Moderate strømsjokk for de fleste i næringslivet

Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Finansdepartementet sett på betydningen av økte strømpriser for ulike deler av næringslivet i Norge.

Beregningene er gjort med utgangspunkt i informasjon for hvert enkelt foretak om strømforbruk og omsetning i 2020. For å belyse betydningen av økningen i strømprisene har vi beregnet en «strømsjokkfaktor». Den angir økningen i strømutgifter som andel av foretakets omsetning.

Strømsjokkfaktoren er under 2 prosent i de fleste næringshovedområder i Sør-Norge, hvor strømprisene er høyest. Det betyr at ekstrakostnaden som følge av økningen i strømprisene utgjør mindre enn 2 prosent av omsetningen i de fleste næringer. Hele 91 prosent av omsetningen i Sør-Norge skjer i foretak der strømsjokkfaktoren er under 2 prosent. Under 5 prosent av omsetningen skjer i foretak der strømsjokkfaktoren er over 4 prosent. Noen foretak har imidlertid fått vesentlig høyere strømkostnader sammenlignet med omsetningen, noe som kan være problematisk for dem det gjelder dersom de i utgangspunktet hadde problemer med lav inntjening.

Strømsjokkfaktoren kan være nyttig for å identifisere næringer som i større eller mindre grad er eksponert for endringer i strømprisene. For å bedømme alle utfordringer i ulike næringer vil imidlertid endringer i andre markedsforhold som volum og priser på innsatsfaktorer og ferdige produkter, samt driftsresultat, også være viktig.

Artikkelen viser at strømsjokkfaktoren varierer mye mellom næringer. For industrien utenom den kraftkrevende er strømsjokkfaktoren samlet sett på 1,4 prosent i Sør-Norge. Hele 78 prosent av disse industriforetakene og 86 prosent av lønnskostnadene i industrien hører til i næringsundergrupper hvor faktoren er under 2 prosent.

Slik beregner vi strømsjokkfaktoren

I 2019 lå gjennomsnittlig spotpris rett under 40 øre/kWh i samtlige fem strømregioner, og i 2020 under 10 øre/kWh. Siden da har spotprisen steget vesentlig i de tre sydligste strømregionene, til omtrent 160 øre i første del av 2022 (januar-juli).

For å belyse betydningen av denne økningen i strømpriser for ulike deler av næringslivet har vi beregnet en indikator for ulike næringer som vi omtaler som «strømsjokkfaktoren». Strømsjokkfaktoren angir økningen i strømutgifter som følge av endringen i gjennomsnittspris fra prisene i 2019 ("normalen") til de langt høyere prisene i 2022. Strømforbruket holdes konstant på 2020-nivå i beregningen, og endringen utrykkes relativt til omsetningen i 2020. Selve formelen ser slik ut:

Informasjon om strømforbruk er hentet fra Elhub-data mens informasjon om omsetning er hentet fra foretakenes næringsoppgaver. Elhub gir informasjon om strømforbruk og sluttbruker for praktisk talt alle strømmålere i Norge. Vi bruker strømforbruk og omsetning fra 2020 fordi Elhub-data bare er tilgjengelig for SSB fra og med mai 2019 mens alle næringsoppgavene for 2021 foreløpig ikke er tilgjengelige.

Det er verdt å merke seg at korona-pandemien påvirket omsetningen i en del foretak i 2020, og foretak i ulike næringer har antakelig i varierende grad tilpasset strømforbruket til den lavere omsetningen. For eksempel hadde overnattings- og serveringsvirksomheter samlet sett 25 prosent lavere omsetning i 2020 enn 2019 (se Statistikken Næringenes økonomiske utvikling) og brukte 13 prosent mindre strøm (se statistikkbanktabell Nettoforbruk av elektrisk kraft). Strømsjokkfaktoren for overnattings- og serveringsvirksomheter er derfor antakelig noe lavere enn det vi rapporterer. I mange næringer har nominell omsetning økt mellom 2020 og 2022, og det gjør at strømsjokkfaktoren også for disse er noe lavere enn det vi rapporterer.

