14 prosent flere patentsøknader i 2016

Patenter, design og varemerke (immaterielle rettigheter) blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt patenter. Det er likevel en rekke forbehold knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.

Utenlandske søkere vil sikre seg patenter i Norge

Økningen i antall patentsøknader skyldes i stor grad videreførte internasjonale søknader gjennom PCT-systemet. Disse stod i 2016 for 36 prosent av totalt antall søknader. Systemet brukes for det meste av utenlandske søkere som vil beskytte sine løsninger med patenter også i andre land.

Tallet på søknader til Patentstyret fra norske søkere var 1195 og er også større enn tidligere år. Sju av ti av de norske søknadene i 2016 kom fra foretak.

Færre søknader om varemerke

Antall varemerkesøknader utgjorde 15 757 i 2016 og falt 5,6 prosent fra 2015. Dette skyldes hovedsakelig 15 prosent færre søknader fra utenlandske søkere som ønsker å validere sitt varemerke via Madridprotokollen. Søknader via denne ordningen har en tendens til å variere en god del fra år til år. Den langsiktige trenden med økende antall nasjonale søkere fortsatte i 2016, og norske foretak stod bak 27 prosent av alle søknadene.

Stabilt antall designsøknader

Det var 1229 søknader om designbeskyttelse i 2016, 1 prosent flere enn året før. Totalt antall designsøknader har vært relativt stabilt de siste årene. Antall søknader fra norske søkere direkte til Patentstyret har gått noe ned, men nedgangen har vært mest markert for utenlandske søkere. Dette blir oppveid av at utenlandske søkere i langt større grad velger å søke om designregistrering i Norge via internasjonale utpekninger (Haag-systemet). Her gikk antall søknader opp med 7 prosent i 2016.

Hva søkes det patent om?

Patentstyret bruker den internasjonale klassifiseringen IPC til å fordele patenter og patentsøknader. Klassifiseringen tar utgangspunkt i oppfinnelsens tekniske fagområde(r). Også for 2016 har den største gruppen søknader til Patentstyret vært for teknikk relatert til bygg/anlegg og termodynamikk, hvor størsteparten av søknadene er relatert til utvinning av olje og gass.

Store foretak satser på patenter

Patenter søkes i stor grad av enten svært små foretak eller svært store foretak, men store foretak har i gjennomsnitt flere patentsøknader enn små foretak. Store foretak med minst 500 sysselsatte hadde i gjennomsnitt 5,8 søknader per foretak, mens gjennomsnittet for foretak med under 20 sysselsatte var på 1,4 søknader.

Små foretak dominerende på designbeskyttelse

Søknader om designbeskyttelse kommer i stor grad fra små foretak, med opp til 10 sysselsatte. Blant disse er flere enkeltpersoner som driver sin egen virksomhet. De små foretakene sto bak 41 prosent av alle søknader i perioden 2014-2016, mens de store foretakene med minst 200 sysselsatte sto for bare 6 prosent.

Flest søknader fra arkitekter og tekniske konsulenter

De nasjonale søknadene er blitt koblet mot SSBs datakilder som inneholder informasjon om foretakenes sysselsetting og næring. Resultatene viser blant annet hvordan søknadsaktivitet varierer avhengig av bransjetilhørighet. Den næringen som sender klart flest patentsøknader, er Arkitekter og tekniske konsulenter. Næringen stod for til sammen 24 prosent av alle patentsøknadene i treårsperioden 2014-2016. Andre viktige næringer med patentsøknader er:

- forskning og utvikling

- maskinindustri

- tjenester knyttet til olje og gass

- agentur- og engroshandel

Når det gjelder varemerke og design, er det andre næringer som er dominerende. Søknader om beskyttelse er mest utbredt i handelen, særlig agentur- og engroshandel, men også detaljhandel.