For å stimulere næringslivets forskning og utvikling (FoU) ble det i 2002 innført en ordning som gir skattefradrag til foretak med godkjente FoU-prosjekter, SkatteFUNN (detaljer er gitt i egen boks). I 2022 hadde 4159 foretak aktive prosjekter med finansiering fra SkatteFUNN. De totale budsjetterte fradragene summerte seg til 4,66 mrd. kroner. Med ca. 10 prosent nedgang i totalt budsjettert fradrag fra året før er dette det høyeste fallet som er registrert siden introduksjon av SkatteFUNN, viser nye tall fra statistikken Nærings- og forskningspolitiske virkemidler.
SkatteFUNN ble innført i 2002 og gjaldt da bare for små og mellomstore bedrifter (SMBer). Ordningen ble utvidet i 2003 til å gjelde alle foretak. Gjennom SkatteFUNN-ordningen får næringslivet skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU). Ordningen er rettighetsbasert og innebærer at alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, har rett til skattefradrag. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Bare prosjekter godkjent av SkatteFUNN-avdelingen i Norges forskningsråd gir grunnlag for skattefradrag. Dette gjelder bare kostnader som foretakene har pådratt seg i de inntektsårene godkjennelsen gjelder. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og samlet offentlig støtte til foretaket etter statsstøtteregelverket. Dersom SkatteFUNN-fradraget er høyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten i forbindelse med skatteoppgjøret året etter ligningsåret. Det er foretakene selv som velger ut prosjekter som de søker om å få godkjent som støtteberettigede. Et foretak kan ha flere prosjekter, men støtten gjelder for foretaket samlet. Fra og med 2020 er det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) for FoU-kostnader på 25 millioner kroner. Tidligere var det forskjellige satser for skattefradrag for små og mellomstore foretak og øvrige foretak (hhv. 20 og 18 pst.). Fra og med 2020 har det vært en felles sats, der skattefradraget begrenset til 19 pst. av de berettigede kostnadene til godkjent FoU-prosjekt uansett foretaksstørrelse.
Stor forskjell mellom budsjetterte og faktiske skattefradrag
Det er stor forskjell mellom de budsjetterte fradrag som gjelder prosjekter godkjente av Forskningsrådet etter søknad og de faktiske fradrag som gjelder utbetaling eller fradrag i skatt etter kontroll fra ligningsmyndighetene (se figur 1). Differansen kan både skyldes at de foretakene har rapportert mindre kostnader enn budsjettert og at ligningsmyndighetene har rettet beløpene. Bortsett fra de to første årene etter innføringen av SkatteFUNN varierer faktiske fradrag mellom 70 og 80 prosent av de budsjetterte fradragene. For å vise hva SkatteFUNN-ordningen faktisk koster fellesskapet har vi fra og med i år utvidet statistikken for Forsknings- og næringspolitiske virkemidler med tall for faktisk SkatteFUNN-fradrag. Men fordi disse tallene er basert på data fra Skatteetaten så kommer de med ett års forsinkelse sammenlignet med budsjetterte tall, som stammer fra de godkjente SkatteFUNN-søknadene.
Figur 1 viser utviklingen for de budsjetterte fradrag som gjelder prosjekter godkjente av Forskningsrådet etter søknad og de faktiske fradrag som gjelder fradrag i skatt etter kontroll fra ligningsmyndighetene i periode 2002-2022.
- 1Figuren ble rettet 9. november 2023
Figur 1 viser at totalt faktisk FoU-skattefradrag i 2021 var lik ca. 3,8 mrd. kroner, mot 5,2 mrd. kroner i budsjettert skattefradrag. Både det at ikke alle godkjente prosjekter gjennomføres og at noen prosjekter gjennomføres men i mindre skala, kan være mulige forklaringer til så store avvik mellom budsjetterte og faktiske tall.
Nedgang i antall søknader siden 2017
Ser vi på antall SkatteFUNN-søknader til nye prosjekter, har både antall innsendte og godkjente søknader gått ned siden 2017. Størst nedgang finner vi i årene fra 2020 til 2021 (se figur 2). Den store nedgangen kan delvis forklares med at mange andre typer støtte ble tilgjengelige under koronapandemiet, slik at SkatteFUNN ble mindre brukt. Det var også et strengere godkjenningsregime etter 2017 (hvor godkjenningsgrad ligger mellom 65-70 prosent mot ca. 80 prosent i tidligere år). Også reglene for SkatteFUNN ble endret fra og med 2020 ved at samarbeidsprosjekter med FoU-institusjoner mistet tidligere fordeler. Disse endringene kunne også påvirke antall innsendte søknader. Antallet søknader er likevel høyere i 2021-2022 enn i perioden før den store utvidelsen av SkatteFUNN i perioden 2014-2016.
Figur 2 viser utviklingen i antall SkatteFUNN-søknader, totalt innsendte og godkjente av Forskningsrådet, samt godkjenningsgrad i periode 2002-2022.
Stor økning i kostnader til innkjøpt arbeidskraft
Det er interessant å se på utviklingen i de tallene som danner grunnlaget for budsjettert skattefradrag. Figur 3 viser utviklingen i budsjetterte FoU-utgifter for godkjente og aktive SkatteFUNN-prosjekter etter kostnadstype (alle beløp er i løpende kroner). Her ser vi at det særlig er kostnader til innkjøpt arbeidskraft som økte kraftig over årene, mens kostnader til vitenskapelig utstyr gikk betydelig ned etter 2017 (både i kronebeløp og som andel av totale budsjetterte FoU-utgifter). Samtidig holder andel av interne personalkostnader og andre driftskostnader seg ganske stabilt i siste 5 år.
Mer om historisk utvikling av næringsrettede virkemidler samt. fordelinger etter hovednæring og geografi, finn ut i Tableau-løsningen under.