Moderat strømsjokk i de fleste næringsgrupper

I beregningene er det tatt utgangspunkt i informasjon om hvert enkelt foretak. I analysene som viser tall etter strømregion, angitt som sør og nord, har vi aggregert til 17 næringshovedområder, og kraftkrevende industri er skilt ut fra øvrig industri. Strømsjokkfaktoren er beregnet med de aggregerte tallene fra strømforbruk og omsetning per næringshovedområde. For å belyse spredningen i strømkostnader innad i næringshovedområder rapporterer vi også medianen og kvartilene i hver gruppe (tabell 1). I tabell 2 viser vi medianen og kvartilene for Sør-Norge etter en mer detaljert næringsgruppering.

Strømsjokkfaktoren er på under 2 prosent i de fleste næringshovedområder i Sør-Norge, hvor strømprisene er høyest. Det betyr at ekstrakostnaden som følge av økningen i strømprisene fra 2019 til 2022 utgjør mindre enn 2 prosent av 2020-omsetningen i de fleste næringer.

Foretak kan i ulik grad øke salgsprisen for å dekke inn økte kostnader. På en annen side kan de også oppleve endringer i prisene på øvrige innsatsfaktorer, som kan være drevet både av økte strømpriser og av andre forhold. Det er derfor grunn til å anta at andre markedsforhold enn strømprisen (isolert) er langt viktigere for de fleste foretak, med de strømprisene vi har tatt utgangspunkt i.

Strømsjokkfaktoren er beregnet for en økning i spotprisen fra omtrent 40 øre (gjennomsnitt for 2019) til 160 øre (gjennomsnitt for januar-juli 2022). Dersom strømprisene i lange perioder blir liggende langt over prisene vi har sett så langt i 2022 vil også strømsjokkfaktoren øke. Med en spotpris på 400 øre/kWh blir kostnadsendringen, og dermed strømsjokkfaktoren, tre ganger så stor.

Store forskjeller mellom næringene

De omkring 100 foretakene som tilhører næringene innen kraftkrevende industri bruker nesten like mye strøm som alle norske husholdninger til sammen. Beregningene indikerer at strømsjokkfaktoren for denne gruppen er 4,6 prosent i Nord-Norge og 2,8 prosent i Sør-Norge. For disse næringene, og ingen andre, har vi lagt til grunn kraftpriser som er like i hele landet. Det er derfor svært sannsynlig at vi overdriver sjokket i Nord-Norge, og underdriver sjokket i Sør-Norge, for kraftkrevende industri.  

For «Industrien utenom den kraftkrevende» er strømsjokkfaktoren samlet sett på 1,4 prosent i Sør-Norge. Hele 78 prosent av disse industriforetakene og 86 prosent av lønnskostnadene i industrien hører til i næringsundergrupper hvor faktoren er under 2 prosent. Median strømsjokkfaktor er over 4 prosent for undergruppene porselens- og keramikkproduksjon, metallstøping og noen grupper med veldig få aktører.

Strømsjokkfaktoren er høyest i Sør-Norge for næringshovedområdet «Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning», på 4,2 prosent. Dette skyldes høyt strømforbruk blant foretak som driver med damp- og varmtvannsforsyning – en næring som sannsynligvis kan øke salgsprisene når strømprisene er høye.

Faktoren er 3,7 prosent i «Omsetning og drift av fast eiendom». Vi tror dette skyldes at utleiere står oppført som sluttbruker av strømmen, uten at det nødvendigvis er de som betaler regningen til slutt.

Faktoren er 2,7 prosent i «Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter», der virksomheter knyttet til idrettsanlegg, fornøyelsesparker o.l. trekker opp.

For næringen «Overnattings- og serveringsvirksomhet» er faktoren 2,6, der særlig foretak som driver med overnattingsvirksomhet er utsatt. Som diskutert ovenfor er både omsetningen og strømforbruket i 2020 sterkt preget av korona for denne næringen, og strømsjokkfaktoren kunne ha blitt annerledes dersom den ble beregnet med utgangspunkt i omsetning og strømforbruk fra et normalår.

«Jordbruk, skogbruk og fiske» har en strømsjokkfaktor på 2,1 prosent. Faktoren trekkes opp blant annet av strømforbruk til drivhus og veksthus, samt husdyrhold. Jordbruksforetak og veksthus har blitt kompensert for økte strømutgifter, uten at det er tatt hensyn til i beregningene.

