Patenter, design og varemerker

Patent: Et patent beskytter en konkret løsning på et teknisk problem.

Det gis patent på oppfinnelser. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Det kan ikke gis patent på en idé uten å forklare eller vise hvordan den kan gjennomføres i praksis; ei heller på et forretningskonsept. Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres, som for eksempel blodanalyser, datamaskinteknologi og glidelåser.

Varemerke: Et varemerke er et særpreget kjennetegn for en vare og/eller tjeneste.

Et varemerke kan bestå av alle slags tegn, og må kunne gjengis grafisk. Et varemerke kan for eksempel bestå av ord og ordforbindelser (for eksempel slagord), navn, logoer, figurer og avbildninger, bokstaver, tall, emballasje, lyd, og bevegelse, eller kombinasjoner av disse.

Design: Design refererer til utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt.

Følgende kan designbeskyttes :

• Form og utseende på et produkt, for eksempel utformingen av en tannbørste, bil, skip, telefon eller et møbel
• Deler av produktet, for eksempel tannbørstehode, stolben, tastatur til telefon
• Utseende på ikke-fysiske gjenstander slik som skjermbilder for web, bevegelig design, typografiske skrifttyper og grafiske symboler. Dataprogrammer kan ikke registreres.
• Et ornament, for eksempel dekoren på et servise eller figureringen på tekstiler og tapet.
• Et interiørmessig arrangement, som for eksempel et kafé- eller butikkinteriør.

Foretak: Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som til sammen utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med juridisk enhet, for eksempel et aksjeselskap.

Patenter er primært klassifisert etter det internasjonale patenklassifiseringssystemet IPC (International Patent Classification. SSBs patentdata finnes tilgjengelig på aggregert teknikkfelt basert på IPC.

Foretak som søker er klassifisert etter:

• Standard for næringsgruppering (SN2007), basert på NACE Rev. 2
• Størrelsesklasse etter antall sysselsatte

Immaterielle rettigheter

Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt nivå

Årlig

Ingen direkte rapportering fra SSB.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Immaterielle rettigheter blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet, en resultatindikator for innovasjon. Det gjelder spesielt patenter. Stor grad av patentering blir betraktet som høy innovasjonsevne.

Oppnådd patent gir rett til å hindre andre i å utnytte oppfinnelser, som kan være nye produkter, prosesser eller anvendelser, som løsninger på et teknisk problem (bedriftsperspektivet). Som motytelse må oppfinnelsen offentliggjøres. Informasjonen vil dels bidra til å forebygge bruk av ressurser på kjente oppfinnelser, dels vil den representere inspirasjon for ytterligere utvikling og ikke minst kan patenter benyttes fritt av andre etter utløp av rettigheten (samfunnsperspektivet). Det kan ligge betydelige utviklingskostnader bak et patent, og viljen til å investere i utvikling antas å være større når en enerett kan oppnås, slik at innovasjon stimuleres.

Registrert varemerke beskytter investeringer som er gjort for å differensiere en vare eller en tjeneste fra andre på markedet.

Godkjent design beskytter utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt.

Fagdepartementer, Norges Forskningsråd, forskningsmiljøer, næringslivet og interesseorganisasjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Kan kobles til annen statistikk, men ingen direkte sammenheng.

Samarbeidsavtale med Patentstyret bygd på Statistikkloven.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Alle innsendte søknader til Patentstyret om immaterielle rettigheter (patenter, design, varemerker). Patentsøknader sendt direkte til det europeiske patentkontor omfattes ikke.

Registerdata fra Patentstyret. Enhet er søknad.

Søknadsdata mottas fra Patentstyret. Der søkeren er foretak blir tilleggsinformasjon koblet på av SSB (Næringskode og antall sysselsatte).

Immaterielle rettigheter er i utgangspunktet offentlig tilgjengelig; patentsøknader først etter 18 måneder.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Søkerens næringskode og sysselsetting er hentet fra SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF) basert på identifikasjon av søkerens organisasjonsnummer. I enkelte tilfeller kan det være usikkerhet om riktig organisasjonsnummer og dermed næringskode og størrelsesgruppe.