsetningsopplysninger for en rekke næringer som ikke var omfattet av merverdiavgiftsloven (mva-loven) ble fram til 2004 innhentet ved hjelp av en egen skjemaundersøkelse. Etter endringer i mva-loven i 2004 ble de fleste av næringene i statistikken dekket av momsdata og denne skjemaundersøklsen ble av den grunn nedlagt.

Referanseåret for indeksen er 2010, dvs. 2010=100.

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (Norges Bank, departementene, mfl.), næringslivet og diverse bransjeorganisasjoner. Blant annet kan statistikken brukes for å kunne følge og analysere den løpende økonomiske utviklingen. I Statistisk sentralbyrå brukes statistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Omsetningsindeksen produseres for samme næringer som inngår i årlig næringsstatistikk for transport og lagring , overnattings- og serveringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon .

Indeksen benyttes også i kvartalsvis nasjonalregnskap.

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 (opplysningsplikt), 2-3 (tvangsmulkt) og 3-2 (administrative datasystemer)

Rådsforordning nr. 1165/1998 og rådsforordning nr. 1158/2005

Omsetningsindeksen for transport, reiseliv og IKT omfatter alle virksomheter i næringshovedområde H (SN2007): Transport og lagring , næringshovedområde I (SN2007): Overnattings- og serveringsvirksomhet og næringshovedområde J (SN2007): Informasjon og kommunikasjon . Unntatt er enheter i stats- og trygdeforvaltningen, samt kommunale og fylkeskommunale bedrifter, dvs. virksomehter i sektorkode 6100 og 6500.

Indeksen beregnes hovedsakelig på bakgrunn av data fra Skattedirektoratets oppgaveregister (merverdiavgiftsregisteret). Alle foretak med momspliktig omsetning etter mva-loven rapporterer omsetningsoppgave til fylkesskattekontorene, som videresendes til Skattedirektoratet. Foretak er registreringspliktige først når årlig omsetning overstiger kr. 50.000.

Skattedirektoratets oppgaveregister er en terminvis datakilde. Det vil si at den inneholder tall pr. to måneder og termintall må derfor regnes om til kvartalstall. Denne omregningen gjøres på bakgrunn av fordelingsnøkler (antall virkedager, gjestedøgn, passasjerer og liknende) som tar høyde for omsetningsforskjeller i de aktuelle månedene.

Data fra Skattedirektoratet mottas to ganger for hver termin, i forskjellige versjoner. Indekstallene må i en periode derfor betraktes som foreløpige, siden tall revideres når nye data mottas. Også av andre grunner kan tall endres, som for eksempel pga. næringsendringer eller foreløpige beregninger. Reviderte tall utgis fortløpende ved senere publiseringer. For eksempel vil tall for 2009 være endelige først når 1. kvartal 2011 er publisert.

I enkelte næringsundergrupper henter vi inn data fra alternative kilder. Omsetning fra bomstasjoner er ikke momspliktig og foretak i SN2007 52.213 Drift av bomstasjoner er derfor ikke registreringspliktige i Skattedirektoratets oppgaveregister; her hentes kvartalstall inn direkte fra foretakene. Persontransport ble momspliktig i 2004, men data innenfor SN2007 49.1 Passasjertransport med jernbane og 49.2 Godstransport med jernbane hentes fortsatt inn direkte fra foretakene. Også for SN2007 53.1 Landsdekkende posttjenester samles tall inn direkte. I tillegg hentes tall i SN2007 49.5 Rørtransport kvartalsvis fra kvartalsvis nasjonalregnskap .

Fulltelling.

Statistikken er registerbasert for foretak i næringer som er registreringspliktige i Skattedirektoratets oppgaveregister. Omsetningsoppgaveskjema sendes av de avgiftspliktige til de respektive fylkesskattekontorene, som overfører tall til Skattedirektoratet en gang i uka. Innsendelsesfrist til Fylkesskattekontoret er 1 måned og 10 dager etter terminens utløp (bortsett fra 3. termin hvor fristen er utvidet med 3 uker). Oversendelse til SSB skjer elektronisk fra Skattedirektoratet om lag tre uker senere. Produksjonstiden er 8-10 uker.

Det finnes kontroller på mikro- og makronivå.

På mikronivå kontrolleres filen fra Skattedirektoratet for scannefeil, dvs. feil som kan oppstå under optisk lesing. Deretter kontrolleres næringsendringer på egne lister. Her sjekker man om virksomheter med ulik næringskode fra tilsvarende periode året før er plassert i riktig næring og at det registrete endringstidspunktet er korrekt. Til slutt kontrolleres de enhetene som prosentvis bidrar mest til endringen innenfor hver enkelt næring. Om nødvendig kontaktes enhetene direkte.

