Transport og lagring, strukturstatistikk

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift/virksomhet

I SN er en bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det vanligvis utføres aktiviteter som faller innenfor en spesiell næringsgruppe.

Beliggenhet

Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar i referanseåret. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomhet i flere kommuner eller fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l.. Medeiere i aksje- og andelsselskap som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som  sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året. Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

Deltidslønnstakere er definert som lønnstakere som arbeider mindre enn 30 timer per uke.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

For foretakene som leverer næringsoppgave (type 2) består omsetningen av følgende poster:
p3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig
+ p3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri
+ p3200 Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet
+ p3500 Uopptjent inntekt
+ p3600 Leieinntekt fast eiendom
+ p3650 Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv
+ p3695 Annen leieinntekt
+ p3700 Provisjonsinntekt
+ p3900 Annen driftsrelatert inntekt

Handelsvarer

Handelsvarer er varer som selges videre uten noen form for bearbeiding i bedriften.

Totalt kjøp av varer og tjenester

Med totalt kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltpersonforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Lønn

Omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l.. Arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader er ikke inkludert.

Sosiale kostnader

Omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader.

Utgifter til avlønning av vikarer

Omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til.

Bearbeidingsverdi

Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdning av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Brutto driftsresultat

Består av bearbeidingsverdi fratrukket lønnskostnader.

Bruttoinvestering

Som bruttoinvestering regnes anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar, programvare, både nye og brukte transportmidler (unntatt til privat bruk).

Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Anskaffelser

Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realisering av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv merverdiavgift. Driftsmidlet anses som solgt når det er levert.

Antall nystartede foretak

Antall nystartede foretak omfatter alle nye foretak, både rene nyetableringer (helt nye virksomheter) og nye foretak registrert ved eierskifter, dvs. virksomheter som er registrert for å overta en eksisterende virksomhet.

Antall opphørte foretak

Antall opphørte foretak omfatter både rene virksomheter som legges helt ned og eierskifter, dvs. virksomheter som overtas av et annet foretak.

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Navn: Transport og lagring, strukturstatistikk
Emne: Transport og reiseliv

Seksjon for næringslivets strukturer

Nasjonalt nivå. For endelige tall også på regionalt nivå for noen variabler.

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: Statistikken gjelder statistikkåret 2016. Endelige tall blir publisert innen 16 til17 måneder etter statistikkårets utløp. Foreløpige tall, som kun omhandler sysselsetting og omsetning, publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp.

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Strukturstatistikk for transport og lagring er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Transport og lagring er definert under næringshovedområde H: Transport og lagring. Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014.

Endelige tall ble for første gang publisert i 1998 for deler av sektoren. Endelige tall på både foretaks- og bedrifts-/virksomhetsnivå ble første gang publisert for 1999. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå, i henhold til forordningens krav.

Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner, enkeltindivider og internasjonale organisasjoner som EUROSTAT. I Statistisk sentralbyrå brukes strukturstatistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Strukturstatistikken for transport og lagring følger 

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014. i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for andre næringer som for eksempel informasjon og kommunikasjon og overnattingsvirksomhet. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området.

Ved sammenligning av sysselsetting mot andre statistikker, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på Arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk (se pkt 4.2).

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Se regnskapsstatistikk for informasjon om ikke-finansielle aksjeselskap i informasjonssektoren.

Statistikkloven §2-2 og §2-3

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.

Strukturstatistikken for næringshovedområde H (transport og lagring) er inndelt etter Standard for næringsgruppering (se punkt 4.2) og omfatter næringene:

49 Landtransport (med unntak av 49.5 Rørtransport og 52.215 Tjenester tilknyttet drift av rørledninger)

50 Sjøtransport

51 Lufttransport

52 Lagring og andre tjenester tilknyttet transport

53 Post og distribusjonsvirksomhet

De aller fleste foretak innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 og 6500. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for transport og lagring selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene som er nevnt over. Unntaket er enheter med næringskode 52.221 (Drift av havner og kaianlegg), hvor det er besluttet at enheter med sektorkode 6500 skal være med i statistikken.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over. Sektorkoder

Foreløpige tall blir publisert på foretaksnivå på 3-siffer næringsnivå, mens endelige tall blir publisert både på bedrifts- og foretaksnivå for flere næringsnivåer.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Videre er det av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere, også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetting, omsetning, lønnskostnader og investeringer.

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak, bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget blir hentet fra følgende kilder:

- Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet

-  Regnskapsregisteret i Brønnøysund

 - Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

For noen enbedriftsforetak finnes det ikke informasjon om omsetning tilgjengelig i noen av kildene nevnt over. Disse foretakene får tilsendt et eget skjema for rapportering av omsetning.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhet- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, mens det fra de andre blir trukket et representativt antall foretak. Samlet utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Dette danner grunnlaget for beregning av de økonomiske strukturene i næringene som ligger til grunn ved publiseringen av endelige tall.

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Brev om opplysningsplikt for Strukturundersøkelsen blir sendt utvalget for elektronisk rapportering over internett.Brevene blir sendt ut i månedsskiftet mail/juni etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra register, næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader.

Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig editert som ved publisering av endelige tall.

For foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet. For foretak hvor det er innhentet næringsoppgave fra skattedirektoratet blir kun tilleggsskjema estimert. For de resterende foretakene blir alle variabler bortsett fra omsetning og sysselsetting estimert på bakgrunn av tall fra utvalget.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var fram til og 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variablen som skulle sestimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For en god del aksjeselskaper utenom utvalget er næringsoppgaven innhentet elektronisk via Skattedirektoratet. For disse foretakene er ingen regnskapsopplysninger beregnet.

For andre aksjeselskaper utenom utvalget er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret. De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen

For de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret eller fra Strukturundersøkelsen blir NO-postene og postene i tilleggsskjema estimert ved å bruke omsetning som fordelingsnøkkel.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

Ikke relevant

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 17 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Frem til og med 2003 rapporterte foretak i utvalget sysselsettingstall på spørreskjema. Fra og med statistikkåret 2004 innhentes også sysselsettingstall for enheter som inngår i utvalget via Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret).

Når det gjelder eiere er beregningen av disse endret fra 2005. Frem til 2005 fikk foretak som ikke er aksjeselskap (dvs. ansvarlige selskap, enkeltpersonforetak og selskap med delt ansvar), og som hadde omsetning mellom 11 000 og 100 000 kroner beregnet 1 eier. Fra 2005 får ingen slike foretak med omsetning under 150 000 kroner beregnet eier.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger.

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2007 brukt Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Fra referanseåret 2007 har vi bruk Standard for næringsgruppering fra 2007 (SN2007). Dette fører til at enkelte næringer ikke kan sammenlignes bakover i tid. En del av næringene som etter ny næringsstandard (SN2007) ligger under Informasjon og kommunikasjon kan en finne igjen i gammel standard (SN2002) i statistikkbanken for  Transport og reiseliv .

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål o.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under editeringen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Verdiene til variablene sysselsetting, omsetning og antall foretak kommer fra ulike administrative registre og fulltelles for hele populasjonen. Frafallsfeil er derfor ikke aktuelt for foreløpige tall.

Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Variablene som inngår i foreløpige tall (antall foretak, sysselsetting og omsetning) er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Virksomhet- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Strukturstatistikk for Transport og lagring er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Ved publisering av endelige tall, blir de foreløpige tallene revidert. Disse publiseres normalt seksten til sytten måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og virksomheter/bedrifter er inkludert.