Forskning og innovasjon

Bevilgninger til næringslivets FoU og innovasjon har sunket de siste fem årene, mens støtte til energieffektiviserende tiltak har doblet seg i samme periode.

I Norge ble det brukt nær 95 milliarder kroner på FoU i 2023. Det gir en FoU-andel av BNP på 1,84 prosent. Det var realvekst i næringslivets FoU, mens universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren hadde realnedgang i FoU-utgiftene.

I denne rapporten sammenfatter vi hovedresultater fra målingen av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2023 i helseforetak og private, ideelle sykehus, dvs. spesialisthelsetjenesten. Rapporten dokumenterer dessuten opplegget for og gjennomføringen av ressursmålingen.

Forskning og utvikling (FoU) er en kreativ og systematisk prosess som utforsker nye ideer for å øke kunnskapen og finne nye måter å bruke eksisterende kunnskap på.

Denne rapporten presenterer statistikk og indikatorer for forskning og utvikling (FoU) fra en kartlegging av norsk polarforskning, nordområdeforskning og forskning på Svalbard.

Patentstyret i Norge mottok nærmest like mange patentsøknader i 2023 enn året før. Samtidig øker interessen for designbeskyttelse.

Statistikk og indikatorer som er presentert i denne rapporten gir bakgrunnsdata for evalueringen av medisinsk og helsefag utført av Norges forskningsråd.

Statistikk og indikatorer som presenteres i denne rapporten gir bakgrunnsdata for evalueringen av matematikk, informatikk og teknologivitenskap utført av Norges forskningsråd.

I denne rapporten gir vi en oversikt over utviklingen til foretak som har fått tildelt støtte fra Norges forskningsråd i perioden 2006 til 2022 og estimerer effekter av finansiell støtte fra Forskningsrådet på FoU-intensitet (dvs. kostnader til forskning og utvikling per ansatt), antall ansatte, omsetning og produktivitet.

1 612 personer avla en doktorgrad i Norge i 2023. Det er 50 flere enn året før. Økningen skyldes betydelig flere nye doktorgrader innenfor fagområdene teknologi, matematikk og naturvitenskap.

I 2022 hadde 66 prosent av forskerne i akademia foreldre med høyere utdanning. Yngre forskere hadde en vesentlig høyere andel foreldre med høyere utdanning enn eldre forskere.

Næringslivet utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 42,8 milliarder kroner i 2022, i overkant av 4,5 milliarder kroner mer enn i 2021.

Tall fra forskerrekrutteringsmonitoren viser at halvparten av de som avlegger en doktorgrad i Norge fortsetter karrieren i akademia. Andelen er særlig høy blant doktorene innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Blant doktorene innenfor teknologi, er det vanligere å jobbe i næringslivet.

Innvandrere utgjorde 34 prosent av forskere og faglig personale i akademia i 2022. Sammenlignet med året før, økte andelen litt innenfor alle stillingsnivåene. Andelen er fortsatt høyest blant rekrutteringsstillingene, særlig postdoktorene med 74 prosent.

Etter at antall SkatteFUNN-søknader har gått ned hvert år siden 2017, har samlet budsjettert skattefradrag for FoU gjennom SkatteFUNN aldri falt så mye som i 2022.

Rapporten presenterer ressursinnsatsen til forskning og utviklingsarbeid (FoU) på i alt ti tema- og to teknologiområder og deres underområder for året 2021.

I Norge ble det brukt nesten 89 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2022. Det viser foreløpige tall fra FoU-statistikken. Tallene gir en vekst på 7,2 milliarder kroner. Det innebærer igjen realvekst i FoU-utgiftene, men FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) går ned.

I denne artikkelen estimeres den private avkastningen av investeringer i FoU. I en utvidelse av standardtilnærmingen i faglitteraturen tillater vi endogen produksjonsbeslutning, heterogenitet i FoU-elastisiteter og asymmetrisk behandling av intern og ekstern FoU.

Det er avlagt nesten 41.000 doktorgrader ved norske læresteder siden 1817. Men hva er egentlig en doktorgrad?

Andelen foretak som innoverer går noe ned, men mange norske foretak har også benyttet pandemi og økonomisk usikkerhet positivt. Dette kan bidra til at norske foretak øker sin innsats mot «det grønne skiftet», viser tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse.

Hele 40 prosent av total støtte gikk til eiendomsutleiere og i noen regioner er dette tallet enda høyere. Hvor mye av støtten som gikk til å dekke strømforbruk og hvor mye som ble brukt til energibesparende tiltak varierer mye.

I 2022 mottok Patentstyret i Norge det laveste antallet patentsøknader siden 2012. Nedgangen er på 11 prosent fra 2021. Både norske og utenlandske søkere om patent sendte færre søknader i perioden.

Analysen omfatter i underkant av 1 400 stipendiater innenfor energi- og petroleumsområdet som har mottatt finansiering fra Norges forskningsråd i perioden 2005–2021.

Statistikken og indikatorene som presenteres i denne rapporten bidrar med bakgrunnsdata for evalueringen av naturvitenskap som gjennomføres av Norges forskningsråd.

I dette notatet gir vi en oversikt over utviklingen til foretak som har fått tildelt støtte fra Norges forskningsråd i perioden 2006 til 2021.

1 562 personer avla doktorgrad i Norge i 2022. Det er en nedgang på om lag 40 doktorgrader fra året før. Nedgangen skyldes færre doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap, særlig blant kvinnene.

