For å motvirke konsekvensene av høye strømpriser ble det i november 2022 innført en energitilskuddsordning for næringslivet (Detaljer er gitt i egen boks). Til sammen ble det tildelt 2,78 mrd. kroner i strømstøtte for 4. kvartal i 2022 i Sør-Norge, til i alt 3186 foretak. Hele 40 prosent av total støtte gikk til næringsgruppen omsetning og drift av fast eiendom inkl. tilknyttede tjenester, viser nye tall fra statistikken Nærings- og forskningspolitiske virkemidler.
Energitilskuddsordningen er en midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter. Det ble gitt støtte for bedrifters strømforbruk i 4. kvartal 2022 på 25 eller 45 prosent av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Det høyeste støttenivået (45 prosent) ble oppnådd for bedrifter som forpliktet seg til å gjennomføre konkrete energibesparende tiltak. I siste tilfelle ble også 50 prosent av investeringskostnaden av energibesparende tiltakene dekket. Maksimalt tilskudd til et enkelt foretak eller konsern var 5 millioner kroner. Bare foretak med en strømintensitet (strømkostnad relativt til omsetning) på minst 3 prosent i første halvår av 2022 kunne søke og søknadsfristen var 11. desember 2022. Også kraftintensiv virksomhet, jordbruksforetak med egen strømstøtteordningen og noen andre bestemte grupper ble ikke omfattet av ordningen, se§ 2-8. Foretak som ikke er omfattet (lovdata.no).
Dette er i samsvar med prognosen i en tidligere SSB-studie før ordningen ble innført og ble også omtalt i Økonomisk utsyn over året 2022, kapittel 3, Boks II (PDF). Videre ser vi på fordelingen av strømstøtte over ulike næringer og regioner.
Stor forskjell mellom regionene når det gjelder strømstøtte
Det er stor forskjell mellom regionene når det gjelder tildelt strømstøtte. Hele 59 prosent av total støtte gikk til 1911 foretak på Østlandet, 28 prosent gikk til 885 foretak på Vestlandet, 11 prosent gikk til 362 foretak på Sørlandet og bare 2 prosent gikk til 26 foretak i Trøndelag. Men det er nettopp i Trøndelag at eiendomsutleiere både har den største andelen av regional strømstøtte og det høyeste beløpet per mottaker som gikk til næringen omsetning og drift av fast eiendom (se figur 1).
Innholdet i figuren er omtalt i avsnittet nedenfor. Se også tabell til figuren.
Fra figur 1 ser vi at andelen av strømstøtte til næringen omsetning og drift av fast eiendom er lik 63 prosent i Trøndelag versus 37 prosent på Østlandet. I gjennomsnitt har eiendomsutleiere fått ca. 3,7 mill. NOK i Trøndelag versus 1,1-1,3 mill. NOK i andre landsdeler i Sør-Norge når det gjelder støttebeløp per mottaker. Også gjennomsnittlig beløp per mottaker for alle næringer er betydelig høyere i Trøndelag enn i andre landsdeler.
Reiseliv og kultur og underholdning har også fått mye i strømstøtte
Ser vi på andre næringer som har fått mye i strømstøtte, er det reiseliv og kultur og underholdning som følger eiendomsbransjen i alle landsdeler (se figur 2). Den første næringsgruppen inkluderer hotell- og restaurantvrirksomhet og den andre inkluderer bl.a. idrettsanlegg, treningssentre, etc. Begge næringsgrupper opererer med store bygningsmasser i likhet med eiendomsbransjen. Deretter varierer næringene i hvem har fått mest i støtte fra region til region, men både jordbruk og landbruksbasert næringsmiddelindustri (for det meste landbruksbasert næringsmiddelindustri), prosessindustri (med unntakk for kraftkrevende industri) og bygg og anlegg er gjengangere i flere landsdeler.
Mesteparten av strømstøtten gikk til energibesparende tiltak, men dette varierer fra næring til næring
Det ble gitt støtte både som tilskudd knyttet til bedrifters strømforbruk i 4. kvartal 2022 og som kompensasjon av investeringskostnaden til foretak som forpliktet seg til å gjennomføre konkrete energibesparende tiltak (se detaljer i boksen). Hvor mye gikk til å dekke høye strømpriser og hvor mye som gikk til å subsidiere energibesparende tiltak varierer fra næring til næring (se figur 3).
Figur 3 viser at det bare var noen få næringer som brukte mest av støtten til å dekke høye strømutgifter. Dette gjelder næringene energiproduksjon og distribusjon og petroleumsrettet leverandørindustri (representert her av noen få foretak som har fått støtte). Halvparten av støtten til prosessindustri gikk også til å dekke høye strømutgifter (selv om kraftintensiv virksomhet er ikke omfattet av ordningen, se boksen). Alle andre næringer har fått mer enn halvparten av støtte i form av kompensasjon av investeringskostnader til energibesparende tiltak. Denne andelen er lik hele 92 prosent i bygg og anlegg og 90 prosent i omsetning og drift av fast eiendom. Også i mange tjenestenæringer er denne andelen så høy som 80-90 prosent. En forklaring kan være at dette er et tiltak som gir besparelser over lengre tid, sammenlignet med kompensasjon for høye strømpriser. Priskompensasjonen kan jo falle bort på lengre sikt, enten fordi prisene normaliseres eller ved at ordningen bortfaller. Uansett, gitt så stort omfang av energibesparende tiltak, blir det viktig å følge opp om disse tiltakene har hatt effekt på lavere strømbruk i fremtiden.
Fra figur 4 ser vi at industriforetak gjennomgående har fått mer i støtte enn foretak i tjenesteyting når det gjelder beløp per mottaker. Foretak i næringene biotek og helseindustri og prosessindustri har fått de høyeste beløpene, ca. 2,5 og 1,9 mill. NOK per mottaker i gjennomsnitt.