På makronivå sammenlignes næringsvise omsetningstall med tilsvarende tall for samme periode ett år tilbake.

Momsenheter rapporterer til Skattedirektoratets oppgaveregister etter tildelte momsnummer. Momsenhetens tall fordeles på de tilhørende virksomhetene i henhold til omsetning i siste årsfil fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Omsetning fra enbedriftsforetak som rapporterer på eget momsnummer kan brukes direkte uten noen form for beregning. For momsenheter som rapporterer omsetningen til flere bedrifter benyttes fordelingsnøkler fra VoF til å beregne omsetning for hver enkelt bedrift.

På grunn av den korte rapporteringsfristen mangler vi ved hver publisering tall for hele referanseperioden. For eksempel, når 1. kvartal publiseres har vi kun mottatt tall for 1. termin (januar og februar) og må derfor beregne mars måned. Denne beregningen gjøres med bakgrunn i utviklingen fra 1. til 2. termin året før. Først ved publisering av 2. kvartal vil vi ha mulighet til å publisere det fullstendige datagrunnlaget for 1. kvartal.

Indeksseriene blir virkedagskorrigert ved bruk av X-12-ARIMA. Her korrigeres indeksverdiene for antall virkedager, bevegelige helligdager og eventuelt skuddår. Samlet tar en slik virkedagskorrigering for seg kalendereffekter som ikke er sesongbetonte.

Ikke relevant

Omsetningsindeksen publiseres i tråd med Statistikklovens § 2-6 og følger retningslinjer fra § 2-6 utvalget for publisering av detaljert statistikk.

Nyetableringer, konkurser og næringsendringer kan føre til at statistikken ikke alltid vil være sammenlignbar over tid. Virksomhets- og foretaksregisteret arbeider kontinuerlig for å oppdatere populasjonen.

I forbindelse med overgang til ny standard for næringsgruppering (SN2007) vil tallene før 2007 ikke nødvendigvis gjenspeile den faktiske utviklingen i enkelte næringer.

Innrapportert total omsetning kan inneholde transaksjoner som ikke inngår i omsetningsbegrepet, for eksempel salg av anleggsmidler og offentlig tilskudd.

En del foretak registreres under samme enhet i oppgaveregisteret. Dette skaper problemer for statistikken når foretakene tilhører ulike næringer eller er lokalisert i ulike geografiske områder. En annen mulig feilkilde er at fordelingen av omsetningen på bedrifter i flerbedriftsforetak gjøres på bakgrunn av den siste tilgjengelige årsfilen i VoF, jf. punkt 3.6. Fordelingsnøklene skiftes når ny årsfil er klar.

Fylkesskattekontoret ringes opp ved frafall av store foretak. Ellers imputeres tall til erstatning for frafall ved først gangs kjøring. Ved imputering for manglende omsetning i bedrifter som er aktive og tilknyttet et aktivt momsnummer i både statistikkterminen og foregående termin beregnes samme prosentvise omsetningsendring som for bedrifter med registrert omsetning i disse to terminene. Omsetning beregnes på næringsundergruppe (5-sifret SN2007). Ved andre (og siste) gangs kjøring behandles frafall av data som verdien null.

Skattedirektoratets oppgaveregister benyttes i undersøkelsen. Det er et visst etterslep i innrapporteringen til Skattedirektoratet. Dette medfører at de siste kvartalene som publiseres vil kunne bli korrigert ved senere publiseringer.

En utfordring er foretak som har årlig omsetning på under 1 million kroner. Disse foretakene kan levere omsetningsoppgave en gang i året (årsterminoppgave), slik at omsetningen ikke vil komme med før tall for 6. termin blir oversendt fra Skattedirektoratet. Årsbeløpet blir for disse foretakene da fordelt likt utover de 6 terminene. Foretak som kun rapporterte årsterminoppgave i 2007 utgjorde mindre enn 1% av den totale omsetningen innenfor næringene omfattet i denne statistikken og representerer derfor ikke en vesentlig feilkilde.

Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger som for eksempel næringskode. Dette gir grunnlag for ulike typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken. Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til at feilaktige opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Feil i de administrative registrene, inklusiv underrapportering, er vanskelig å anslå, men antas ikke å representere noen vesentlig feilkilde.

Ikke relevant