Fem kriterier må være oppfylt for at en aktivitet skal regnes som FoU, ifølge retningslinjene til OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Aktiviteten må: 

  • inneholde noe nytt
  • være kreativ
  • ha usikkerhet knyttet til utfallet
  • være systematisk
  • kunne overføres og/eller reproduseres

SSB måler FoU-aktivitet i Norge for disse tre sektorene:

  • universitets- og høgskolesektoren
  • instituttsektoren
  • næringslivet

Hvor mye penger bruker Norge på FoU?

I 2022 brukte Norge nesten 89 milliarder på FoU. Dette tilsvarte 1,56 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (regjeringen.no) er målet at Norges FoU-innsats skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030.

Figur 1. Utgifter til FoU i Norge etter sektor. Milliarder kr. 2022

I FoU-statistikken inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjon i universitets- og høgskolesektoren. Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus er del av instituttsektoren.

Næringslivsrettede forskningsinstitutter inngår i instituttsektoren, men blir regnet som del av næringslivet i internasjonale sammenligninger av FoU.

Norge bruker minst på FoU i Norden

Sammenlignet med de andre nordiske landene bruker Norge mindre av BNP på FoU. Sverige topper listen med over tre prosent, mens de andre ligger litt under dette målet. Når vi ser på FoU-aktiviteten i forhold til folketallet, havner Norge også lavest i Norden.

Figur 2. Utgifter til FoU som andel av BNP i de nordiske landene. 2012–2022. Prosent

Hva forsker vi på i Norge og hvem forsker?

Mye av FoU-aktiviteten i Norge skjer innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), medisin og helse samt energi. Andre store FoU-områder er bioteknologi, klima, miljø og hav.

I Norge har nesten 100 000 personer FoU som en del av arbeidshverdagen. Rundt 70 prosent er forskere/faglig personale og resten er teknisk/administrativt personale. Til sammen utfører de 54 000 årsverk til FoU, såkalte FoU-årsverk.

Totalt er rundt 40 prosent av personalet som arbeider med FoU kvinner. Kjønnsbalansen varierer med sektor, bransjer og fag. Andelen kvinner er lav i næringslivet, teknologiske fag og på høyere stillingsnivåer, mens det for eksempel innenfor medisin og helsefag er en lav andel menn.

SSB har detaljerte data om forskere i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i statistikken om Forskerpersonale.

Figur 3. Personale innenfor FoU etter stillingstype og sektor. 2022. Antall

Hvorfor har vi FoU?

FoU har som mål å bidra til økt verdiskaping og velferd. Det understreker regjeringen i sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning (regjeringen.no). FoU kan utvikle nye varer og tjenester, som igjen bidrar til vekst i markedet. Bedriftene har derfor en egeninteresse av å investere i FoU. Politikerne bruker ofte forskning som grunnlag for beslutninger. Forskning har derfor også en nøkkelrolle når det gjelder å løse store samfunnsoppgaver knyttet til for eksempel klima, miljø og helse.

FoU blir ofte kategorisert i ulike typer, fra nysgjerrighetsdrevet forskning til mer praktisk problemløsning:

  • grunnforskning (uten direkte anvendelsesmål)
  • anvendt forskning (rettet mot ulike mål og anvendelser)
  • utviklingsarbeid (aktivitet for å løse konkrete problemer ved prosesser og produkter).

Universitets- og høgskolesektoren har mest grunnforskning. Instituttsektoren utfører mest anvendt forskning og næringslivet står for mesteparten av utviklingsarbeidet. Se også boksen med OECDs definisjoner nederst.

Hvordan måler SSB FoU-ressursene i Norge?

SSB sender ut spørreskjema til enheter som kan ha FoU (bedrifter, forskningsinstitutter, helseforetak og læresteder). Her spør vi om hvor mange ansatte som deltar i FoU, hva aktiviteten koster (FoU-utgifter), hvem som finansierer FoU og hva det forskes på. SSB innhenter i tillegg en del administrative data. Til sammen gir dette god informasjon om norsk FoU.

SSB gjennomfører årlige undersøkelser i næringslivet og instituttsektoren, og annet hvert år i universiteter, høgskoler og helseforetak. FoU-statistikken har dermed flest detaljer for oddetallsår (2021, 2023, 2025 osv.).

Resultater fra FoU-statistikken finner du på SSBs nettsider om forskning og innovasjon, i tabeller og nyhetsartikler, samt i Forskningsrådets indikatorrapport om det norske forsknings- og innovasjonssystemet (forskningsradet.no).

Les mer om FoU i OECDs Frascati-manual og den norske oversettelsen av manualen (forskningsradet.no).

Forskning og eksperimentell utvikling (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn. FoU omfatter også nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap.

Det skilles mellom tre typer FoU:

Grunnforskning: Eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om grunnlaget for fenomener og observerbare fakta - uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning: Virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid (eksperimentell utvikling): Systematisk virksomhet der kunnskap fra forskning og praktisk erfaring brukes og som produserer ytterligere kunnskap med formål å utarbeide nye produkter og prosesser, eller som har som mål å forbedre eksisterende produkter og prosesser.

Definisjonene er nedfelt i den såkalte Frascati-manualen (OECD, 2015), som ble publisert første gang i 1963. Norge var tidlig involvert i dette arbeidet og har FoU-statistiske data fra 1960-tallet.

Frascati-manualen bruker begrepet «research and experimental development». I nordisk FoU-statistikk blir begrepet gjerne oversatt til «forskning og utvikling, eller "forskning og utviklingsarbeid» for å unngå å ekskludere enkelte fagområder.