Skattefradrag for forskning og utvikling (FoU) gjennom SkatteFUNN-ordningen var lenge den klart største offentlige støtteordningen for næringslivet. Men etter 2018 har bruken av SkatteFUNN vært fallende, mens tildelinger til energieffektiviserende tiltak via Enova har vokst kraftig i samme periode og gikk forbi SkatteFUNN i 2023, viser nye tall fra statistikken Nærings- og forskningspolitiske virkemidler.
Energieffektivisering blir stadig viktigere
Figur 1 viser utviklingen i Bevilgede beløp er ikke nødvendigvis lik faktisk tildelte beløp. I SkatteFUNN beregnes for eksempel bevilget beløp som budsjetterte beløp i søknadene, som kan avvike fra det endelige skattefradraget. Det samme gjelder støtte fra Forskningsrådet, hvor utbetalt beløp kan avvike fra tildelt beløp. i faste priser for virkemiddelaktørene som har gitt Kontant ytelse i form av direkte subsidier og skattefradrag. til norske foretak i perioden 2006-2023. Realveksten i den offentlige finansieringen av næringslivets FoU og innovasjon har vært sterk fra 2012 til 2018 etter en lang periode uten store endringer. Dette gjelder særlig finansieringen via SkatteFUNN og EUs forskningsprogrammer, men også finansieringen via Forskningsrådet. Og i 2020-2021 ble det tildelt store summer i støtte til næringslivet for å motvirke konsekvensene av koronapandemien (særlig via Innovasjon Norge).
– Når det gjelder utviklingen i de siste fem årene, ser vi at det er støtte via Enova som har økt mest siden 2018, sier Erik Fjærli, seksjonssjef i SSB.
Mens tilskudd fra Enova varierte mellom 1,5 og 2 milliarder kroner i faste 2017-priser i forrige 5-års periode (dvs. 2014-2018), har den vokst fort fra 2,2 milliarder kroner i 2019 til 4 milliarder i 2023.
– Når vi ser på hvilke program som får mest støtte fra Enova i 2019-2023, så finner vi programmene om ny og innovativ energi- og klimateknologi, nullutslippsfond for elvarebiler, elektrifisering av sjøtransport og batteridrevne fartøy øverst, sier Fjærli. I perioden 2014-2018 var det større fokus på fjernvarme og tiltak i eksisterende bygg og boliger, fortsetter Fjærli.
Realnedgang i FoU-støtte mot realvekst i FoU-investeringer
Av figur 1 ser vi at SkatteFUNN-ordningen har vært svært viktig og den drivende faktor bak utviklingen i støtte til næringslivets FoU og innovasjon. Fram til 2018 har det vært en betydelig vekst i bruk av denne ordningen, men fra og med 2018 ser vi at bruken av SkatteFUNN er fallende både i faste priser og i antall nye søknader (se denne artikkelen i Forskningspolitikk om endringer i tematisk sammensetningen av SkatteFUNNs nye prosjekter).
Figur 2 viser hvordan støtte til næringslivets FoU og innovasjon utviklet seg sett i sammenheng med utviklingen i kostnader til egenutført FoU i næringslivet i 2006-2023. Selv om støtte via Forskningsrådet og Innovasjon Norge (utenom ekstraordinære midler) har økt i siste årene, er det en nedgående trend i total støtte til FoU og innovasjon siden 2018. Samtidig har det vært en betydelig vekst i næringslivets satsning på FoU gjennom siste 10-årsperiode. Ifølge tall fra SSBs FoU-undersøkelse økte næringslivets kostnader til egenutført FoU fra 18,5 milliarder i 2010 til ca. 47 milliarder kroner i 2022 (se tabell 07963 i Statistikkbanken). Dette representerte en gjennomsnittlig, årlig nominell vekst på om lag 7 prosent og en årlig realvekst på om lag 4 prosent.
– At næringslivets FoU fortsatte å vokse under pandemien, kunne tyde på at utvidete støtteordninger bidro til å opprettholde FoU-aktivitet på et høyt nivå. Når det er sagt, så var økningen i offentlig støtte formidabel, rundt 25 prosent i 2020, uten at vi ser en like høy vekst i FoU-aktiviteten, sier Fjærli.
I tillegg til ulike tilskuddsordninger så finnes det også andre støtteordninger for næringslivet som lån og garantier, støtte til nettverksutbygging mm.
De viktigste offentlige virkemidlene som gir tilskudd til FoU og innovasjon er SkatteFUNN, Innovasjon Norges (IN) landsdekkende innovasjonsprogrammer og Forskningsrådets programmer for næringslivet. I tillegg finnes etableringstilskudd og lån fra IN, tilførsel av kapital via offentlige fond og investeringsselskap (Nysnø, Investinor og Argentum), lån og garantier via Eksportfinansiering Norge og regional støtte til entreprenører i regi av omstillingsprogrammer ved fylkeskommunene. Det gis også støtte til nettverksutvikling via klynge- og bedriftsnettverkprogrammer fra IN og via næringshager og inkubatorer fra Siva. Både IN og fylkeskommunene driver også med profilering av forskjellige næringer og produktområder.
Norge er et av de få land som har en samlet oversikt over virkemiddelapparatet for næringslivet. Mer om historisk utvikling av næringsrettede virkemidler samt. fordelinger etter hovednæring og geografi, finn ut her (Tableau-løsningen).
