Flere doktorgrader innenfor medisin og samfunnsvitenskap bidrar til rekordtall i 2024

Etter forrige toppår i 2020 har doktorgradstallene vært noe lavere de siste tre årene, hovedsakelig på grunn av færre disputaser innenfor medisin og helsefag. Men i 2024 øker antallet innenfor medisin og helsefag betydelig sammenlignet med året før (464 grader i 2023 og 550 grader i 2024). Antall avlagte doktorgrader innenfor samfunnsvitenskap har også en solid vekst. Til sammen sto de to fagområdene for 65 prosent av veksten fra 2023 til 2024, se figur 1. 

– Antall personer med avtaler om å ta en ph.d.-grad ved norske læresteder økte med over 20 prosent fra 2016 til 2022. Derfor er det naturlig at også antall ferdige kandidater øker, sier seniorrådgiver Bo Sarpebakken ved Statistisk sentralbyrå. – At økningen blir så stor fra et år til et annet kan være tilfeldig, men også ha sammenheng med en opphopning av kandidater som ble forsinket i doktorgradsarbeidet som følge av koronapandemien, fortsetter han. Se tidsserie over antall doktorgradsavtaler på Database for statistikk om høyere utdanning sine nettsider (hkdir.no).

Medisin og helsefag er fortsatt det klart største fagområde i 2024 (30 prosent), deretter følger samfunnsvitenskap (22 prosent), teknologi (19 prosent) og matematikk og naturvitenskap (18 prosent).

Matematikk og naturvitenskap er eneste fagområde med kjønnsbalanse

De siste ti årene har det vært omtrent like mange kvinner som menn blant de som avlegger en doktorgrad i Norge. I 2024 var 53 prosent av de nye doktorene kvinner. Figur 2 viser at kjønnsfordelingen er ulik mellom fagområdene.

Andelen kvinner blant doktorene innenfor matematikk og naturvitenskap (inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin) har ligget stabilt rundt 40 prosent i femten år, men de siste to årene har kvinneandelen økt betydelig. Matematikk og naturvitenskap er nå det eneste fagområde med kjønnsbalanseKjønnsbalanse defineres gjerne som en andel av hvert kjønn mellom 40 og 60 prosent.Lukk blant de nye doktorene, 47 prosent kvinner i 2024.

Som tidligere år er andelen kvinner høy blant doktorene innenfor medisin og helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora og kunstfag, mellom 63 og 65 prosent. Kjønnsfordelingen er motsatt innenfor teknologi, der kvinnene er i mindretall. De siste ti årene har andelen kvinnelige doktorer innenfor teknologi stort sett ligget på mellom 25 og 30 prosent, 27 prosent i 2024.

Stabil andel utenlandske statsborgere

Andelen utenlandske statsborgere blant de som avlegger en doktorgrad i Norge har vært stabil rundt 40 prosent de siste ti årene, se figur 3. I 2024 var andelen 42 prosent. Utenlandske statsborgere er i flertall blant de som avlegger en doktorgrad innenfor teknologi (65 prosent) og matematikk og naturvitenskap (58 prosent, inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin).

Flest utenlandske statsborgere fra Europa og Asia

Blant utenlandske statsborgere som avlegger en doktorgrad i Norge, er det flest personer fra Europa og Asia. Dette er også de regionene som har økt mest over tid. Se utviklingen i antall doktorgrader etter region for statsborgerskap i figur 4.

De største landene vises i tabell 1. Tyskland er det største enkeltlandet; 95 personer fra Tyskland avla en doktorgrad i Norge i 2024. Deretter følger Kina, Iran og India.