I de øvrige næringshovedområdene er faktoren under 1 prosent, og median strømsjokkfaktor er under 4 for de mer detaljerte næringsgruppene (tabell 2). På detaljerte næringsgruppenivå vil strømsjokkfaktoren i noen tilfeller være betydelig. For eksempel inkluderer næringsgruppen «informasjonstjenester» foretak som leverer datasentertjenester, der noen ganske få aktører bruker svært mye strøm.

Mer om beregningene

Strømkostnaden er beregnet med utgangspunkt i observert årsforbruk av strøm i 2020. For å belyse betydningen av endringene i strømprisene beregnes strømkostnaden med pris og elavgift for hhv. 2019 og 2022 (januar-juli).

• For næringer utenom kraftkrevende industri er strømprisene satt til den gjennomsnittlige årlige områdeprisen på Nord Pool.
• Mye av strømmen i kraftintensiv industri kjøpes gjennom (gunstigere) fastpriskontrakter som strekker seg over lang tid. For næringene innen kraftkrevende industri benyttes derfor gjennomsnittlig strømpris for kraftintensiv industri, hentet fra SSBs kvartalsvise elektrisitetsprisstatistikk. Fordi denne statistikken ikke er fordelt på regioner, antar vi at prisene er like for hele landet.

Vi har ikke beregnet økningen i nettleiekostnader, fordi nettleiekostnader påvirkes i vesentlig grad av forhold i hvert enkelt foretak som vi ikke har informasjon om. Fra april og september 2022 reduserte Statnett nettleien, noe som isolert sett trekker foretakenes samlede utgifter til strøm noe ned, men dette er altså ikke inkludert i vårt mål for strømkostnader.

SSB har ikke informasjon om de reelle kontraktene som er inngått mellom foretakene i utvalget og kraftselskapene, herunder fastprisavtaler. I en del sammenhenger er det imidlertid relevant hva foretakene måtte betalt dersom de betalte spotpris, og ved en eventuell strømstøtteordning kan det være betenkelig å straffe foretak som har valgt å forsikre seg mot variasjon i strømpriser. Riktignok kan enkelte foretak med fastpriskontrakt videreselge elektrisitet som de ikke bruker selv, og for disse vil virkningen av høyere spotpris være helt motsatt av det vi antar: på kort sikt vil de tjene på høyere spotpris.

Vi antar at alle aktører kjøper strøm til snittprisen i sin region. Det er åpenbart heterogenitet i når strømmen brukes, og det påvirker prisen. Næringer som bruker mye på oppvarming av lokaler, f.eks. hoteller, bruker mer strøm på vinteren. Foretak som bruker strøm til maskiner vil gjerne bruke mest strøm på dagtid, men ha et jevnt forbruk over året.

Vi tar hensyn til at en del næringer og Nord-Troms og Finnmark har redusert elavgift, men vi har ikke tatt hensyn til at noen næringer er fritatt fra elavgift. Strømselskapets prispåslag er ikke inkludert i strømkostnaden, og det korrigeres ikke for CO2-kompensasjon.

For alle utregninger er utvalget begrenset til private foretak som leverte næringsoppgave 1 eller 2 i 2020 og som i 2020 er registrert som sluttbruker for et strømmålepunkt. Foretakene er delt inn i grupper etter både næring og strømregion. Foretakene er delt mellom sør (NO1, NO2 og NO5) og nord (NO3 og NO4) etter regionen som strømmåleren står i. Sistnevnte område ligger grovt sett nord for Sognefjorden, Valdres, og Røros. Foretak med strømmåler både i sør og i nord behandles som to foretak og regnskapsinformasjonen fordeles mellom de to enhetene proporsjonalt med strømforbruket. Næring er basert på foretakets næringskode i Virksomhets- og foretaksregisteret.

I våre data, som dekker tilnærmet alt strømforbruk i Norge (127 TWh utenom tap i linjenettet, o.l.), bruker husholdningene 32 prosent av strømmen, foretak tilknyttet offentlig sektor bruker 16 prosent, kraftkrevende industri bruker 30 prosent, øvrig næringsvirksomhet dekket i vår analyse bruker 19 prosent og private foretak som ikke er i utvalget vårt bruker i underkant av 4 prosent.