SSB har på oppdrag for Finansdepartementet beregnet mulige kostnader knyttet til den direkte strømstøtten som inngikk i "Energitilskuddsordning", som var ett av tiltakene: Det ble foreslått en strømstøtte til foretak med en Strømkostnad relativt til omsetning. i første halvår av 2022 på minst 3 prosent. Støtten gis for strømforbruk i 4. kvartal 2022 og er på 25 eller 45 prosent av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh, begrenset oppad til maksimalt 3,5 millioner kroner per foretak.
Det høyeste støttenivået (45 prosent) oppnås for foretak som gjennomfører konkrete enøk-tiltak. I tillegg dekkes inntil 50 prosent av investeringskostnaden av enøk-tiltakene, men dette er ikke inkludert i SSBs beregninger. Ved publisering av denne artikkelen er det ennå uklart nøyaktig hvordan strømstøtten vil bli utformet.
Noen sentrale beregningsresultater er vist i tabellene nedenfor. Den direkte strømstøtten til næringslivet i Sør-Norge kan komme til å koste 2,4 milliarder dersom strømprisen blir 4 kr i gjennomsnitt over 4. kvartal 2022. Tilsvarende tall for en strømpris på henholdsvis 2 og 8 kroner er 1,1 og 4,5 milliarder. Det er stor usikkerhet knyttet til hva strømprisen faktisk blir, og denne artikkelen gjør ikke noe forsøk på å anslå dette.
Utvalget bak tabellene er begrenset til foretak registrert som sluttbrukere av strøm i Sør-Norge (de tre sydligste strømsonene) i 2020. I følge våre beregninger vil 39 prosent av foretakene i utvalget være kvalifisert for strømstøtte. Disse står for bare 5,8 prosent av samlet omsetning i utvalget, og 6,6 prosent av samlete lønnskostnader.
For beregningene har vi utelatt foretak som antas å ikke være omfattet av Energitilskuddsordning, som ideelle foretak, foretak innen petroleumsutvinning, kraftintensive foretak (med årlig strømforbruk over 100 GWh) og jordbruksforetak. Vi har videre antatt at det bare er foretak i Sør-Norge (de tre sydligste strømsonene) som vil få støtte, men dette er langt fra åpenbart. Beregninger viser at så mange som 5000 foretak i Nord-Norge også vil kunne kvalifisere til støtte, men strømprisen må være over 70 øre/kWh om de skal få direkte støtte. For beregningene har vi antatt at alt strømforbruk i Sør-Norge vil kvalifisere til 45 prosent støtte, som betinger på at foretakene gjennomfører konkrete enøk-tiltak. Vi har ingen forutsetninger for å kunne vurdere hvilke foretak eller hvor mange som i realiteten vil ende med det lave støttenivået (25 prosent). Strømintensiteten, som skal være over 3 prosent for å kvalifisere for støtte, måles som strømkostnad relativt til omsetning. Vi bruker foretakenes registrerte omsetning i næringsoppgaven for 2020. Strømkostnaden beregnes som strømforbruket i 2020 (fra Elhub) multiplisert med områdespesifikk spotpris pluss elavgift og nettleie. Gjennomsnittlig nettleie pr kWh for ulike næringshovedområder er hentet fra statistikk for elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling. Merk at (i) faktisk strømkostnad kan være høyere enn det vi har lagt til grunn, blant annet pga. strømselskapets prispåslag og fordi foretak kan bruke mest strøm på tidspunkt hvor strømmen er spesielt dyr eller de kan bruke mer strøm første halvår enn andre halvår. (ii) På den annen side vil en del foretak ha mulighet til å spare strøm, og noen har fastpriskontrakter. (iii) I de fleste næringer har nominell omsetning økt mellom 2020 og 2022. (i) trekker i motsatt retning av (ii) og (iii). Det er grunn til å anta at sistnevnte effekter er størst og at vi derfor i noen grad overdriver antallet som kvalifiserer til støtte. Støttebeløpet er beregnet med en antakelse om at strømforbruket i 4. kvartal av 2022 vil tilsvare 1/4 av strømforbruket for hele 2020.
Mest støtte til utleiere
I SSBs beregninger får næringshovedområdet Omsetning og drift av fast eiendom 40 prosent av støtten om strømprisen blir 4 kroner. Nesten alle disse foretakene driver med utleie eller eiendomsforvaltning og de færreste har ansatte. Vi antar at leietakerne er de reelle sluttbrukerne for mye av strømforbruket i disse foretakene. Videre går 21 prosent av støtten til industrien. Også i industrien er mange av foretakene som får støtte små, målt etter antall ansatte eller omsetning, men mesteparten av støtten til industrien går til større foretak.
Andelen av støtten som går til utleiere stiger om prisene blir enda høyere, fordi støtten til utleiere i liten grad når maksimumsbeløpet på 3,5 millioner kroner. Med en strømpris på 8 kroner går 43 prosent av støtten til eiendomsutleiere og -forvaltere, mens industrien får 17 prosent.
Datakilden vi bruker for strømforbruk (Elhub) er relativt ny og har i liten grad blitt koblet mot andre data tidligere. Grunnlagsdataene egner seg svært godt til mange statistiske formål, men det kan tenkes at for eksempel strømforbruket i utleid eiendom i større grad vil knyttes til reell sluttbruker når foretakene skal søke strømstøtte. Merk forøvrig at strømmålere som strømselskapene har knyttet til husholdninger ikke er inkludert i grunnlagsdataene for beregningene.
Ulikheter innad i næringer
Ved en strømpris på 4 kr/kWh betaler foretakene som får maksimal støtte omtrent 2,5 kr/kWh, altså drøye 60 prosent av prisen før støtte. I mange tilfeller vil bedrifter med strømstøtte konkurrere med bedrifter uten strømstøtte. Tabell 2 viser for eksempel at med en veldig grov næringsinndeling er det mange foretak med strømintensitet over 3 prosent og mange med strømintensitet mellom 1,5 og 3, i alle næringer.
Også når vi deler foretakene inn etter den mest detaljerte næringsinndelingen som er tilgjengelig (5-sifret NACE) konkurrerer omtrent 90 prosent (vektet etter omsetning) av foretakene med strømintensitet mellom 1,5 og 3 prosent i næringsundergrupper der noen foretak får støtte. Strømstøtten vil både kunne bidra til høyere strømpris (før støtte) og lavere produktpris (om høy strømpris i mindre grad overføres til salgspris). Dette vil kunne være ugunstig for foretak som ligger rett under grensen for å få støtte og konkurrerer med foretak som ligger rett over grensen, spesielt om strømprisen blir veldig høy.
