Forskerrekrutteringsmonitoren følger personer som tas opp på et doktorgradsprogram ved en norsk institusjon for høyere utdanning fra opptak til disputas og videre ut i arbeidslivet. Monitoren dekker perioden 2005-2023 og inkluderer variabler som lærested for doktorgrad, antall år fra opptak til disputas, fagområde for doktorgrad, statsborgerskap, arbeidssted og stilling. Du finner tabellene i statistikkbanken under Forskerpersonale.
Halvparten jobber i norsk akademia
Nær 20 000 av ph.d.-kandidatene som følges i forskerrekrutteringsmonitoren hadde disputert innen utgangen av 2023, og om lag halvparten av disse var tilsatt i norsk akademia i 2023. Akademia omfatter her universiteter og høgskoler, hvor 29 prosent av doktorene var tilsatt, instituttsektoren (10 %) og helseforetakene (9 %). 30 prosent av doktorene var sysselsatt i norsk næringsliv eller offentlig sektor, og her var flest i helsetjenester, undervisning og offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring, samt forskning og utviklingsarbeid. I alt 21 prosent av doktorene var ikke sysselsatt i Norge, og flertallet av disse har utvandret og jobber i utlandet.
– Mange av de ikke-norske ph.d.-kandidatene reiser hjem eller videre til stillinger i andre land etter at de har avlagt doktorgraden, sier seniorrådgiver Bo Sarpebakken ved seksjon for FoU, innovasjon og næringslivets utvikling i SSB.
Her kan du lese mer om avlagte doktorgrader i Norge.
Over halvparten av de ikke-norske doktorene jobber utenfor Norge
Av de nesten 20 000 ph.d.-kandidatene som hadde disputert var 70 prosent norske statsborgere og 30 prosent ikke-norske statsborgere. Figur 1 viser hvordan doktorene fordeler seg på sektorer i 2023, samt forskjellene mellom norske og ikke-norske doktorer. Blant de norske doktorene var 58 prosent tilsatt i norsk akademia i 2023, og 34 prosent var ved et universitet eller en høgskole. Totalt 35 prosent var sysselsatt i norsk næringsliv eller offentlig sektor, hvor flest var i helsetjenester og undervisning. For 7 prosent mangler opplysninger om sysselsetting i Norge. Over halvparten av de ikke-norske doktorene var ikke sysselsatt i Norge. Samlet var 28 prosent av de ikke-norske doktorene tilsatt i norsk akademia i 2023, hvorav de fleste ved universiteter og høgskoler (18 %), og færrest ved helseforetakene. 18 prosent var sysselsatt i norsk næringsliv og offentlig sektor og av disse var det flest innenfor undervisningsyrker.
Flest utenfor akademia er i teknologiske yrker
De to til tre første årene etter disputas går flest inn i stilling som forsker i norsk akademia, men mange har også en postdoktorstilling. Figur 2 viser hvilke yrker og stillinger de ferdige ph.d.-kandidatene har et gitt antall år etter at de har disputert. For tilsatte i norsk akademia hentes stillingsopplysninger fra SSBs Forskerpersonalregister, mens opplysninger om sysselsatte utenfor akademia hentes fra sysselsettingsdata. 10 til 11 år etter disputas er 25 prosent av doktorene enten førsteamanuensis eller professor ved et norsk universitet eller høgskole. Blant de som går til norsk næringsliv eller offentlig sektor finner vi den største gruppa innenfor teknologiske yrker, men det er også flere i medisinske og helserelaterte yrker og undervisningsyrker.
Overgangen fra doktorgradsutdanning til akademia sees som en kritisk overgang for de som ønsker en karriere i akademia. Vi ser at andelen av doktorene som har forlatt norsk akademia ligger rundt 50 prosent for alle årene, og de ferdige ph.d.-kandidatene ser ut til å forlate akademia kort tid etter at doktorgraden er ferdigstilt. Vi har kun opplysninger om yrke og stilling for de som er sysselsatt i Norge, men har inkludert de som ikke er sysselsatt i figur 2 for å vise at andelen som forlater norsk arbeidsliv er relativt stabil.
Du kan lese mer om mobilitet i norsk akademia i Indikatorraporten 2024, kapittel 3.1 (forskningsradet.no).
Forskerrekrutteringsmonitoren er utviklet i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges forskningsråd og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), med Kunnskapsdepartementet som observatør. Monitoren lages og publiseres årlig av SSB, og er under stadig utvikling. Grunnpopulasjonen består av personer som er tatt opp på doktorgradsutdanningen ved et norsk universitet eller en norsk høgskole fra og med 2005. Opplysninger om disse hentes fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Deretter kobles materialet til opplysninger om eventuell avlagt doktorgrad fra SSBs Doktorgradsregister og opplysninger om stilling ved universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter fra SSBs Forskerpersonalregister. Opplysninger om stilling utenfor institusjonene nevnt ovenfor, hentes fra SSBs system for persondata og sysselsettingsdata. Personer som avlegger graden dr. philos inngår ikke i populasjonen. De er ikke tatt opp på en doktorgradsutdanning, og får heller ingen formell veiledning eller annen støtte fra et lærested.