Totalt sto kvinnene for 52 prosent av forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren i 2022. Blant professorene har andelen kvinner økt fra 34 prosent i 2021 til 36 prosent i 2022.

Nye tall viser at en stor andel av de forskningsutførende miljøene opplevde at deres forskning og utviklingsarbeid (FoU) ble påvirket av koronapandemien i 2021.

Statistikk og indikatorer for personalressurser som er presentert i denne rapporten bidrar med bakgrunnsdata for evalueringen av biovitenskap som gjennomføres av Norges forskningsråd.

Innvandrere utgjorde 32 prosent av forskere og faglig personale i akademia i 2021. De fleste hadde bakgrunn fra Europa, mens nesten en av fire hadde bakgrunn fra Asia. Omtrent halvparten av forskerne innenfor naturvitenskap og teknologi var personer med innvandringsbakgrunn i 2021.

Næringslivet utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 38,3 milliarder kroner i 2021, i overkant av 1,4 milliarder kroner mer enn i 2020. Justert for prisvekst var nivået uendret. Foretakene kjøpte i tillegg FoU-tjenester for 8,9 milliarder kroner i 2021.

Etter avlagt doktorgrad får omtrent halvparten jobb i akademia, mens mange fortsetter karrieren i næringslivet eller offentlig sektor. Blant utenlandske statsborgere, forlater nesten halvparten landet etter fullført grad.

Det ble bevilget mindre støtte til næringslivet i 2021 enn i 2020, men fortsatt mer enn før koronakrisen.

Foreløpige tall for norske FoU-utgifter i 2021 viser at næringslivet og universitets- og høgskolesektoren hadde tilnærmet nullvekst fra 2020, mens instituttsektoren hadde en realvekst på 5 prosent. FoU-andelen av BNP var for første gang siden 2015 under 2 prosent.

Ressursforbannelse er en potensiell trussel for alle land som baserer seg på eksportinntekter fra store mengder naturressurser slik som fossile brensler.

I denne rapporten sammenfatter vi hovedresultater fra målingen av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2021 i helseforetak og private, ideelle sykehus, dvs. spesialisthelsetjenesten. Rapporten dokumenterer dessuten opplegget for og gjennomføringen av ressursmålingen.

Patentstyret mottok 9 prosent flere patentsøknader i 2021 enn i 2020. Årsaken var høyere søknadsinngang i Norge fra både norske og utenlandske søkere.

Denne artikkelen undersøker foretaksdynamikk i perioden før, under og etter første publiserte patentsøknad.

Helse er på toppen når det gjelder statlige bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid. Hva med bevilgninger til miljø-, energi-, industri- og forsvarsrelatert forskning?

I denne rapporten gir vi en oversikt over utviklingen til foretak som har fått tildelt støtte fra Norges forskningsråd i perioden 2006 til 2020 og estimerer effekter av finansiell støtte fra Forskningsrådet på FoU-intensitet (dvs. kostnader til forskning og utvikling per ansatt), antall ansatte, omsetning og produktivitet.

Det ble avlagt 1 601 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler i 2021, 33 færre enn i 2020. Nesten 700 av de nye doktorene var utenlandske statsborgere, det tilsvarer 44 prosent. Andelen har mer enn doblet seg de siste 20 årene, og har aldri vært høyere enn i fjor.

Det ble brukt 25,8 milliarder på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren i 2020. Det er rundt 500 millioner mindre enn året før, og første år med nedgang siden 2011.

Norge brukte til sammen nær 78 milliarder kroner til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2020. Justert for lønns- og prisvekst er dette en nedgang i FoU-utgiftene på 1 prosent fra året før. FoU-utgiftenes andel av BNP har likevel aldri vært høyere med 2,3 prosent.

I Norge deltar om lag 90 000 mennesker i forskning og utviklingsarbeid (FoU), det viser endelige tall for 2020. Totalt utførte de nesten 49 000 FoU-årsverk i 2020. Det er litt flere enn året før.

Næringslivet utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for nær 37 milliarder kroner i 2020. Dette er nesten 1,5 milliarder kroner mer enn i 2019, en oppgang på 4 prosent. Justert for prisvekst var økningen på 2 prosent. Foretakene kjøpte i tillegg FoU-tjenester for 8,1 milliarder kroner i 2020.

Nå samles alle statistikker om forskning og utvikling (FoU) i SSB, og fra nyttår har åtte nye medarbeidere kommet fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Mange foretak benyttet seg av de ekstraordinære støtteordningene i 2020. I hvilken grad har de samtidig benyttet seg av de ordinære virkemidlene?

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte høsten 2020 en undersøkelse om digitalisering og teknologi blant et utvalg norske foretak.

Foreløpige tall for 2020 viser at næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) for nesten 37 milliarder kroner, 4 prosent mer enn i 2019. Justert for prisvekst er økningen 2 prosent. Det ble utført 23 100 FoU-årsverk, 4 prosent flere enn i 2019.

Sett under ett er det små endringer i næringslivets innovasjonsaktivitet fra perioden 2016-2018 til 2018-2020, men oppfølgingsspørsmål viser at koronapandemien har medført tydelige endringer i hvordan norske foretak innoverer i møtet med endrede forutsetninger og rammebetingelser.

Patentstyret mottok 6 prosent færre patentsøknader i 2020 enn i 2019. Årsaken var lavere søknadsinngang i Norge fra både norske og utenlandske søkere.

Store summer er delt via kompensasjonsordninger i 2020, samtidig har tilskudd til innovasjon og omstilling også økt med 30 prosent.